2 Kongebok 18:27
Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren – de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere!»
Men Rabsjake svarte: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, som vil spise sin egen skit og drikke sitt eget urin sammen med dere?'
Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
Men Rabsake svarte: Er det til din herre eller til deg jeg har blitt sendt for å si disse ordene? Nei, det er til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin sammen med dere.
Rab-Sjake svarte dem: «Er det bare din herre og deg min herre har sendt meg for å snakke disse ordene? Er det ikke også til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
But the Rab-shakeh replied, "Has my master sent me to speak these words to your master and to you only? Has he not sent me to the people sitting on the wall—who will have to eat their excrement and drink their urine with you?"
Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Men Rabsake sagde til dem: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rab-shakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rab-Sjake svarte dem: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til de mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
Men Rabsjake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, slik at de kan spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
Men Rabshake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene til din herre eller til deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sin egen urin, sammen med dere, når byen blir beleiret?'
Neuertheles ye chefe butler sayde vnto the: Hath my lorde then sent me vnto thy lorde, or to the, to speake these wordes? Yee euen vnto the men, which syt vpon the wall, that they maye eate their owne donge and drynke their owne stale wt you.
But Rabshakeh saide vnto them, Hath my master sent me to thy master & to thee to speake these words, and not to the men which sit on the wall, that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
And Rabsakeh sayde vnto them: Hath my maister sent me to thy maister and thee, to speake these wordes? Hath he not sent me because of the men which sit on the wall, that they may eate their owne dongue, & drinke their owne pisse with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And the chief of the butlers saith unto them, `For thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men, those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water, with you?'
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said to them, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said to them, "Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?"
But the chief adviser said to them,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og er jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
11Da sa Eliakim og Shebna og Joah til Rabshakeh: Tal, ber jeg deg, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det; og tal ikke til oss på jødisk, så folket som er på muren, kan høre.
12Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
13Så sto Rabshakeh opp, og ropte med høy røst på jødisk språk, og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.
25Er jeg nå kommet uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
26Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
28Så sto Rabshakeh og ropte med høy røst på jødisk, og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han skal ikke være i stand til å redde dere fra min hånd.
17Og kongen av Assyria sendte Tartan, Rabsaris, og Rabshakeh fra Lakish til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De gikk opp og kom til Jerusalem. Da de var kommet opp, stod de ved kanalen til overfyllingsdammen, som ligger ved veien til vekstmarkene.
18Og da de kalte på kongen, kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som var ansvarlig for husstanden, og skriveren Shebna, samt Joah, sønn av Asaf, som var registrator, ut til dem.
19Og Rabshakeh sa til dem: Tal nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria, Hva er dette for en tillit du har?
20Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
36Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37Da kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som hadde ansvar for husstanden, sammen med skriveren Shebna og Joah, sønn av Asaf, registrator, til Hiskia med klærne sine revet av, og fortalte ham hva Rabshakeh hadde sagt.
4Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på?
5Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
21Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
22Så kom Eliakim, sønnen av Hilkiah, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, sønnen av Asaf, skriveren, til Hiskia med klærne revet, og fortalte ham ordene fra Rabshakeh.
2Og kongen av Assyria sendte Rabshakeh fra Lakish til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stod ved kanalen til den øvre dammen på veien til fullerens mark.
9Etter dette sendte Sennacherib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakish, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa,
10Slik sier Sennacherib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere holder ut under beleiringen av Jerusalem?
11La ikke Hiskia villede dere til å overgi dere, slik at dere må dø av sult og tørst, når han sier: "Herren vår Gud skal redde oss fra hånden til Assyriens konge?
6Og Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, der tjenerne til kongen av Assyria har bespottet meg.
31Hør ikke på Hiskia; for så sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg, og kom ut til meg, så kan dere hver og en spise av sin egen vingård og sitt fikentre, og drikke vannet fra sin egen brønn.
32Inntil jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget, et land med korn og vin, brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø; og hør ikke på Hiskia når han overbeviser dere og sier: Herren skal redde oss.
16Hør ikke på Hiskia, for slik sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg og kom ut til meg, og spis hver hos sin vintre og hos sin fikentre, og drikk hver av vannene fra sin egen brønn;
3Og de sa til ham: Slik sier Hiskia: I dag er en dag med trengsel, irettesettelse og bespottelse; for barna er nå ved fødselen, men det er ingen styrke til å føde.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å vanære den levende Gud, og vil svare på de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for de som er igjen.
6Og Jesaja sa til dem: 'Slik skal dere si til din herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, som kongens tjenere fra Assyria har bespottet.'
7Se, jeg vil sende en budbringert mot ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land; og jeg vil la ham falle med sverdet i sitt eget land.'
8Så vendte Rabshakeh tilbake, og fant kongen av Assyria i krig mot Libnah; for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakish.
3Og de sa til ham: 'Slik sier Hiskia: I dag er en dag med vansker og bespott; for barna er i fødsel, men har ikke styrke til å føde.'
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å bespotte den levende Gud; og han vil svare de ord Herren din Gud har hørt; derfor løft opp din bønn for dem som er igjen.
8Så vendte Rabshakeh tilbake og fant kongen av Assyria som var i kamp mot Libnah; for han hadde hørt at han var reist fra Lakish.
9Og han hørte å si om Tirhakah, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å krige mot deg. Da sendte han bud til Hiskia og sa,
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg med ordene: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; skal du bli reddet?
17Han skrev også brev for å latterliggjøre Herren Gud av Israel, og talte mot ham og sa: Slik som gudene i de nasjonene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; hva får deg til å tro at du vil bli reddet?
12Og du skal spise det som byggbrød, og du skal bake brødet med menneskelig avføring, i deres påsyn.
15Da sa han til meg, Se, jeg har gitt deg kuskit i stedet for menneskelig avføring, og du skal tilberede brødet ditt med det.
17Vend ditt øre, O Herre, og hør; åpne øynene dine, O Herre, og se; hør alle ordene fra Sennacherib, som har sendt for å vanære den levende Gud.
18Sannelig, Herre, kongene av Assyria har lagt øde alle nasjoner og deres land,
18Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt;
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør, hva Herren har å si:
21Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria:
22Dette er ordet Herren har talt om ham; Jomfruen, zions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte: Hva sa disse mennene, og hvor kommer de fra? Hiskia svarte: De er kommet fra et langt land til meg, fra Babylon.
18Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?