Nehemja 9:27
Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.
Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.
Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.
Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd.
Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.
So You handed them over to their enemies, who oppressed them. But in their time of distress, they cried out to You, and You heard from heaven. In Your great mercy, You gave them deliverers, who rescued them from the hand of their enemies.
Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor gav du dem i deres Fjenders Haand, og de trengte dem; men der de raabte til dig i deres Trængsels Tid, da hørte du af Himmelen, og efter dine mange Barmhjertigheder gav du dem Frelsere, og de frelste dem af deres Fjenders Haand.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their emies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their emies.
Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Therefore You delivered them into the hand of their enemies, who oppressed them. And in the time of their trouble, when they cried to You, You heard from heaven; and according to Your manifold mercies, You gave them deliverers who saved them from the hand of their enemies.
Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Therfore gauest thou them ouer in to the hade of their enemies that vexed them. And in ye tyme of their trouble they cried vnto the, and thou hardest them from heauen: and thorow thy greate mercy thou gauest them sauiours, which helped the out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliueredst them into the hande of their enemies that vexed them: yet in the time of their affliction, when they cryed vnto thee, thou heardest them from the heauen, & through thy great mercies thou gauest them sauiours, who saued them out of the hande of their aduersaries.
Therefore thou gauest them ouer into the hand of their enemies that vexed them: And in the time of their trouble whe they cryed vnto thee thou heardest them from heauen, and through thy great mercie thou gauest them sauiours which helped them out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
and Thou givest them into the hand of their adversaries, and they distress them, and in the time of their distress they cry unto Thee, and Thou, from the heavens, dost hear, and, according to Thine abundant mercies, dost give to them saviours, and they save them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
And so you gave them up into the hands of their haters who were cruel to them: and in the time of their trouble, when they made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; and in your great mercy gave them saviours, who made them free from the hands of their haters.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them. In the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who oppressed them. But in the time of their distress they called to you, and you heard from heaven. In your abundant compassion you provided them with deliverers to rescue them from their adversaries.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.
29Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
30Likevel holdt du tålmodig ut med dem i mange år, og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter; likevel ville de ikke høre; derfor gav du dem i hendene på folkene i landene.
31Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
13Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelset dem fra sine trengsler.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var han med dommeren og reddet dem ut av hendene på sine fiender i dommerens dager; for Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.
6Da ropte de til HERREN i sin nød, og han reddet dem fra sine trengsler.
19Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem fra sine trengsler.
17De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.
41Og han ga dem i hendene på hedningene; og de som hatet dem hersket over dem.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble brakt under deres makt.
43Mange ganger frelste han dem; men de provoserte ham med sitt råd, og ble ydmyket for sin urett.
44Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop.
45Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter.
46Han fikk også samfunnet til å vise medfølelse mot dem som bar dem bort som fanger.
13Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
10Og han frelste dem fra den som hatet dem, og kjøpte dem fri fra fiendens hånd.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet bort din lov, og drepte dine profeter som forkynte mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de provoserte deg sterkt.
12Også sidonerne, og amalekittene, og maonittene undertrykte dere; og dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.
13Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder. Derfor vil jeg ikke redde dere mer.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i deres nød.
9Og da de glemte Herren sin Gud, overga han dem til Sisera, hærføreren for Hatzor, og til filisterne, og til kongen av Moab, og de kjempet mot dem.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og tjent Baal og Astarte; men nå, frigjør oss fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og frelste dere fra fiendenes hånd på hver side, og dere bodde trygt.
35De har ikke tjent deg i sitt rike, og i din store godhet, som du ga dem, og i landet som var stort og frodig, ei heller har de ventet fra sine onde gjerninger.
7Vis din vidunderlige kjærlighet, du som redder dem som setter sin lit til deg fra dem som reiser seg mot dem.
37Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
19Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
20Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst.
16Likevel reiste Herren opp dommere, som frelste dem ut av hendene på dem som plyndret dem.
9Og jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere, og drev dem bort for deres ansikt, og ga dere deres land.
4Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du frelste dem.
16Herre, i nød har de besøkt deg; de ba når din straff var over dem.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.
41De ropte, men det var ingen som frelste dem; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
23Og deres barn gjorde du tallrike som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre, at de skulle gå inn og eie det.
5(Og Herren ga Israel en frelser, så de frigjorde seg fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine, som før.)
8Tjenere hersker over oss; ingen kan befri oss fra deres makt.
9Og du så våre forfedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
28Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
3For de fikk ikke landet i eie ved sitt eget sverd, verken reddet de seg med sin egen arm: men din høyre hånd, og din arm, og lyset fra ditt ansikt, fordi du viste dem favor.
50Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og all deres overtramp hvorved de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse for dem som førte dem bort til fangenskap, så de kan ha medfølelse med dem:
39Så hør fra himmelen, selv fra din bolig, deres bønn og deres bønner, oppretthold deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
13Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
14Herrens vrede blusset opp mot Israel, og han overgav dem til plyndrere som herjet dem. Han solgte dem til fiendene rundt, så de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
15Og Herren, deres fars Gud, sendte budbringere til dem, og steg opp tidlig og sendte; fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
15Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.
39Men Herren, deres Gud, skal dere frykte; han skal utfri dere fra hånden på alle deres fiender.