2 Kongebok 10:4
Men de var svært redde og sa: Se, to konger sto ikke imot ham; hvordan kan vi da stå imot ham?
Men de var svært redde og sa: Se, to konger sto ikke imot ham; hvordan kan vi da stå imot ham?
Men de ble svært redde og sa: Se, to konger klarte ikke å holde stand mot ham; hvordan skulle da vi kunne stå imot?
Da ble de svært, svært redde og sa: Se, to konger holdt ikke stand for ham; hvordan skulle vi da kunne holde stand?
Da ble de svært redde og sa: Se, to konger maktet ikke å stå seg mot ham; hvordan skulle vi da kunne stå oss?
Men de ble veldig redde og sa: 'Se, to konger klarte ikke å stå imot ham, hvordan kan vi da klare oss mot ham?'
Men de ble veldig redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå foran ham; hvordan skal vi kunne stå?»
Men de ble veldig redde og sa: Se, de to kongene holdt ikke stand mot ham; hvordan skal vi da klare det?
Men de ble svært redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå imot ham. Hvordan kan vi da stå?»
Men de ble svært redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå imot?
Men de ble svært redde og sa: «Se, for ham sto ikke engang to konger; hvordan skal vi da klare oss?»
Men de ble svært redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå imot?
Men de ble svært redde og sa: «Se, selv to konger kunne ikke stå imot ham. Hvordan skal da vi klare det?»
But they were extremely afraid and said, "Look, two kings could not stand against him, so how can we stand?"
Men de ble svært redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå imot ham, hvordan kan vi da stå imot?»
Men de frygtede saare meget og sagde: See, de to Konger bestode ikke for hans Ansigt, hvorledes ville vi da bestaae?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, two kings stood not before him: how then shall we stand?
Men de ble veldig redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal vi da kunne stå imot?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, two kings did not stand before him: how then shall we stand?
Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham, hvordan skal da vi kunne stå imot?
Men de fryktet veldig og sa: ‘Se, de to kongene sto ikke imot ham, hvordan kan vi da stå imot?’
Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå?
Men de ble grepet av frykt og sa: De to kongene har falt for ham; hvordan kan vi da motstå ham?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, the two kings stood not before him: how then shall we stand?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, two kings stood not before him: how then shall we stand?
Neuertheles they were sore afrayed, and sayde: Beholde, two kynges were not able to stonde before him, how wyl we then endure?
But they were exceedingly afraid, and saide, Behold two Kings coulde not stande before him, how shall we then stand?
But they were exceedingly afrayde, & sayde: See, two kinges were not able to stande before him: howe shall we then be able to stande?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, two kings stood not before him: how then shall we stand?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, the two kings didn't stand before him: how then shall we stand?
And they fear very greatly, and say, `Lo, the two kings have not stood before him, and how do we stand -- we?'
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, the two kings stood not before him: how then shall we stand?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, the two kings stood not before him: how then shall we stand?
But they were full of fear, and said, The two kings have gone down before him: how may we keep our place?
But they were exceedingly afraid, and said, "Behold, the two kings didn't stand before him! How then shall we stand?"
They were absolutely terrified and said,“Look, two kings could not stop him! How can we?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Den som var ansvarlig for huset, den som var over byen, de eldste og de som tok seg av barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du ber oss om; vi vil ikke utnevne en konge; gjør hva som er godt i dine øyne.
6Da skrev han et nytt brev og sa: Hvis dere tilhører meg og vil høre min stemme, ta hodene til kongens sønner og kom til meg i Jezreel innen denne tiden. Nå var kongens sønner, sytti menn, sammen med de ledende mennene i byen som hadde passet på dem.
2Når dette brevet kommer til dere, og kongens sønner er hos dere, med vogner, hester, en befestet by og våpen,
3Se etter den beste av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for din herres hus.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli helbredet i Jezreel for de sår som syrerne hadde påført ham under kampen mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Hvis dette er deres hensikt, la ingen gå ut eller slippe unna byen for å fortelle det i Jezreel."
16Så Jehu tok plass i en vogn og dro til Jezreel, for Joram lå der. Og Ahaziah, kongen av Juda, var kommet for å se Joram.
17En vaktmann sto på tårnet i Jezreel og så Jehus følge komme, og sa: "Jeg ser en gruppe." Joram sa: "Ta en hestemann og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?"
18Så reiste en hestemann for å møte ham og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom deg bort fra meg."
