Salmenes bok 44:3
For de fikk ikke landet i eie ved sitt eget sverd, verken reddet de seg med sin egen arm: men din høyre hånd, og din arm, og lyset fra ditt ansikt, fordi du viste dem favor.
For de fikk ikke landet i eie ved sitt eget sverd, verken reddet de seg med sin egen arm: men din høyre hånd, og din arm, og lyset fra ditt ansikt, fordi du viste dem favor.
For det var ikke med sitt eget sverd de tok landet, og deres egen arm frelste dem ikke; det var din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velvilje mot dem.
Med din hånd drev du folkeslag bort, og dem plantet du; du knuste folkene og sendte dem bort.
Med din hånd drev du folk bort og plantet vårt folk; du knuste folkeslag og sendte dem på flukt.
Med din hånd drev du bort nasjonene og plantet våre forfedre i landet.
For de erobret ikke landet med sitt eget sverd, og deres egen arm reddet dem ikke, men din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velvilje mot dem.
Du fordrev folkeslag ved din hånd, men plantet våre fedre; du behandlet folkene strengt, og drev dem ut.
Med din hånd drev du ut folkeslag og plantet våre fedre. Du knuste folkene og spredte dem.
For de erobret ikke landet med sitt eget sverd, og deres egen arm reddet dem ikke: men din høyre hånd og din arm, og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velbehag i dem.
For de ervervet ikke landet med sitt eget sverd, og ikke deres egen arm frelste dem; men din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt åsyn, fordi du viste dem din gunst.
For de erobret ikke landet med sitt eget sverd, og deres egen arm reddet dem ikke: men din høyre hånd og din arm, og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velbehag i dem.
Du drev ut folkeslag med din hånd og plantet dem, du plaget folkene og fordrevet dem.
It was by Your hand that You drove out the nations and planted our ancestors. You afflicted the peoples and sent them away.
Med din hånd drev du ut folkeslag og plantet dem i stedet. Du knuste andre folk og spredte dem bort.
Du, du fordrev Hedningerne ved din Haand, men du plantede dem; du, du handlede ilde mod Folkene, og udstødte dem.
For they got not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favour unto them.
For de tok ikke landet i eie ved sitt eget sverd, og deres egen kraft reddet dem ikke; men det var din høyre hånd, din makt og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde behag i dem.
For they did not gain the land in possession by their own sword, nor did their own arm save them: but Your right hand, and Your arm, and the light of Your countenance, because You had favor unto them.
For de fikk ikke landet i eie med sitt eget sverd, og deres arm frelste dem ikke; men din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velvilje mot dem.
For de fikk ikke landet ved sitt sverd, og deres arm ga dem ikke frelse, men din høyre hånd, din arm og lyset av ditt ansikt, fordi du hadde behag i dem.
For de fikk ikke landet i eie med sitt sverd, heller ikke reddet deres egen arm dem. Det var din høyre hånd, din arm og din ansikts lys, for du var dem nådig.
For de vant ikke landet med sitt sverd, og det var ikke deres arm som frelste dem; men din høyre hånd og din arm, og ditt ansikts lys, for du hadde velbehag i dem.
For they gat not the land in possession by their own sword, Neither did their own arm save them; But thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, Because thou wast favorable unto them.
For they got not the land in possession{H8804)} by their own sword, neither did their own arm save{H8689)} them: but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favour{H8804)} unto them.
For they gat not the londe in possession thorow their owne swerde, nether was it their owne arme that helped them.
For they inherited not the lande by their owne sworde, neither did their owne arme saue them: but thy right hand, and thine arme and the light of thy countenance, because thou didest fauour them.
For they gat not the lande in possession through their owne sworde: neither was it their owne arme that saued them. But thy ryght hande, and thine arme, & the lyght of thy countenaunce: because thou hadst a fauour vnto them.
For they got not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favour unto them.
For they didn't get the land in possession by their own sword, Neither did their own arm save them; But your right hand, and your arm, and the light of your face, Because you were favorable to them.
For, not by their sword Possessed they the land, And their arm gave not salvation to them, But Thy right hand, and Thine arm, And the light of Thy countenance, Because Thou hadst accepted them.
For they gat not the land in possession by their own sword, Neither did their own arm save them; But thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, Because thou wast favorable unto them.
For they gat not the land in possession by their own sword, Neither did their own arm save them; But thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, Because thou wast favorable unto them.
For they did not make the land theirs by their swords, and it was not their arms which kept them safe; but your right hand, and your arm, and the light of your face, because you had pleasure in them.
For they didn't get the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them; but your right hand, and your arm, and the light of your face, because you were favorable to them.
For they did not conquer the land by their swords, and they did not prevail by their strength, but rather by your power, strength and good favor, for you were partial to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Hvordan du drev ut folkene med din hånd, og plantet dem; hvordan du plaget folket som ble hardt rammet, og kastet dem ut.
4Du er min konge, o Gud: gi ordre om redning for Jakob.
5Gjennom deg vil vi overvinne våre fiender: ved ditt navn vil vi trampe dem ned som reiser seg mot oss.
6For jeg vil ikke stole på min bue, heller ikke skal mitt sverd redde meg.
7Men du har frelst oss fra våre fiender, og har gjort dem til skamme som hater oss.
