2 Kongebok 18:20
Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord: 'Det trengs råd og makt til krig.' Men hvem stoler du på, siden du oppfordrer til opprør mot meg?
Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Du sier – det er bare tomme ord – at du har råd og styrke for krigen. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier bare ord, men råd og styrke for krig har du ikke. Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
You say—but they are only empty words—'I have counsel and strength for war.' Now, in whom do you trust that you have rebelled against me?
Du sier: De er bare tomme ord, råd og styrke for krig. Men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du siger, — dog det er ikkun Læbers Ord —(at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, at du er affalden fra mig?
Thou sayest, (but they are but vain words,) I have counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier at du har råd og styrke for krigen, men de er tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du gjør opprør mot meg?
You say (but they are only vain words) I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
Du sier (men det er tomme ord), at du har plan og styrke til krig. Men hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier (men det er tomme ord): 'Det er råd og styrke til krigen.' Hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
Thinkest thou, yt thou hast yet councell and power to fighte? Where vnto trustest thou then, that thou art fallen of fro me?
Thou thinkest, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre. On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou thinkest surely I haue eloquece, but counsell and strength are for the warre: On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou sayest, (but [they are but] vain words,) [I have] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
You say (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Thou hast said: Only a word of the lips! counsel and might `are' for battle; now, on whom hast thou trusted that thou hast rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), `There is' counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design, and strength for war, but these are only words. Now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
You say (but they are but vain words), 'There is counsel and strength for war.' Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på?
5Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
6Se, du stoler på denne ødelagte staven fra Egypt; hvis en mann støtter seg på den, vil den gå inn i hånden hans og stikke ham. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
7Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
8Så gi nå en garanti til min herre, kongen av Assyria, og jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.
9Hvordan skal du da kunne kjempe mot én av de minste av min herskers tjenere, og stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?
10Og er jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
19Og Rabshakeh sa til dem: Tal nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria, Hva er dette for en tillit du har?
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller skremte for Assyriens konge, eller for den store mengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er kjøttets arm; men hos oss er Herren vår Gud som vil hjelpe oss og kjempe våre strider. Og folket stole på ordene til Hiskia, kongen av Juda.
9Etter dette sendte Sennacherib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakish, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa,
10Slik sier Sennacherib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere holder ut under beleiringen av Jerusalem?
11La ikke Hiskia villede dere til å overgi dere, slik at dere må dø av sult og tørst, når han sier: "Herren vår Gud skal redde oss fra hånden til Assyriens konge?
9Og han hørte å si om Tirhakah, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å krige mot deg. Da sendte han bud til Hiskia og sa,
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg med ordene: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; skal du bli reddet?
21Se, du stoler på dette knuste sivet; selv Egypt, hvis en mann lener seg til det, vil det bryte av og skade hånden hans. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
22Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren, vår Gud: er ikke han, hvis høyder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe for dette alteret i Jerusalem?
23Nå ber jeg deg, gi meg garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da stå imot selv én av mine minste hærførere, og samtidig stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?
25Er jeg nå kommet uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
26Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
27Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
28Så sto Rabshakeh og ropte med høy røst på jødisk, og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han skal ikke være i stand til å redde dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: Herren skal virkelig redde oss, og denne byen skal ikke overgis i hånden på kongen av Assyria.
9Og da han fikk høre om Tirhakah, kongen av Etiopia, som hadde sagt: Se, han har kommet ut for å kjempe mot deg, sendte han bud igjen til Hiskia og sa:
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke Gud, som du stoler på, få deg til å tro at Jerusalem ikke skal overgis i hendene på kongen av Assyria.'
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; hva får deg til å tro at du vil bli reddet?
13Så sto Rabshakeh opp, og ropte med høy røst på jødisk språk, og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.
14Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han skal ikke kunne redde dere.
15La ikke Hiskia lure dere, og si: Herren vil helt sikkert redde oss; denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyria.
6Og Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, der tjenerne til kongen av Assyria har bespottet meg.
18Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?
21Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria:
6Og Jesaja sa til dem: 'Slik skal dere si til din herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, som kongens tjenere fra Assyria har bespottet.'
2De går ned til Egypt, men har ikke spurt meg; for å styrke seg i Faraos makt og stole på Egypts skygge!
17Vend ditt øre, O Herre, og hør; åpne øynene dine, O Herre, og se; hør alle ordene fra Sennacherib, som har sendt for å vanære den levende Gud.
18Sannelig, Herre, kongene av Assyria har lagt øde alle nasjoner og deres land,
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort dette, og ved min visdom; for jeg er klarsynt: Jeg har flyttet grensene, røvet deres skatter, og lagt dem under som en modig mann.
15Derfor, la ikke Hiskia forføre dere, eller overbevise dere om dette; tro ikke ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd, hvor mye mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd?
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å vanære den levende Gud, og vil svare på de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for de som er igjen.
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å bespotte den levende Gud; og han vil svare de ord Herren din Gud har hørt; derfor løft opp din bønn for dem som er igjen.
5Fordi Syria, Efraim, og sønnen av Remaliah har fått ondt råd mot deg, og sier,
16Og Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør, hva Herren har å si:
37Ja, du skal dra bort fra ham med hendene på hodet; for Herren har forkastet din tillit, og du skal ikke lykkes i det.
23Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
17Han skrev også brev for å latterliggjøre Herren Gud av Israel, og talte mot ham og sa: Slik som gudene i de nasjonene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Syria sluppet unna deg.