2 Samuelsbok 18:25
Og vakten ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det nyheter i hans munn." Og han kom hastig nærmere.
Og vakten ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det nyheter i hans munn." Og han kom hastig nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
Vekteren ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, bringer han gode nyheter. Mannen kom stadig nærmere.
Vekteren ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bærer han gode nyheter." Mens han nærmet seg,
Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen, som sa: «Om han er alene, bringer han nyheter.» Mannen nærmet seg raskt.
Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bringer han nyheter." Og mannen kom nærmere.
The watchman called out and told the king. The king said, 'If he is alone, he is bringing news.' And the runner continued approaching.
Vaktmannen ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han nyheter.' Mens han kom nærmere,
Da raabte Skildvagten og gav Kongen det tilkjende, og Kongen sagde: Dersom han er alene, da er der et (godt) Budskab i hans Mund; og han gik fast og kom nær.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
Og vaktmannen ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, er det et budskap i hans munn. Og han kom raskt nærmere.
And the watchman called, and told the king. And the king said, If he is alone, there is news in his mouth. And he came quickly, and approached.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han nyheter i munnen. Han kom raskt og nærmet seg.
Vaktmannen ropte og sa det til kongen, og kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han budskap.' Mannen kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa, Hvis han er alene, bærer han budskap. Og han nærmet seg raskt.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Kommer han alene, har han budskap. Mannen nærmet seg raskt.
and cryed, and tolde the kinge. The kynge sayde: Yf he be alone, then is there good tydinges in his mouth. And as the same wente and came forth,
And the watchman cryed, & tolde ye king; the King said, If he be alone, he bringeth tidings; he came apace, and drew neere.
And the watchman cryed, & tolde the king. And the king sayd: If he be alone, there is tydinges in his mouth. And he came a pace, and drewe neare.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he [be] alone, [there is] tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
The watchman cried, and told the king. The king said, If he be alone, there is news in his mouth. He came apace, and drew near.
And the watchman calleth, and declareth to the king, and the king saith, `If by himself, tidings `are' in his mouth;' and he cometh, coming on and drawing near.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
And the watchman gave news of it to the king. And the king said, If he is coming by himself, then he has news. And the man was travelling quickly, and came near.
The watchman cried, and told the king. The king said, "If he is alone, there is news in his mouth." He came closer and closer.
So the watchman called out and informed the king. The king said,“If he is by himself, he brings good news.” The runner came ever closer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og vakten så en annen mann som løp, og vakten kalte på portvakten og sa: "Se, en annen mann løper alene." Og kongen sa: "Han også bringer nyheter."
27Og vakten sa: "Det ser ut som den første som løper, er Ahimaaz, sønn av Zadok."
28Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
29Og kongen sa: "Er gutten Absalom trygg?" Og Ahimaaz svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg et stort opprør, men jeg visste ikke hva det var."
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
21Da sa Joab til Kushi: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Og Kushi bøyd seg for Joab og løp.
22Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok, igjen til Joab: "Men la meg også løpe etter Kushi."
23Men han sa: "La meg løpe." Og han sa til ham: "Løp." Så løp Ahimaaz gjennom slettene og overgikk Kushi.
24Og David satt mellom de to portene; og vakten gikk opp på taket over porten mot muren, og løftet opp sine øyne og så, og se, en mann som løp alene.
19Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok: "La meg nå løpe og bringe kongen godt nytt om hvordan HERREN har hevnet ham på sine fiender."
8Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
35Og Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, så er det."
39Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
17Nå ble Jonathan og Ahimaaz ved En-Rogel; for de kunne ikke ses komme inn i byen: en kvinne gikk og fortalte dem; og de dro og fortalte kong David.
18Imidlertid så en ung mann dem, og fortalte Absalom; men de to av dem dro raskt av sted, og kom til et hus hos en mann i Bahurim, som hadde en brønn i sin forgård; dit gikk de ned.
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
18Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen;
19Og han gav budbringeren beskjed om, når du har informert kongen om krigssituasjonen,
20Og hvis kongens vrede stiger opp, og han sier til deg, Hvorfor kom dere så nær byen under kampen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
11Og han ropte til portnerne; og de fortalte det til kongens hus som var innenfor.
22Så budbringeren gikk, og kom og viste David alt som Joab hadde sendt ham for.
23Og budbringeren sa til David, Sannlig, mennene vant over oss og kom ut til oss på marken, og vi hadde overtaket på dem til vi nådde porten.
1Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
6For slik har Herren sagt til meg, Gå, sett en vaktmann, la ham erklære hva han ser.
3Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?
6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi fjellet Gilboa, og der så jeg Saul som lente seg mot spydet sitt, mens stridsvognene og rytterne fulgte tett etter ham.
42Og mens han talte, se, kom Jonathan, sønn av Abiatar presten: og Adonijah sa til ham: Kom inn; for du er en modig mann og bringer gode nyheter.
22Og David etterlot vognene hos vokteren og løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisten fra Gath, ut fra filisternes leir og talte de samme ordene; David hørte dem.
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
17En vaktmann sto på tårnet i Jezreel og så Jehus følge komme, og sa: "Jeg ser en gruppe." Joram sa: "Ta en hestemann og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?"
17Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
18Og kongen dro ut, og alt folket fulgte ham; de stoppet på et sted langt borte.
2Og jeg vil komme over ham mens han er trett og utmattet, og gjøre ham redd; da skal folket som er med ham flykte, og jeg vil bare slå kongen.
20Vaktmannen rapporterte: "Han kom til dem, men han kommer ikke tilbake; og kjøringen er som kjøringen til Jehu, sønn av Nimshi, for han kjører som en rasende."
22Og se, mens hun snakket med kongen, kom profeten Nathan også inn.
28Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
13Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
8Og han ropte som en løve: Min Herre, jeg står uavbrutt på vakttårnet om dagen, og jeg er på vakt hele natten.
8Så sendte David Joab og hele hæren med de mektige mennene.
20Og David stod opp tidlig om morgenen, lot sauene være hos en vokter, og gikk av sted som Jesse hadde befalt; han kom til leiren da hæren var i ferd med å dra ut til kampen.
41Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
12Vaktmannen sa: Morgenen kommer, og natten også; hvis dere ønsker å spørre, så spør igjen.
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.