Salmenes bok 78:38

Norsk King James

Men han, som hadde medfølelse, tilgav deres synder og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, så han ikke tent hele sin harme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:18-20 : 18 «Herren er tålmodig og har stor nåde; han tilgir synd og overtredelse, men rettferdiggjør ikke den skyldige, og lar foreldres synd ramme barna inntil tredje og fjerde generasjon.» 19 Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.» 20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt dem etter ditt ord.»
  • Jes 48:9 : 9 For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg spare deg, så jeg ikke skal skjære deg av.
  • Esek 20:8-9 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene fra øynene sine og ga ikke slipp på Egyptens avguder. 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, slik at det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de befant seg hos; for dem gjorde jeg meg kjent ved å føre dem ut av Egyptens land.
  • Esek 20:13-14 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, slik at det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, i deres øyne da jeg førte dem ut.
  • Esek 20:17 : 17 Likevel skånet jeg dem fra å bli utslettet, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Esek 20:21-22 : 21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine lover og holdt ikke mine forskrifter for å følge dem; de forurenset mine sabbater. 22 Likevel trakk jeg tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret i deres øyne, da jeg førte dem ut.
  • 4 Mos 16:44-48 : 44 Og Herren talte til Moses og sa: 45 Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden. 46 Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.' 47 Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.' 48 Og han stod mellom de døde og de levende; og plagen ble stanset.
  • 2 Kong 21:20 : 20 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far Manasse gjorde.
  • Sal 106:43-45 : 43 Mange ganger frelste han dem; men de provoserte ham med sitt råd, og ble ydmyket for sin urett. 44 Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop. 45 Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter.
  • Jes 44:21-22 : 21 Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg. 22 Jeg har utslettet dine overtredelser, som en tykk sky, og dine synder, som en sky: kom tilbake til meg; for jeg har gjenløst deg.
  • 2 Mos 34:6-9 : 6 Og Herren gikk forbi ham og proklamerte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, tålmodig, og rik på godhet og sannhet, 7 bevarer barmhjertighet for tusenvis, tilgir synd og overtredelse, men vil ikke la den skyldige gå fri; han straffer fedrenes misgjerning på barna, og på barnebarnene, inntil tredje og fjerde generasjon. 8 Og Moses skyndte seg, bøide sitt hode mot jorden, og tilbad. 9 Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    39For han husket at de bare var kjød; en vind som forsvinner, og kommer aldri tilbake.

    40Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!

  • 77%

    18Hvem er en Gud lik deg, som tilgir misgjerninger og forbigår overtredelsen til sine etterkommere? Han holder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg over nåde.

    19Han vil vende tilbake; han vil ha medfølelse med oss; han vil tilgi våre misgjerninger; og du vil kaste all deres synd i havets dyp.

  • 77%

    8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.

    9Han vil ikke alltid kritisere, og han vil ikke holde sin vrede for alltid.

    10Han har ikke behandlet oss etter våre synder, eller gitt oss lønn etter våre feilgrep.

  • 37For deres hjerte var ikke rett med ham, verken var de faste i hans pakt.

  • 76%

    43Mange ganger frelste han dem; men de provoserte ham med sitt råd, og ble ydmyket for sin urett.

    44Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop.

    45Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter.

  • 76%

    18«Herren er tålmodig og har stor nåde; han tilgir synd og overtredelse, men rettferdiggjør ikke den skyldige, og lar foreldres synd ramme barna inntil tredje og fjerde generasjon.»

    19Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.»

  • 8Herren er nådig og full av medfølelse; tålmodig og stor i miskunn.

  • 32Men selv om han påfører sorg, vil han ha medfølelse i kraft av sine mange barmhjertigheter.

  • 74%

    3Du har tatt bort all din vrede; du har vent deg bort fra din grusomme harme.

    4Vend oss tilbake, Gud vår frelse, og la din vrede mot oss opphøre.

    5Vil du være vred på oss for alltid? Vil du holde din harme ved like i alle generasjoner?

  • 17De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.

  • 74%

    30Likevel holdt du tålmodig ut med dem i mange år, og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter; likevel ville de ikke høre; derfor gav du dem i hendene på folkene i landene.

    31Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • 50Han laget en vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men ga deres liv til pesten.

  • 7bevarer barmhjertighet for tusenvis, tilgir synd og overtredelse, men vil ikke la den skyldige gå fri; han straffer fedrenes misgjerning på barna, og på barnebarnene, inntil tredje og fjerde generasjon.

  • 73%

    16For jeg vil ikke stride for alltid, ei heller vil jeg alltid være vred; for ånden skulle svikte for meg, og sjelene som jeg har skapt.

    17For på grunn av hans grådighet var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg, og var vred, og han gikk frekt videre i sitt hjerte.

  • 10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

  • 28Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.

  • 8Du svarte dem, O Herren vår Gud: du var en Gud som tilgav dem, selv om du straffet for deres synder.

  • 17Likevel skånet jeg dem fra å bli utslettet, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

  • 50Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og all deres overtramp hvorved de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse for dem som førte dem bort til fangenskap, så de kan ha medfølelse med dem:

  • 8Slik at de kunne sette sin lit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud, og være oppriktige i sitt hjerte.

  • 15Men du, O Herre, er en Gud full av medfølelse, nådig, langmodig, og rik på miskunnhet og sannhet.

  • 23Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått foran ham for å ta bort sin vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.

  • 4Jeg vil helbrede deres fall fra troen, jeg vil elske dem fritt; for min vrede er vendt bort fra dem.

  • 3Herren er langsom til vrede og stor i makt, og han vil ikke frikjenne de onde: Herren har sin vei i virvelvind og storm, og skyene er støvet under føttene hans.

  • 4Han har gjort sine vidunderlige verk minneverdige; Herren er nådig og full av medfølelse.

  • 31Kom Guds vrede over dem, og slo de feiteste av dem, og slo ned de utvalgte menn av Israel.

  • 23Likevel, Herre, du vet hva de planlegger mot meg; tilgi dem ikke for deres urett, ikke glem deres synd, men håndter dem i din vrede.

  • 8I et lite sinne skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren din Gjenløser.

  • 14Og Herren angret over det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

  • 9Har Gud glemt å være nådig? Har han i sinne stengt sine milde barmhjertigheter? Selah.

  • 33Likevel vil jeg ikke ta bort min barmhjertighet fra ham, og ikke la min trofasthet svikte.

  • 19Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.

  • 8Tilgi ikke vår tidligere urett: la din barmhjertighet komme til vår hjelp; for vi er i nød.

  • 11Og de glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

  • 12Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.

  • 26Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.

  • 9For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg spare deg, så jeg ikke skal skjære deg av.

  • 21Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel,

  • 23Og Herren var nådig mot dem og hadde medfølelse med dem og så til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem og kastet dem ikke bort fra sitt ansikt ennå.