19Så sendte han ut en annen hestemann som kom til dem og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom deg bort fra meg."
20Vaktmannen rapporterte: "Han kom til dem, men han kommer ikke tilbake; og kjøringen er som kjøringen til Jehu, sønn av Nimshi, for han kjører som en rasende."
21Da sa Joram: "Gjør klar!" Vognen hans ble forberedt. Joram, kongen av Israel, og Ahaziah, kongen av Juda, dro ut, hver i sin vogn, og møtte Jehu i Naboths område i Jezreel.
5Og da han kom dit, så han at offiserene i hæren satt der. Han sa: "Jeg har et ærend til deg, o kaptein." Jehu spurte: "Til hvilken av oss alle?" "Til deg, o kaptein," svarte han.
13Møtte Jehu brødrene til Ahazia, kongen av Juda, og sa: Hvem er dere? Og de svarte: Vi er brødrene til Ahazia; og vi går ned for å se til kongens og dronningens barn.
14Og han sa: Ta dem levende. De tok dem levende og drepte dem ved kappeklippestedet, 42 menn; han etterlot ingen av dem.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Gud; hva kan en konge i realiteten gjøre for oss?
14Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
32Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: "Hvem er på min side? Hvem?" Og to eller tre av kammertjenerne så ut mot ham.
11Så kom Jehu ut til sine herres tjenere. En av dem spurte ham: "Er alt vel? Hvorfor kom denne mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner mannen og hva han talte."
12De sa: "Det er falskt; fortell oss nå." Han svarte: "Han sa til meg: Slik sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel."
13Da skyndte de seg og tok hver sin kappe, og la den under ham på toppen av trappen, og blåste i trompeter og sa: "Jehu er konge!"
10Og frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landet rundt Juda, slik at de ikke gikk til krig mot Jehosjafat.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Jehosjafat, sønn av Nimshi. Gå inn til ham og få ham til å reise seg fra sitt selskap, og før ham inn i et indre rom.
24Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
27Men da Ahaziah, kongen av Juda, så dette, flyktet han den veien gjennom hagen. Jehu forfulgte ham og sa: "Slå ham også ned i vognen!" De gjorde det mens de gikk oppover mot Gur, som ligger ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
23Så gikk Jehu og Jehonadab, Rechabs sønn, inn i Baals hus, og sa til de som tilber Baal: Søk og se at det ikke er noen av Herrens tjenere her, men bare tilbedere av Baal.
24Da de gikk inn for å ofre offergaver og brennoffer, satte Jehu opp åtti menn utenfor og sa: Hvis noen av de mennene jeg har brakt inn til dere forsømmer, skal hans liv være for livet deres.
25Så snart han hadde gjort ferdig brennofferet, sa Jehu til vaktene og kapteinene: Gå inn og drep dem; la ingen slippe unna. De drepte dem med sverdet, og både vaktene og kapteinene kastet dem ut og gikk til Baals hus.
15Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
15Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
8Og Herren sa til Josva: "Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ikke en mann av dem skal stå foran deg."
9Om morgenen gikk han ut, stod og sa til folket: Dere er rettferdige; jeg konspirerte mot min herre, og drepte ham; men hvem drepte alle disse?
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
16Og da de hadde hørt alle disse ordene, ble de redde for hverandre og sa til Baruch: Vi vil helt sikkert informere kongen om alle disse ordene.
8Og det skjedde at da Jehu utførte dom over Ahab-huset, fant han fyrstene i Juda og sønnene av Ahaziahs brødre som hadde tjent Ahaziah, og han drepte dem.
30Og Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort godt i å utføre det som er rett i mine øyne og har gjort mot huset til Ahab i samsvar med alt som var i mitt hjerte, så skal dine barn av den fjerde generasjon sitte på Israels trone.
31Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
32Da kapteinene over vognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
12Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
25Og Josva sa til dem: "Frykt ikke, vær ikke redde, vær sterke og modige: for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot."
15Og Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
10Og kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sin kappe, i et rom ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
17Dere trenger ikke å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse komme til dere, O Juda og Jerusalem! Vær ikke redd og motløse; i morgen skal dere gå ut mot dem; for Herren er med dere.»
32Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt med ham; og kongen sendte en mann foran seg; men før budbringeren kom, sa han til de eldste: "Ser dere hvordan denne sønnen av en morder har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, så lukk døren bak ham, for hører du ikke lyden av hans herres føtter bak ham?"
5Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.