11Så kom Jehu ut til sine herres tjenere. En av dem spurte ham: "Er alt vel? Hvorfor kom denne mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner mannen og hva han talte."
12De sa: "Det er falskt; fortell oss nå." Han svarte: "Han sa til meg: Slik sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel."
13Da skyndte de seg og tok hver sin kappe, og la den under ham på toppen av trappen, og blåste i trompeter og sa: "Jehu er konge!"
14Så konspirerte Jehu, sønn av Jehosjafat, sønn av Nimshi, mot Joram. (Nå hadde Joram holdt Ramoth-Gilead sammen med hele Israel på grunn av Hazael, konge av Syria.)
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli helbredet i Jezreel for de sår som syrerne hadde påført ham under kampen mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Hvis dette er deres hensikt, la ingen gå ut eller slippe unna byen for å fortelle det i Jezreel."
16Så Jehu tok plass i en vogn og dro til Jezreel, for Joram lå der. Og Ahaziah, kongen av Juda, var kommet for å se Joram.
17En vaktmann sto på tårnet i Jezreel og så Jehus følge komme, og sa: "Jeg ser en gruppe." Joram sa: "Ta en hestemann og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?"
18Så reiste en hestemann for å møte ham og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom deg bort fra meg."
19Så sendte han ut en annen hestemann som kom til dem og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom deg bort fra meg."
20Vaktmannen rapporterte: "Han kom til dem, men han kommer ikke tilbake; og kjøringen er som kjøringen til Jehu, sønn av Nimshi, for han kjører som en rasende."
21Da sa Joram: "Gjør klar!" Vognen hans ble forberedt. Joram, kongen av Israel, og Ahaziah, kongen av Juda, dro ut, hver i sin vogn, og møtte Jehu i Naboths område i Jezreel.