2 Krønikebok 7:3
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children{H1121} of Israel{H3478} looked{H7200} on, when the fire{H784} came down,{H3381} and the glory{H3519} of Jehovah{H3068} was upon the house;{H1004} and they bowed{H3766} themselves with their faces{H639} to the ground{H776} upon the pavement,{H7531} and worshipped,{H7812} and gave thanks{H3034} unto Jehovah,{H3068} [saying], For he is good;{H2896} for his lovingkindness{H2617} [endureth] for ever.{H5769}
And when all the children{H1121} of Israel{H3478} saw{H7200}{(H8802)} how the fire{H784} came down{H3381}{(H8800)}, and the glory{H3519} of the LORD{H3068} upon the house{H1004}, they bowed{H3766}{(H8799)} themselves with their faces{H639} to the ground{H776} upon the pavement{H7531}, and worshipped{H7812}{(H8691)}, and praised{H3034}{(H8687)} the LORD{H3068}, saying, For he is good{H2896}; for his mercy{H2617} endureth for ever{H5769}.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og de sang sammen, etter tur, i lovprisning og takk til Herren; fordi han er god, for hans miskunn varer evig mot Israel. Og hele folket ropte med stor røst når de priset Herren, fordi fundamentet for Herrens hus var lagt.
1 Da Salomo hadde avsluttet sin bønn, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene; og HERRENS herlighet fylte huset.
2 Og prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus, fordi HERRENS herlighet hadde fylt HERRENS hus.
13 Og det skjedde, da trompetene og sangerne var som én, for å lage én lyd som kunne høres i lovprisning og takksigelse til HERREN; og da de løftet stemmen med trompetene, cymbalene og musikkinstrumentene, og lovpriste HERREN, sa de: "For han er god; for hans miskunn varer evig:" da ble huset fylt med en sky, selv huset til HERREN;
14 Slik at prestene ikke kunne stå og tjene på grunn av skyen; for HERRENS herlighet hadde fylt Guds hus.
23 Og Moses og Aron gikk inn i tabernaklet for forsamlingen, og kom ut for å velsigne folket; og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
24 Og det kom en ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; da hele folket så det, ropte de og falt ned med ansiktet mot jorden.
4 Så ofret kongen og hele folket brennoffer til HERREN.
38 Da falt Herrens ild, fortærte brennoffret, veden, steinene, støvet, og slikket opp vannet som var i grøften.
39 Og da hele folket så det, falt de ned på sine ansikter og sa: Herren, han er Gud; Herren, han er Gud.
1 Å gi takk til HERREN, for han er god; hans miskunn varer evig.
3 Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i øynene på Israels barn.
1 Lov Herren! Gi takk til Herren, for han er god; hans nåde varer evig.
34 Å, takk Herren; for han er god; hans miskunn varer evig.
29 Gi takk til Herren; for han er god: for hans miskunn varer evig.
31 Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn, og at han hadde sett deres nød, bøyde de hodene og tilbad.
10 Det skjedde at da prestene kom ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus.
11 Slik at prestene ikke kunne stå og tjene, fordi skyen hadde fylt Herrens hus.
6 Og prestene gjorde tjeneste i sine embeter; levittene med musikkverktøyene for HERREN, som kong David hadde laget for å lovprise HERREN, fordi hans miskunn varer evig; da David lovpriste ved deres tjeneste; og prestene blåste i trompeter foran dem, og hele Israel sto.
7 Jeg vil nevne Herrens trofasthet og prise Herren for alt han har gitt oss, og for den store godheten mot Israels hus, som han har vist dem i sin barmhjertighet og sin rike kjærlighet.
29 Og da de hadde fullført ofringen, bøyde kongen og alle som var til stede sammen med ham seg ned og tilbad.
30 Dessuten befalte kong Hiskia og høvdingene levittene å synge lovsang til Herren med ordene fra David og fra Asaf, seeren. Og de sang lovsanger med glede, og de bøyde hodene og tilbad.
1 Gi takken til Herren; for han er god: for hans miskunn varer evig.
18 Og Josjafat bøyde hodet sitt til bakken; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
6 Himmelen proklamerer hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
1 Gi takk til Herren; for han er god: fordi hans miskunn varer evig.
2 La Israel nå si at hans miskunn varer evig.
3 La Aarons hus nå si at hans miskunn varer evig.
3 Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarers Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
6 Og Esra velsignet Herren, den store Gud. Og alle svarte, Amen, Amen, og løftet hendene sine; og de bøyd hodene sine og tilba Herren med ansiktene mot jorden.
3 Lov Herren; for Herren er god: syng lovsanger til hans navn; for det er behagelig.
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
2 For hans store barmhjertighet mot oss, og Herrens sannhet varer for alltid. Lovpris Herren.
36 Velsignet være Herren, Israels Gud, i all evighet. Og hele folket sa: Amen og priste Herren.
6 Moses og Aron gikk fra folkemengden til inngangen til tabernaklet, og de falt ned på sine ansikter; og Herrens herlighet viste seg for dem.
10 Men hele menigheten ønsket å kaste steiner på dem. Og Herrens herlighet viste seg i teltet for hele Israels barn.
11 Og førte ut Israel midt i dem; for hans miskunn varer evig:
14 Og sa: O Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden; du som holder fast ved pakten og viser nåde mot dine tjenere, som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
10 Og hele folket så den skyaktige søylen stå ved tabernaklets dør; og hele folket reiste seg og tilbad, hver mann ved sin teltåpning.
27 Ære og ære er i hans nærvær; styrke og glede er i hans helligdom.
2 Velsignet være Herrens navn nå og til evig tid.
3 Fra solens oppgang til solnedgang skal Herrens navn prises.
27 Så reiste prestene og levittene seg og velsignet folket; deres stemme ble hørt, og deres bønn kom opp til hans hellige bolig, til himmelen.
8 Og Moses skyndte seg, bøide sitt hode mot jorden, og tilbad.
5 Da sa levittene: Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabniah, Sherebiah, Hodijah, Shebaniah og Pethahiah: Stå opp og velsigne Herren deres Gud i all evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og pris.
27 Velsignet være Herren vår Guds fedre, som har lagt slike ting i kongens hjerte, for å utsmykke huset til Herren som er i Jerusalem:
20 Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen.
3 Hans verk er ære og herlighet; hans rettferdighet varer for alltid.
10 Og de så Israels Gud; og det var som om det var et dekket gulv av safirstein under føttene Hans, og som himmelens kropp i sin klarhet.