2 Kongebok 6:15
Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
When the servant of the man of God got up early the next morning and went out, he saw an army with horses and chariots surrounding the city. He said, "Oh no, my master! What shall we do?"
Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
Og den Guds Mands Tjener stod aarle op at gjøre sig rede og gik ud, og see, da havde en Hær omringet Staden med Heste og Vogne; da sagde hans Dreng til ham: Ak, min Herre! hvorledes skulle vi gjøre det?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp og gikk ut, så han at en stor hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
And when the servant of the man of God arose early, and went out, behold, an army surrounded the city with horses and chariots. And his servant said to him, Alas, my master! what shall we do?
Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
Morgenen etter gikk Guds manns tjener ut, og han så en hær med hester og vogner som omringet byen. Og tjeneren sa: Min herre, hva skal vi gjøre?
And the mynister of the ma of God arose early to get him vp. And as he wete forth, beholde, there laye an hoost of men aboute ye cite with horses and charettes. Then saide his childe vnto him: Alas syr, how wyll we now do?
And when the seruant of the man of God arose earely to goe out, beholde, an hoste compassed the citie with horses and charets. Then his seruant sayde vnto him, Alas master, howe shall we doe?
And when the seruaunt of the man of God rose vp early to go out: beholde, there was an hoast rounde about the towne with horses & charets: And his seruaunt sayde vnto him, Alas maister, what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
When the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. His servant said to him, Alas, my master! how shall we do?
And the servant of the man of God riseth early, and goeth out, and lo, a force is surrounding the city, and horse and chariot, and his young man saith unto him, `Alas! my lord, how do we do?'
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Now the servant of the man of God, having got up early and gone out, saw an army with horses and carriages of war all round the town. And the servant said to him, O my master, what are we to do?
When the servant of the man of God had risen early, and gone out, behold, an army with horses and chariots was around the city. His servant said to him, "Alas, my master! What shall we do?"
The prophet’s attendant got up early in the morning. When he went outside there was an army surrounding the city, along with horses and chariots. He said to Elisha,“Oh no, my master! What will we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
12Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."
13Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."
14Derfor sendte han dit hester, vogner og en stor hær; og de kom om natten og omringet byen.
16Og han svarte: "Frykt ikke, for de som er med oss, er flere enn de som er med dem."
17Og Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Og Herren åpnet øynene til den unge mannen; og han så; og, se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisja.
18Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
19Og Elisja sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen; følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker." Men han ledet dem til Samaria.
20Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.
21Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
10Så de kom og ropte til portneren i byen; og de fortalte ham, og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ikke en menneskestemme, men hester og esler bundet, og teltene sto som de var.
11Og han ropte til portnerne; og de fortalte det til kongens hus som var innenfor.
12Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
13Og en av hans tjenere svarte og sa: La noen ta, jeg ber deg, fem av hestene som er igjen, som er tilbake i byen, (se, de er som hele mengden av Israel som er igjen: se, jeg sier, de er som hele mengden av israelittene som har blitt fortært:) og la oss sende og se.
14De tok derfor to hestevogner; og kongen sendte etter syrernes leir og sa: Gå og se.
4Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.
5Så de reiste seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til leirens ytterste del, var det ingen der.
6For Herren hadde fått syrerne til å høre lyden av vogner og hester, ja, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, kongen av Israel har hyrt hetittenes og egypternes konger mot oss.
7Derfor sprang de opp og flyktet i skumringen og lot teltene, hestene og eslene stå, og flyktet for livet.
8Så kriget kongen av Syria mot Israel og sa til sine tjenere: "På dette stedet skal min leir være."
9Og Guds profet sendte bud til Israels konge og sa: "Vær forsiktig så du ikke passerer dette stedet; for der er syrerne kommet ned."
1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og det var tretti og to konger med ham, og hester, og vogner: og han dro opp og beleiret Samaria og kriget mot den.
30Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
31Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
9Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stod ved døren til huset til Elisa.
24Og det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
23Kongens tjenere fra Syria sa til ham: Deres guder er gudene i fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi bli sterkere enn dem.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: "O konge, la ikke Israels hær dra med deg; for Herren er ikke med Israel, det vil si med alle Efraims barn."
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
7Og det vil skje at dalene dine skal være fulle av stridsvogner, og rytterne skal samle seg ved porten.
24Hvordan kan du da stå imot selv én av mine minste hærførere, og samtidig stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?
13Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
5Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6(De vil komme ut etter oss) til vi har fått dem bort fra byen; for de vil si: De flykter for oss, som første gang; derfor vil vi flykte for dem.
25Gå ikke ut i feltet, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på hver side.
1Når du går ut i krig mot fiendene dine, og ser hester, vogner og et folk som er flere enn deg, vær ikke redd; for Herren din Gud er med deg, han som førte deg ut av Egypt.
10På grunn av mengden av hestene hans skal støvet dekke deg; murene dine skal skjelve ved lyden av rytterne, hjulene og vognene, når han går inn i portene dine, slik menn går inn i en by som er blitt brutt.
26Og han sa til ham: «Fulgte ikke mitt hjerte med deg, da mannen snudde seg fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å motta penger og klær, olivenlunder og vingårder, samt menn og kvinner til arbeid?»
16Og de sa til ham: «Se nå, det er femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og søke din herre; kanskje Herren har tatt ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende.»
9Hvordan skal du da kunne kjempe mot én av de minste av min herskers tjenere, og stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?
32Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt med ham; og kongen sendte en mann foran seg; men før budbringeren kom, sa han til de eldste: "Ser dere hvordan denne sønnen av en morder har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, så lukk døren bak ham, for hører du ikke lyden av hans herres føtter bak ham?"
19Så kom de unge mennene fra prinsene av provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
28Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
13Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
15Og Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
2Og syrianerne hadde gått ut i grupper og ført bort en liten jente fra landet Israel; og hun tjente hos Naamn's hustru.
14Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.