Jesaja 26:16
Herre, i nød har de besøkt deg; de ba når din straff var over dem.
Herre, i nød har de besøkt deg; de ba når din straff var over dem.
Herre, i trengsel vendte de seg til deg, de øste ut en bønn da din tukt var over dem.
Herre, i nød søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
Herre, i trengsel søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
Herre, de søkte deg i nøden, de ropte i hemmelighet da din tuktelse kom over dem.
Herre, de har søkt deg i nød, de har hvisket en bønn da din tuktelse var over dem.
Herre, i trengsel besøkte de deg, de utøste sin stille bønn da du tuktet dem.
Herre, i nøden søkte de deg; hviskende ba de når du lærte dem.
HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.
Herre, i vanskeligheter har de søkt deg; de har utøst sine bønner da din irettesettelse rammet dem.
HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.
Herre, i nød søkte de deg, de utøste en stille bønn når din tukt var over dem.
LORD, in their distress they sought You; they poured out whispered prayers when Your discipline was upon them.
Herre, i trengsel har de søkt deg; de hvisket bønn når din tukt kom over dem.
Herre! i Angesten besøgte de dig, de udøste deres stille Bøn, der du tugtede dem.
LORD, in trouble have they visited thee, they poured out a prayer when thy chastening was upon them.
Herre, i nød har de vendt seg til deg, de øste ut en bønn da du tuktet dem.
LORD, in trouble they have visited You, they poured out a prayer when Your chastening was upon them.
Herre, i nød har de besøkt deg; de utøste en bønn da din tuktelse var over dem.
Herre, i nød søkte de deg, de har øst ut en hvisken, din tukt er over dem.
Herre, i nød har de søkt deg; de utøste en bønn da din tuktelse var over dem.
Herre, i vanskeligheter har våre øyne vært vendt mot deg, vi løftet opp en bønn når din straff var over oss.
Jehovah,{H3068} in trouble{H6862} have they visited{H6485} thee; they poured out{H6694} a prayer{H3908} [when] thy chastening{H4148} was upon them.
LORD{H3068}, in trouble{H6862} have they visited{H6485}{(H8804)} thee, they poured out{H6694}{(H8804)} a prayer{H3908} when thy chastening{H4148} was upon them.
The people that seke vnto the in trouble, that same aduersite which they complane of, is vnto the a chastenynge before the.
Lorde, in trouble haue they visited thee: they powred out a prayer when thy chastening was vpon them.
Lorde, in trouble haue they visited thee, they powred out their prayer whe thy chastening was vpon them.
LORD, in trouble have they visited thee, they poured out a prayer [when] thy chastening [was] upon them.
Yahweh, in trouble have they visited you; they poured out a prayer [when] your chastening was on them.
O Jehovah, in distress they missed Thee, They have poured out a whisper, Thy chastisement `is' on them.
Jehovah, in trouble have they visited thee; they poured out a prayer `when' thy chastening was upon them.
Jehovah, in trouble have they visited thee; they poured out a prayer [when] thy chastening was upon them.
Lord, in trouble our eyes have been turned to you, we sent up a prayer when your punishment was on us.
Yahweh, in trouble they have visited you. They poured out a prayer when your chastening was on them.
O LORD, in distress they looked for you; they uttered incantations because of your discipline.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Som en kvinne med barn som nærmer seg tiden for fødsel, lider i smerte og roper ut i sine veer; slik har vi vært i ditt nærvær, Herre.
13 Å Herre, vår Gud, andre herrer har hatt herredømme over oss; men ved deg alene vil vi kalle på ditt navn.
14 De er døde, de skal ikke leve; de er utdødd, de skal ikke oppstå; derfor har du besøkt og ødelagt dem, og latt alt minne om dem forsvinne.
15 Du har økt folket, Herre; du er herliggjort; du har fjernet dem langt bort til jordens ender.
6 Da ropte de til HERREN i sin nød, og han reddet dem fra sine trengsler.
1 Herre, ikke irettesett meg i din vrede, og ikke straff meg i din sterke harme.
26 Når himmelen er stengt og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd når du straffer dem,
20 Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over det du har gjort; du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
10 Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
13 Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelset dem fra sine trengsler.
28 Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
21 Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere over deg; skal ikke sorger gripe deg, som en kvinne i fødselsveer?
18 Jeg har virkelig hørt Efraim klage slik: Du har straffet meg, og jeg ble straffet, som en okse som ikke er vant til åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
26 For de forfølger ham som du har slått; og de taler om sorgen for de du har rammet.
18 Herren har straffet meg hardt: men han har ikke overgitt meg til døden.
19 Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem fra sine trengsler.
27 Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
11 Du brakte oss inn i snaren; du la lidelse på oss.
1 Herre, sanksjonér ikke meg i din vrede; og straff meg ikke i din hete misnøye.
19 Å Herre, min styrke, min festning, mitt tilfluktssted i trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.
12 Vil du ikke avstå fra dette, O HERRE? Vil du holde deg stille, og la oss lide så mye?
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
20 Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
4 Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.
1 Herre, hvor mange er de som trakasserer meg! Mange reiser seg mot meg.
12 Salig er den mann som du tukter, Å Herre, og lærer ham fra din lov;
1 Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom; Israel kan vitne om det.
30 Når dere er i trengsel, og alle disse tingene har kommet over dere, selv i de siste dager, hvis dere vender dere til Herren deres Gud, og lyder hans røst;
7 Jeg vil glede meg over din barmhjertighet; for du har sett min nød; du kjenner min sjel i motgang.
16 Vend deg mot meg og vis meg barmhjertighet; for jeg er ensom og lider.
24 O Herre, rett meg, men med rettferdighet; ikke i din vrede, lest du bringer meg til intet.
1 O Gud, du har forkastet oss, du har spredd oss ut, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.
21 Og de skal gå gjennom det, utmattet og sultne; og det skal skje at når de blir sultne, skal de bli vrede, og forbanne sin konge og sin Gud, og se oppover.
14 For hele dagen har jeg vært plaget, og blitt straffet hver eneste morgen.
15 Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
9 Ha miskunn med meg, Herre, for jeg er i nød: øynene mine er utslitt av sorg, ja, min sjel og min mage.
2 Å, HERRE, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg: vær vår styrke hver morgen, vår frelse i tider med nød.
39 Igjen blir de redusert og satt lavt på grunn av undertrykkelse, nød, og sorg.
37 Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
15 Se ned fra himmelen og se fra din hellighets og herlighets bolig. Hva har skjedd med din iver og styrke? Hvor er din medfølelse og barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
3 Pløyerne har pløyd min rygg, de har laget dype furer.
35 Når himmelen er stengt, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber til deg mot dette stedet, og bekjenner ditt navn, og vender seg bort fra sin synd når du plager dem:
12 Slik sier Herren: Selv om de er stille, og mange, vil de bli kuttes ned når han passerer gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
11 Herre, når din hånd er løftet, vil de ikke se; men de skal se og bli skamfulle over sin misunnelse mot folket; ja, ild fra dine fiender skal fortære dem.
37 Likevel, hvis de kommer til seg selv i det landet de er ført bort til som fanger, og vender seg og ber til deg der, og sier: Vi har syndet, gjort galt og handlet ondt;
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vårt trykk?
3 Vis oss din barmhjertighet, Herre; vi er fullstendig fylt med forakt.
2 Jeg delte min klage med ham; jeg viste ham min smerte.
22 For jeg sa i min hast, jeg er avskåret fra deg; likevel hørte du stemmen av mine bøner da jeg ropte til deg.