Jesaja 33:11
Dere skal bære halm; dere skal bære strå; åndedraget deres, som ild, skal fortære dere.
Dere skal bære halm; dere skal bære strå; åndedraget deres, som ild, skal fortære dere.
Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.
Dere unnfanget halm og føder halmstrå; deres pust er en ild som skal fortære dere.
Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.
Dere skaper liv av halm og føder strå; ånden deres skal bli som en ild som fortærer dere.
Dere unnfanger halm og føder strå; deres pust skal som en ild fortære dere.
Dere bærer halm i mors liv og føder strå; deres ånd skal bli en ild som fortærer dere.
Dere blir gravide med halm og føder strå; deres ånd er en ild som vil fortære dere.
Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
Dere skal avle strå, dere skal bringe frem halm; deres ånde skal fortære dere som ild.
Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
Dere unnfanger halm og føder strå, deres ånd er en ild som vil fortære dere.
You conceive chaff, you give birth to stubble; your breath is a fire that will devour you.
Dere har blitt svangre med høy, skal føde strå. Deres ånde er en ild som skal fortære dere.
I skulle undfange Straa, føde Halm; eders Aand skal være en Ild, som skal fortære eder.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath, as fire, shall devour you.
Dere skal unnfange agner, dere skal føde halm: deres pust, som ild, skal fortære dere.
You conceive chaff, you bring forth stubble; your breath, as fire, will devour you.
Dere skal unnfang strå, dere skal føde halm: Deres pust er en ild som skal fortære dere.
Dere unnfanger agner, føder halm. Deres ånd vil bli fortært av ild.
Dere skal bli fylt av agner, og føde strå: deres ånd er en ild som skal fortære dere.
Dine planer vil være til ingen nytte, og deres effekt vil være ingenting: du vil bli brent opp av ildens pust fra meg.
Ye shal conceaue stubble, and beare strawe, & youre sprete shalbe the fyre, that it maye consume you:
Ye shall conceiue chaffe, and bring forth stubble: the fire of your breath shall deuoure you.
Ye shall conceaue stubble, and beare strawe: and your spirite shalbe the fire, that it may consume you.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath, [as] fire, shall devour you.
You shall conceive chaff, you shall bring forth stubble: your breath is a fire that shall devour you.
Ye conceive chaff, ye bear stubble, Your spirit! -- fire devoureth you.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath is a fire that shall devour you.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath is a fire that shall devour you.
Your designs will be without profit, and their effect will be nothing: you will be burned up by the fire of my breath.
You will conceive chaff. You will bring forth stubble. Your breath is a fire that will devour you.
You conceive straw, you give birth to chaff; your breath is a fire that destroys you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og folket skal være som brennende kalk; som torner i ild, skal de brenne.
14Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
14Derfor sier Herren over hærskarene, Fordi dere taler dette ordet, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og det skal fortære dem.
18For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.
15Der skal ilden fortære deg; sverdet skal hugge deg ned og fortære deg som en larve; bli mange som gresshopper.
3Derfor skal de bli som skyen om morgenen, som tidlig dugg som svinner bort, som halm som drives bort av vinden, og som røyken som stiger opp fra peisen.
24Derfor, som ilden fortærer avskjæret, så skal deres rot bli som forråtnelse, og deres blomstring skal sveve bort; fordi de har forkastet Herrens lov, og foraktet ordet fra den Hellige av Israel.
9Du skal gjøre dem til en brennende ovn i din vrede: HERREN skal fortære dem i sin vrede, og ilden skal fortære dem.
10Du skal ødelegge deres frukt fra jorden, og deres avkom fra menneskene.
21Ja, jeg vil samle dere, og blåse til dere i ilden av min vrede, og dere skal bli smeltet midt i den.
22Som sølv smeltes midt i smelteren, slik skal dere bli smeltet midt i den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utgytt min harme over dere.
14Som ilden brenner i skogen, og som flammen tenner fjellene,
11Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i de gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal legges ned i sorg.
31Jeg vil utgyte min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg i flammen av min harme, og overgi deg i hånden på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
32Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
18De er som halm for vinden, og som kaf som stormen blåser bort.
10For mens de er samlet som torner og berusede, skal de bli slukt som tørre strå.
