2 Kongebok 18:26
Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Snakk, vi ber deg, arameisk til dine tjenere, for vi forstår det; tal ikke hebraisk med oss i folkets hør på muren.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna og Joah til Rabsjake: 'Snakk til tjenestene dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk i folkets hørsel som står på muren.'
Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rabsake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk for folket på muren.
Eljakim, sønn av Hilkia, og Sebna og Joah sa til Rab-Sjake: «Snakk til dine tjenere på aramaisk, for vi forstår det, og snakk ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkija, sammen med Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst tal til oss på det syriske språket, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på jødenes språk, for folket på muren hører.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, Sjebna og Joah til overfeltherren: 'Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Men tal ikke til oss på judaisk i folkets hørsel, de som står på muren.'
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebnah, and Joah said to the Rab-shakeh, "Please speak to your servants in Aramaic, since we understand it. Don’t speak to us in Hebrew in the hearing of the people on the wall."
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
Da sagde Eljakim, Hilkias Søn, og Sebna og Joah til Rabsake: Kjære, tal til dine Tjenere paa Syrisk, thi vi forstaae det, og tal ikke med os paa Jødisk for Folkets Øren, som er paa Muren.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rab-shakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that are on the wall.
Da sa Eliakim, Hoasas sønn, og Joah, til Rab-Sjake: «Vær så snill å snakke med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødenes språk i folkets høring som står på muren.»
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to Rabshakeh, Please speak to your servants in Aramaic, for we understand it, and do not speak with us in Hebrew in the hearing of the people on the wall.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabsjake: Vær så snill å tale til tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Og ikke tal til oss på hebraisk, i ørene til folket som er på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabshake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk, mens folket som er på muren hører det.
Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah sa da til Rab-Sjake: 'Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men tal ikke jødisk i folkets hørsel som står på muren.'
Then sayde Eliachim the sonne of Helchia & Sobna and Ioah vnto the chefe butler: Speake to thy seruauntes in the Syrias language, for we vnderstonde it, and speake not vnto vs in the Iewes speche before the eares of the people that are vpon the wall.
Then Eliakim the sonne of Hilkiah, and Shebnah, and Ioah said vnto Rabshakeh, Speake I pray thee, to thy seruants in the Aramites language, for we vnderstand it, and talke not with vs in the Iewes tongue, in the audience of the people that are on the wall.
And Eliakim the sonne of Helkia, and Sobna, & Ioah, sayde vnto Rabsakeh: Speake I pray thee to thy seruauntes in the Syrians language (for we vnderstande it) and talke not with vs in the Iewes tongue in the eares of this people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand [it]: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that [are] on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, to Rabshakeh, Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it: and don't speak with us in the Jews' language, in the ears of the people who are on the wall.
And Eliakim son of Hilkiah saith -- and Shebna, and Joah -- to the chief of the butlers, `Speak, we pray thee, unto thy servants `in' Aramaean, for we are understanding, and do not speak with us `in' Jewish, in the ears of the people who `are' on the wall.'
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then Eliakim, the son of Hilkiah, and Shebna and Joah said to the Rab-shakeh, Will you kindly make use of the Aramaean language in talking to your servants, for we are used to it, and do not make use of the Jews' language in the hearing of the people on the wall.
Then Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, said to Rabshakeh, "Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it. Don't speak with us in the Jews' language, in the hearing of the people who are on the wall."
Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to the chief adviser,“Speak to your servants in Aramaic, for we understand it. Don’t speak with us in the Judahite dialect in the hearing of the people who are on the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og er jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
11Da sa Eliakim og Shebna og Joah til Rabshakeh: Tal, ber jeg deg, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det; og tal ikke til oss på jødisk, så folket som er på muren, kan høre.
12Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
13Så sto Rabshakeh opp, og ropte med høy røst på jødisk språk, og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.
14Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han skal ikke kunne redde dere.
27Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
28Så sto Rabshakeh og ropte med høy røst på jødisk, og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han skal ikke være i stand til å redde dere fra min hånd.
21Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
22Så kom Eliakim, sønnen av Hilkiah, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, sønnen av Asaf, skriveren, til Hiskia med klærne revet, og fortalte ham ordene fra Rabshakeh.
36Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37Da kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som hadde ansvar for husstanden, sammen med skriveren Shebna og Joah, sønn av Asaf, registrator, til Hiskia med klærne sine revet av, og fortalte ham hva Rabshakeh hadde sagt.
17Og kongen av Assyria sendte Tartan, Rabsaris, og Rabshakeh fra Lakish til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De gikk opp og kom til Jerusalem. Da de var kommet opp, stod de ved kanalen til overfyllingsdammen, som ligger ved veien til vekstmarkene.
18Og da de kalte på kongen, kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som var ansvarlig for husstanden, og skriveren Shebna, samt Joah, sønn av Asaf, som var registrator, ut til dem.
19Og Rabshakeh sa til dem: Tal nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria, Hva er dette for en tillit du har?
20Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
17Han skrev også brev for å latterliggjøre Herren Gud av Israel, og talte mot ham og sa: Slik som gudene i de nasjonene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.
25Er jeg nå kommet uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
1Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskias regjering at Sennakarib, kongen av Assyria, angrep alle de befestede byene i Juda og erobret dem.
2Og kongen av Assyria sendte Rabshakeh fra Lakish til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stod ved kanalen til den øvre dammen på veien til fullerens mark.
3Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, Asafs sønn, som var skriver, ut til ham.
4Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på?
5Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å bespotte den levende Gud; og han vil svare de ord Herren din Gud har hørt; derfor løft opp din bønn for dem som er igjen.
9Etter dette sendte Sennacherib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakish, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa,
10Slik sier Sennacherib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere holder ut under beleiringen av Jerusalem?
11La ikke Hiskia villede dere til å overgi dere, slik at dere må dø av sult og tørst, når han sier: "Herren vår Gud skal redde oss fra hånden til Assyriens konge?
2Og han sendte Eliakim, som var over husholdningen, og skribenten Shebna, og de eldste av prestene, iført sekk, til profeten Jesaja, sønn av Amoz.
3Og de sa til ham: Slik sier Hiskia: I dag er en dag med trengsel, irettesettelse og bespottelse; for barna er nå ved fødselen, men det er ingen styrke til å føde.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å vanære den levende Gud, og vil svare på de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for de som er igjen.
5Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
6Og Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, der tjenerne til kongen av Assyria har bespottet meg.
15Slik sier Herren Gud for hærskarene: Gå til skattmesteren, Shebna, som er over huset, og si,
16Herre, hør opp og se; åpne, Herre, øynene dine og se; og hør ordene fra Sennacherib, som har sendt ham for å bespotte den levende Gud.
16Og Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør, hva Herren har å si:
17Vend ditt øre, O Herre, og hør; åpne øynene dine, O Herre, og se; hør alle ordene fra Sennacherib, som har sendt for å vanære den levende Gud.
6Og Jesaja sa til dem: 'Slik skal dere si til din herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, som kongens tjenere fra Assyria har bespottet.'
14Så kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia svarte: De kom fra et fjernt land, fra Babylon.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria:
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte: Hva sa disse mennene, og hvor kommer de fra? Hiskia svarte: De er kommet fra et langt land til meg, fra Babylon.
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg med ordene: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
8Så vendte Rabshakeh tilbake, og fant kongen av Assyria i krig mot Libnah; for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakish.
18Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?
8Så vendte Rabshakeh tilbake og fant kongen av Assyria som var i kamp mot Libnah; for han hadde hørt at han var reist fra Lakish.
6Siden dette folket avviser de stille vannene i Siloah, og gleder seg over Rezin og Remaljas sønn;
32Inntil jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget, et land med korn og vin, brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø; og hør ikke på Hiskia når han overbeviser dere og sier: Herren skal redde oss.
12Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."
16Hør ikke på Hiskia, for slik sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg og kom ut til meg, og spis hver hos sin vintre og hos sin fikentre, og drikk hver av vannene fra sin egen brønn;