2 Kongebok 18:36
Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke!»
Men folket tiet og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke.'
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: "Svar ham ikke."
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
Folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket forble stille og svarte ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket holdt taushet og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
But the people remained silent and did not answer him a word, because the king had commanded, ‘Do not answer him.’
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: Dere skal ikke svare ham.
Og Folket taug og svarede ham ikke et Ord; thi det var Kongens Befaling, som havde sagt: Svarer ham Intet.
But the people held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke med ett ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
But the people kept silent and did not answer him a word, for the king's command was, Do not answer him.
Men folket holdt fred og svarte ham ikke med ett ord, for kongens bud var: Ikke svar ham.
Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
Men folket tidde og svarte ham ikke ett ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: 'Svar ham ikke.'
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But the people held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
As for the people, they helde their peace, and gaue him no answere: for the kynge had commaunded and sayde: Answere him nothinge.
But the people helde their peace, and answered not him a worde: for the Kings commandement was, saying, Answere ye him not.
But the people held their peace, and aunswered not him a word: for the king had commaunded, saying: Aunswere hym not.
But the people held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Don't answer him.
And the people have kept silent, and have not answered him a word, for the command of the king is, saying, `Do not answer him.'
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But the people kept quiet and gave him no answer: for the king's order was, Give him no answer.
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, "Don't answer him."
The people were silent and did not respond, for the king had ordered,“Don’t respond to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Hvem er de blant alle gudene i disse landene som har reddet sitt land ut av mine hender, så Herren skulle redde Jerusalem ut av mine hender?
21Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
22Så kom Eliakim, sønnen av Hilkiah, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, sønnen av Asaf, skriveren, til Hiskia med klærne revet, og fortalte ham ordene fra Rabshakeh.
37Da kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som hadde ansvar for husstanden, sammen med skriveren Shebna og Joah, sønn av Asaf, registrator, til Hiskia med klærne sine revet av, og fortalte ham hva Rabshakeh hadde sagt.
26Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
35Hvem av alle gudene i verden har klart å redde sitt folk fra min hånd, så Herren kan redde Jerusalem fra min makt?
11Da sa Eliakim og Shebna og Joah til Rabshakeh: Tal, ber jeg deg, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det; og tal ikke til oss på jødisk, så folket som er på muren, kan høre.
24Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
25Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
14Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; ei heller vil jeg svare ham med deres ord.
15De ble forundret og svarte ikke mer; de holdt opp med å tale.
16Da jeg hadde ventet, siden de ikke talte mer, sa jeg: Jeg vil også svare; jeg vil dele min mening.
13Så sto Rabshakeh opp, og ropte med høy røst på jødisk språk, og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.
14Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han skal ikke kunne redde dere.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
28Så sto Rabshakeh og ropte med høy røst på jødisk, og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han skal ikke være i stand til å redde dere fra min hånd.
46Og ingen kunne svare ham et ord, og ingen turte å stille ham flere spørsmål fra denne dagen.
18Og da de kalte på kongen, kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som var ansvarlig for husstanden, og skriveren Shebna, samt Joah, sønn av Asaf, som var registrator, ut til dem.
19Og Rabshakeh sa til dem: Tal nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria, Hva er dette for en tillit du har?
16Shadrak, Mesjak og Abednego svarte kongen: "O Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg på dette."
16Og Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
6Og Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, der tjenerne til kongen av Assyria har bespottet meg.
9Fyrstene lot være å tale og la hånden på munnen.
10Adelsmennene var tause, og tungen deres klisset seg til taket i munnen.
8Alle de eldste og hele folket svarte: Hør ikke på ham, og gi ikke samtykke.
2Men hverken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som Jeremias formidlet.
26Og når det gjelder Juda kongen som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt;
18Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt;
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør, hva Herren har å si:
14Og han svarte ham ikke et eneste ord, slik at guvernøren ble stort forundret.
6Og Jesaja sa til dem: 'Slik skal dere si til din herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, som kongens tjenere fra Assyria har bespottet.'
18Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?
41De ropte, men det var ingen som frelste dem; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
12Og da han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han ingenting.
42De så, men det var ingen som frelste; heller ikke til Herren, men han svarte dem ikke.
3Og de sa til ham: Slik sier Hiskia: I dag er en dag med trengsel, irettesettelse og bespottelse; for barna er nå ved fødselen, men det er ingen styrke til å føde.
9Etter dette sendte Sennacherib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakish, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa,
26Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
17Han skrev også brev for å latterliggjøre Herren Gud av Israel, og talte mot ham og sa: Slik som gudene i de nasjonene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle dem; men de vil ikke svare deg.
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg med ordene: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
10Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de ville ikke høre.
15Derfor, la ikke Hiskia forføre dere, eller overbevise dere om dette; tro ikke ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd, hvor mye mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd?
9Så spurte han ham med mange ord; men han svarte ham ingenting.
19En tjener lar seg ikke irettesette med ord; selv om han forstår, svarer han ikke.
16Herre, hør opp og se; åpne, Herre, øynene dine og se; og hør ordene fra Sennacherib, som har sendt ham for å bespotte den levende Gud.
17Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skal denne byen ødelegges?