1For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, alle som gjør ondt, skal bli som halm: og denne dagen skal brenne dem opp, sier Herren, så det ikke skal bli igjen verken rot eller grein.
14Men jeg vil straffe deg i samsvar med fruktene av dine gjerninger, sier Herren; jeg vil tenne en ild i skogen der, og den skal fortære alt som er rundt omkring.
30For dere skal bli som et eiketre hvis blader visner, og som en hage uten tilgang på vann.
31Og de sterke skal bli som tau, og den som lager det som en gnist, og de skal begge brenne sammen, og ingen skal kunne slokke dem.
27Se, Herrens navn kommer langt borte, brennende med hans vrede, og tyngden av det er stor; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.
28Og hans ånde, som en strømmende elv, skal nå ved halsen, for å sifle nasjonene med en sil av tomhet; og det skal være en bitt i kjevene til folket, som fører dem til feil.
14Og jeg vil føre deg bort med dine fiender inn i et ukjent land; for en ild er tent i min vrede, som skal brenne mot deg.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved mange lovløsheter; derfor vil jeg bringe ild fra deg, og den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser på deg.
5Videre skal mengden av dine fremmede være som støv, og flokken av de fryktede skal være som halm som blåser bort; ja, det skal skje plutselig.
24Ja, de skal ikke bli plantet; ja, de skal ikke bli sådd; ja, deres avkom skal ikke ta rot i jorden; og han skal også blåse på dem, og de skal visne, og stormen skal ta dem bort som agner.
8Det steg opp røk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør av ilden ble tent ved det.
17Hans kast er i hånden, og han vil grundig rense sin treskeplass og samle hvete til ladoren, men agnet skal han brenne med en ubrennbar ild.»
15For, se, Herren vil komme med ild, og med sine vogner som en stormvind, for å utøve sin vrede med styrke, og sin straff med flammer av ild.
16Derfor skal Herren, hærens Herre, sende sult blant hans fete; og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av en ild.
17Og lysene til Israel skal være som en ild, og hans Hellige som en flamme: og den skal brenne og fortære hans torner og hans tistler på en dag;
30Han skal ikke forlate mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og hans ånd skal forsvinne.
9Det steg opp røyk ut av hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; gløder ble tent av det.
16Den er brent med ild, den er kappet ned: de går til grunne ved din irettesettelse.
38Og dere skal forgå blant hedningene, og landet til fiendene deres skal ete dere opp.
6Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7Og jeg vil sette mitt ansikt imot dem; de skal gå ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem; og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg setter mitt ansikt imot dem.
21Hans pust setter kull i brann, og en flamme stiger opp fra munnen hans.
12Hans blåse er i hånden, og han skal grundig rense sitt kornlager og samle hveten sin i stabburet; men han skal brenne opp halmen med en ukvittelig ild.
9Ved Guds ånd går de til grunne; når han ånder ut, blir de fortært.
9Før grytene deres kjenner tornene, skal han fjerne dem som i en virvelvind, både levende og i sin vrede.
4Så ta dem igjen og kast dem i ilden for å brenne; for en ild skal bre seg over hele Israels hus.
24De skal bli brent av sult, og fortært av brennende hete, og av bitter ødeleggelse; jeg vil også sende dyrenes tenner over dem, med giften fra markens slanger.
4Og du skal miste arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene fiendene dine i et ukjent land: for dere har tent opp en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folk og til Jerusalem: En tørr vind fra fjellene i ørkenen fører mot mitt folk; den skal være en straff, ikke for å rense.
11Når greinene visner, skal de brytes av; kvinnene kommer og setter fyr på dem; for det er et folk uten forståelse: derfor vil han som skapte dem ikke føle medlidenhet med dem, og han som former dem, vil ikke vise dem nåde.
7For de har sådd vind, og de skal høste storm; den har ingen stilk, og knoppen gir ingen korn; hvis den gir, vil fremmede fortære det.
8De skal bli redde; angst og smerte skal gripe dem; de skal være i smerte som en kvinne som føder; de skal undre seg over hverandre; ansiktene deres skal flamme.
24Derfor vil jeg spre dem som halm som blåser bort med ørkenvinden.