2 Kongebok 13:23
Og Herren var nådig mot dem og hadde medfølelse med dem og så til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem og kastet dem ikke bort fra sitt ansikt ennå.
Og Herren var nådig mot dem og hadde medfølelse med dem og så til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem og kastet dem ikke bort fra sitt ansikt ennå.
Men HERREN var nådig mot dem, han forbarmet seg over dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke ødelegge dem og ville ennå ikke kaste dem bort fra sitt ansikt.
Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem; han vendte seg til dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.
Men Herren viste dem nåde og forbarmet seg over dem og vendte seg til dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.
Men Herren viste dem nåde og barmhjertighet og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt til nå.
Og Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og vendte seg til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak, og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, ei heller kaste dem bort fra sitt åsyn enda.
Men Herren var nådig mot dem og barmhjertig, og vendte seg mot dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt inntil nå.
Men Herren viste nåde mot dem og hadde medfølelse med dem, og Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem fra sitt åsyn til nå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.
Og Herren viste dem nåde, medlidenhet og respekt på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem ut av sin nærhet ennå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller forkaste dem fra sitt åsyn hittil.
But the LORD was gracious to them and had compassion and showed concern for them because of His covenant with Abraham, Isaac, and Jacob. To this day He has been unwilling to destroy them or banish them from His presence.
Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem på grunn av Sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt åsyn til nå.
Men Herren var dem naadig og forbarmede sig over dem, og vendte sig til dem for sin Pagts Skyld med Abraham, Isak og Jakob, og vilde ikke fordærve dem, og bortkastede dem ikke fra sit Ansigt indtil nu.
And the LORD was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og aktet på dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt ennå.
The LORD was gracious to them, had compassion on them, and had regard for them because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob; and he would not destroy them, nor cast them from his presence as yet.
Men Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og hadde respekt for dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, heller ikke kastet han dem fra sitt ansikt ennå.
Men Herren viste nåde og medlidenhet mot dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller drive dem bort fra sitt ansikt ennå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og holdt fast ved dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem, heller ikke nå fjerne dem fra sin nærhet.
Men Herren var nådig mot dem og hadde medlidenhet med dem, og tok seg av dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke utrydde dem eller sende dem bort fra sin åsyn til nå.
But the LORDE was gracious vnto them, and had mercy vpon them, and turned him to them for his couenauntes sake, with Abraham, Isaac and Iacob, and wolde not destroye the nether dyd he cast them out from his presence vnto this houre.
Therefore the Lorde had mercy on them & pitied them, & had respect vnto them because of his couenant with Abraham, Izhak, and Iaakob, and would not destroy them, neither cast he them from him as yet.
And the Lorde had mercie on them, and pitied them, and had respect vnto them, because of his appoyntment made with Abraham, Isahac, and Iacob, and would not destroy them, neither cast he them from him as yet.
And the LORD was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But Yahweh was gracious to them, and had compassion on them, and had respect to them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
and Jehovah doth favour them, and pity them, and turn unto them, for the sake of His covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and hath not been willing to destroy them, nor to cast them from His presence as yet.
But Jehovah was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But Jehovah was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But the Lord was kind to them and had pity on them, caring for them, because of his agreement with Abraham, Isaac, and Jacob; he would not put them to destruction or send them away from before his face till now.
But Yahweh was gracious to them, and had compassion on them, and had respect to them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But the LORD had mercy on them and felt pity for them. He extended his favor to them because of the promise he had made to Abraham, Isaac, and Jacob. He has been unwilling to destroy them or remove them from his presence to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte synderne til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde; han snudde ikke bort fra dem.
3Og Herrens vrede ble tent mot Israel, og han overgav dem i hånden på Hazael, kongen av Syria, og i hånden på Benhadad, sønn av Hazael, hele deres dager.
4Og Jehoahaz ba til Herren, og Herren hørte på ham: for han så undertrykkelsen av Israel, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
5(Og Herren ga Israel en frelser, så de frigjorde seg fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine, som før.)
26For Herren så Israels lidelse, at den var veldig hard; det var ingen som var fanget, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
27Og Herren sa ikke at han ville utslette navnet Israel fra under himmelen; men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
22Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel i alle dagene til Jehoahaz.
31Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
38Men han, som hadde medfølelse, tilgav deres synder og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, så han ikke tent hele sin harme.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt syne, slik han hadde sagt ved alle sine profeter; så ble Israel ført bort fra sitt eget land til Assyria, og er det fortsatt i dag.