4Si ikke i ditt hjerte, etter at Herren din Gud har drevet dem ut foran deg, at det er for din rettferdighet at Herren har ført meg inn for å ta besittelse av dette landet; men på grunn av ondskapen i disse nasjonene kaster Herren dem ut foran deg.
5Ikke på grunn av din rettferdighet, eller for din oppriktighet, går du inn for å ta besittelse av deres land; men på grunn av ondskapen i disse nasjonene driver Herren din Gud dem ut foran deg, og for å oppfylle løftet som Herren svor til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
6Forstå derfor at Herren din Gud ikke gir deg dette gode landet for å ta besittelse av det for din rettferdighet; for dere er et stivt sinn folk.
17For du er deres styrke og herlighet; og i din velvilje skal vårt horn bli hevet.
13Du har en mektig arm; sterk er din hånd, og høy er din høyre hånd.
29Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din mektige kraft og med din utstrakte arm.
7Vis din vidunderlige kjærlighet, du som redder dem som setter sin lit til deg fra dem som reiser seg mot dem.
24Så gikk barna inn og eide landet, og du underla dem innbyggerne i landet, kanaaneerne, og gav dem i deres hender, med sine konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville.
25Og de erobret sterke byer, et frodig land, og eide hus fulle av alt godt, brønner som var gravd, vingårder, olivenlunder, og frukttrær i overflod; så de spiste, og ble mette av, og gledet seg i din store godhet.
6Din høyre hånd, o Herre, er blitt herlig i kraft: din høyre hånd, o Herre, har knust fienden.
15Gleden og frelsen er i de rettferdiges telt: Herrens høyre hånd gjør mektige gjerninger.
16Herrens høyre hånd er opphøyd: Herrens høyre hånd gjør mektige gjerninger.
29Salig er du, O Israel: hvem er lik deg, O folk som er frelst av Herren, skjoldet for din hjelp, og som er sverdet i din opphøyethet! Dine fiender skal bli funnet som løgnere mot deg; og du skal tråkke på deres høye steder.
5At dine elskede må bli frelst; frelse med din sterke høyre hånd, og hør meg.
54Og han brakte dem til grensen av sitt hellige sted, selv til dette fjell, som hans høyre hånd hadde kjøpt.
43Du har også snudd eggen på hans sverd, og ikke fått ham til å kjempe.
35Du har også gitt meg skjoldet av din frelse: og din høyre hånd har holdt meg oppe, og din mildhet har gjort meg stor.
44Og ga dem folkenes eiendom; og de arvet folks arbeid.
27Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
28Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.
6La din elskede bli frelst; frels med din høyre hånd og svar meg.
42De husket ikke hans hånd, eller dagen da han frigjorde dem fra fienden.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
12Og jeg sendte hornetet foran dere, som drev dem ut fra dere, selv de to kongene av amorittene; men ikke med deres sverd, eller med deres bue.
13Og jeg har gitt dere et land som dere ikke arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vinmarkene og olivenlundene som dere ikke plantet, spiser dere.
11Se nå, hvordan de behandler oss, ved å komme for å kaste oss ut av din besittelse som du har gitt oss i arv.
27At de må vite at dette er din hånd; at du, Herre, har gjort det.
11Herre, når din hånd er løftet, vil de ikke se; men de skal se og bli skamfulle over sin misunnelse mot folket; ja, ild fra dine fiender skal fortære dem.
17La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg selv.
10Det er han som gir frelse til konger; som redder David, sin tjener, fra det skadelige sverd.
22Dessuten ga du dem kongedømmer og nasjoner, og ga dem landområder: så de eide Sihons land og landet til kongen i Heshbon og landet til Og, kongen i Basan.
15Du har med din sterke hånd frelst folket ditt, Jakobs og Josefs sønner. Selah.
12Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.
35De har ikke tjent deg i sitt rike, og i din store godhet, som du ga dem, og i landet som var stort og frodig, ei heller har de ventet fra sine onde gjerninger.
27Den evige Gud er din tilflukt, og under er de evige armene: han skal drive ut fienden fra deg og si: Ødelegg dem.
39For du har utstyrt meg med styrke til striden: du har underlagt dem som reiste seg mot meg.
17Og han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut til dem: de skal eie det for alltid, fra generasjon til generasjon skal de bo der.
5Og jeg så, og det var ingen til å hjelpe; jeg undret meg over at ingen støttet meg. Derfor frelste min egen arm meg, og min vrede opprettholdt meg.
40For du har beltet meg med styrke til strid: dem som reiste seg mot meg, har du underlagt meg.
16Det finnes ingen konge som kan reddes ved styrken av en hær; en mektig mann befries ikke ved stor styrke.
12Som førte dem med sin mektige arm, og delte vannet foran dem for å gjøre seg selv til et evig navn.
42De så, men det var ingen som frelste; heller ikke til Herren, men han svarte dem ikke.
18Er ikke Herren deres Gud med dere? Har han ikke gitt dere hvile på alle sider? For han har gitt dere makten over innbyggerne i landet; og landet er underlagt Herren og hans folk.
1Lovet være Herren, min styrke, som lærer mine hender å kjempe og mine fingre å stri.