Sakarja 11:1
Åpne dine porter, O Libanon, så ilden kan fortære dine sedertre.
Åpne dine porter, O Libanon, så ilden kan fortære dine sedertre.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne portene dine, Libanon, så ilden fortærer sedrene dine.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dørene dine, Libanon, så ilden kan innta dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne portene dine, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine porter, o Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Open your gates, O Lebanon, so that fire may consume your cedars.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Oplad dine Døre, o Libanon! at Ilden kan fortære dine Cedre.
Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Open your doors, O Lebanon, that the fire may devour your cedars.
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine seder.
Open{H6605} thy doors,{H1817} O Lebanon,{H3844} that the fire{H784} may devour{H398} thy cedars.{H730}
Open{H6605}{(H8798)} thy doors{H1817}, O Lebanon{H3844}, that the fire{H784} may devour{H398}{(H8799)} thy cedars{H730}.
Open thy dores (o Libanus) that the fyre maye consume thy Cedre trees.
Open thy doores, O Lebanon, and the fire shall deuoure thy cedars.
Open thy doores O Libanus, that ye fire may consume thy Cedar trees.
¶ Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Open your doors, Lebanon, That the fire may devour your cedars.
Open, O Lebanon, thy doors, And fire doth devour among thy cedars.
Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Let your doors be open, O Lebanon, so that fire may be burning among your cedars.
Open your doors, Lebanon, that the fire may devour your cedars.
The History and Future of Judah’s Wicked Kings Open your gates, Lebanon, so that the fire may consume your cedars.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Klag, furutrær; for sedertreet er falt; fordi de sterke er blitt ødelagt: klag, O dere eiker i Bashan; for skogen er knust.
3 Det er en stemme fra sørgende gjeter; for deres ære er ødelagt: en stemme av brøling fra unge løver; for stoltheten i Jordan er knust.
6 For slik sier Herren til kongens hus i Juda: Du er Gilead for meg, og toppen av Libanon; men jeg vil uten tvil gjøre deg til en ørken, og byer som ikke er bebodde.
7 Og jeg vil sende ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; de skal felle dine utvalgte sedertre, og kaste dem på bålet.
5 Herrens røst knuser sedertre; ja, Herren knuser cedrene i Libanon.
34 Og han skal kutte ned krattveksten i skogen med jern, og Libanon skal falle for en mektig makt.
8 Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
13 Og over alle cedrene i Libanon, som er høye, og over alle eikene i Bashan,
19 Å Herre, til deg vil jeg rope; for ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og flammen har brent opp alle trærne på markene.
9 Jorden sørger og visner; Libanon er skammet og hogd ned; Sjaron er som en ørken; og Basan og Karmel gir ikke lenger frukt.
24 Ved dine tjenere har du vanæret Herren, og du har sagt: Med mengden av mine hestekjøretøyer har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons sider; jeg vil hogge ned de høye sedertreet der, og de utvalgte grantrærne; jeg vil gå inn i høyden av hans grense og inn i Karmels skog.
23 Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
14 Som ilden brenner i skogen, og som flammen tenner fjellene,
10 Men jeg vil sende ild på muren av Tyrus, som skal fortære palassene der.
18 For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.
16 Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
17 For Herren over hærskarene, som plantet deg, har uttalt dom over deg, for ondskapen i huset Israel og huset Juda, som de har gjort mot seg selv for å provosere meg til vrede ved å ofre røkelse til Baal.
23 O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
16 Herrens trær er fulle av liv; sedertreene, som han har plantet,
9 Fjell, og alle bakker; fruktbare trær, og alle sedertre:
14 Og ild kom fra en av greinene hennes, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk stang som septer til å herske. Dette er en sørgesang, og skal være til sørgesang.
6 For en nasjon har steget opp mot mitt land, sterk og talløs, med tenner som en løve, og den har skarpe tenner som en stor løve.
7 Den har ødelagt min vinmark og barket mitt fikentre; den har gjort det helt bart og kastet det bort; greinene er blitt hvite.
11 For se, Herren befaler, og han vil ramme det store huset med ødeleggelser, og det lille huset med sprekker.
12 Hvorfor har du da brutt ned dens gjerder, slik at alle som går forbi plukker dens frukter?
13 Villsvinet fra skogen ødelegger den, og de ville dyrene på marken fortærer den.
15 Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og beskytt dere i min skygge; men hvis ikke, la ild komme ut fra tornbusken og fortære sedertre i Libanon.
15 Der skal ilden fortære deg; sverdet skal hugge deg ned og fortære deg som en larve; bli mange som gresshopper.
17 Bjelken i vårt hus er av sedertre, og våre takstoler er av furu.
16 Derfor skal Herren, hærens Herre, sende sult blant hans fete; og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av en ild.
17 Og lysene til Israel skal være som en ild, og hans Hellige som en flamme: og den skal brenne og fortære hans torner og hans tistler på en dag;
18 Og den skal fortære herligheten av hans skog og hans fruktbare marker; både kropp og sjel: de skal være som når en standardbærer svimer.
20 Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.
10 Murtsteinene har falt, men vi vil bygge igjen med hugde steiner; morbærtrærne er felte, men vi vil erstatte dem med sedertre.
47 Og si til sørskogen: Hør Herrens ord; Så sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre. Den flammende flammen skal ikke slukkes, og alle ansikt fra sør til nord skal bli brent i den.
3 Se, assyreren var som et sedertre fra Libanon, vakkert og med dyp skygge; han var høy av vekst, og toppen strakte seg høyt blant de tykkeste greinene.
6 Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
4 Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
11 Skam dere, å dere bønder; klag, å dere vinplukkere, over hvete og bygg; fordi innhøstingen har gått tapt.
10 Likevel skal den befestede byen stå forlatt, og boligene være øde, som en ødemark; der skal kalven beite, og der skal han ligge ned og fortære greinene.
11 Dere skal bære halm; dere skal bære strå; åndedraget deres, som ild, skal fortære dere.
11 Og angående Judas kongehus, si: Hør Herrens ord;
14 Men jeg vil straffe deg i samsvar med fruktene av dine gjerninger, sier Herren; jeg vil tenne en ild i skogen der, og den skal fortære alt som er rundt omkring.
17 Er det ikke ennå en svært kort tid, og Libanon skal bli til et fruktbart område, og det fruktbare området skal bli sett på som en skog?
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
12 Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
17 Frøene råtner under jorden, kornmagasinene ligger øde, låvene er ødelagt; for kornet har visnet.
10 Høydene var dekket med dens skygge, og dens grener var som de vakre sedertreene.
7 Løven har kommet opp fra sitt skjul, og ødeleggeren av nasjonene er på vei; han er gått ut for å gjøre landet ditt øde, og byene dine skal bli liggende i ruiner, uten beboere.
12 Men jeg vil sende ild over Teman, som skal fortære palassene i Bozrah.