44Og likevel, for alt dette, når de er i fiendens land, vil jeg ikke forkaste dem, heller ikke vil jeg avsky dem for å ødelegge dem helt, og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren, deres Gud.
45Men jeg vil for deres sakes huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av Egypts land for øynene på hedningene, for at jeg kunne være deres Gud; jeg er Herren.
24Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
25Og Gud så til israelittene og hadde omsorg for dem.
23Ved slutten av året kom syriernes hær opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem, ødela alle prinsene av folket, og sendte alt byttet til kongen av Damaskus.
24Armyet fra Syria kom med et lite antall mennesker, og Herren overga en stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Dermed ble det utført dom mot Joash.
45Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet, eller deres ondskap, eller deres synd.
17La ikke noe forbannet bli værende i din hånd, så Herren kan vende bort fra sin brennende vrede, vise deg barmhjertighet, og gjøre deg tallrik, slik han har lovet fedrene deres.
24Så døde Hazael, kongen av Syria; og Benhadad, hans sønn, regjerte i hans sted.
26Da vil jeg kaste bort Jakobs ætt og David, min tjener, slik at jeg ikke vil ta noen av hans etterkommere til ledere over Abrahams, Isaks, og Jakobs etterkommere; for jeg vil føre deres fangenskap tilbake og vise dem barmhjertighet.
9Dere som vender om til Herren, vil oppleve barmhjertighet hos de som har ført dere i fangenskap, slik at dere kan vende tilbake til dette landet; for Herren deres Gud er nådig og barmhjertig og vil ikke dra sitt ansikt bort fra dere hvis dere kommer til ham.
6Og jeg vil styrke huset til Juda, og jeg vil frelse huset til Josef, og jeg vil hente dem tilbake for å gjenopprette dem; for jeg har medfølelse med dem; de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil høre dem.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
27Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
28Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.
19Likevel ville Herren ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han lovet å gi ham alltid et lys i mørket, og til hans barn.
31(For Herren deres Gud er en barmhjertig Gud;) han vil ikke forlate dere, heller ikke ødelegge dere, eller glemme pakten med deres fedre som han sverget til dem.
1For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil ennå velge Israel og sette dem i sitt eget land. Og fremmede skal bli knyttet til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.
17Likevel skånet jeg dem fra å bli utslettet, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
7Og da HERREN så at de ydmyket seg, kom HERRENS ord til Shemaiah og sa: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem noe frelse; og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Shishaks hånd.
26Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
5For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.
7For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.
7Han etterlot ikke Jehoahaz annet av folket enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotfolk; for kongen av Syria hadde ødelagt dem, og gjort dem som støv etter tresking.
8Nå er det ikke skrevet om resten av gjerningene til Jehoahaz, og alt han gjorde, og hans styrke, i boken om krønikene til Israels konger?
7Likevel ville ikke Herren ødelegge huset til David, på grunn av den pakt han hadde inngått med David, og hans løfte om å gi et lys til ham og hans sønner for alltid.
35De viste heller ikke godhet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideon, etter all den godhet han hadde vist mot Israel.
8Jeg vil ikke mer ta Israels fot bort fra det landet som jeg har gitt til deres fedre; så de skal være nøye med å gjøre alt som jeg har befalt dem, i henhold til hele loven, og forskriftene og vedtektene som Moses har gitt.
12Og jeg vil vise dere barmhjertighet, så han kan vise dere barmhjertighet og føre dere tilbake til deres eget land.
15Og Herren, deres fars Gud, sendte budbringere til dem, og steg opp tidlig og sendte; fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
20Og Herren avviste alt Israels avkom og plaget dem; han overgav dem til plyndringsmenn inntil han hadde kastet dem ut av sitt syne.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."
21Men jeg hadde medlidenhet med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant hedningene, dit de dro.
17De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.
32I de dager begynte Herren å svekke Israel, og Hazael slo dem i alle Israels kyster;
8Se, Herrens øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil ødelegge det fra jordens overflate; men jeg vil ikke helt ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
25Derfor sier Herren Gud; Nå vil jeg bringe tilbake fangenskapet til Jakob, og ha medfølelse med hele Israels hus, og vil være ivrig for mitt hellige navn.
8Verken vil jeg la Israels føtter flytte mer ut av det landet som jeg ga deres fedre; bare hvis de vil passe på å gjøre alt det som jeg har befalt dem, og etter loven som min tjener Moses befalte dem.
12Og da han ydmyket seg, snudde HERREN sin vrede bort fra ham, så han ikke ville ødelegge ham helt; og også i Juda gikk tingene bra.