2 Samuelsbok 18:28
Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
Ahimaas ropte til kongen: Fred! Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånden mot min herre, kongen!
Ahimaas ropte til kongen: "Alt vel!" Da falt han ned på ansiktet foran kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånd mot min herre kongen."
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaaz ropte til kongen: «Alt er vel.» Han falt ned for kongen med ansiktet i jorden og sa: «Velsignet være HERREN, din Gud, som har levert dem som gjorde opprør mot min herre kongen.»
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaas ropte og sa til kongen: "Fred!" Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Then Ahimaaz called out to the king, 'All is well!' He bowed down with his face to the ground before the king and said, 'Praise be to the Lord your God! He has delivered up the men who raised their hands against my lord the king.'
Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'
Og Ahimaaz raabte og sagde til Kongen: Fred! og bøiede sig ned for Kongen paa sit Ansigt til Jorden, og han sagde: Velsignet være Herren din Gud, som haver overantvordet de Mænd, som opløftede deres Haand mod min Herre Kongen!
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Og Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt går bra. Og han kastet seg ned på jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen.
And Ahimaaz called, and said to the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD your God, who has delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til. Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet hånden mot min herre kongen, i dine hender.
Ahimaas ropte og sa til kongen: 'Fred!' Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet er Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sine hender mot min herre kongen.'
Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahima'az ropte til kongen: Alt er bra! Og han kastet seg ned foran kongen med ansiktet mot jorden og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som gjorde opprør mot min herre, kongen, i dine hender!
Ahimaas cryed, and sayde vnto ye kinge: Peace, and worshipped before the kynge vpon his face to the grounde, and sayde: Praised be the LORDE thy God, which hath geuen ouer ye men that lifte vp their handes agaynst my LORDE the kynge.
And Ahimaaz called, and sayde vnto the King, Peace be with thee: and he fell downe to the earth vpon his face before the King, and saide, Blessed be the Lorde thy God, who hath shut vp the men that lift vp their handes against my lorde the King.
And Ahimaaz called & said vnto ye king, peace be with thee: And he fell downe to the earth vpo his face before the king, and sayd: Blessed be the Lord thy God, which hath shut vp the me that lift vp their handes against my lorde the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed [be] the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahimaaz called, and said to the king, All is well. He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz calleth and saith unto the king, `Peace;' and he boweth himself to the king, on his face, to the earth, and saith, `Blessed `is' Jehovah thy God who hath shut up the men who lifted up their hand against my lord the king.'
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz, crying out to the king, said, It is well. And falling down before the king, with his face to the earth, he said, May the Lord your God be praised, who has given up the men who took up arms against my lord the king!
Ahimaaz called, and said to the king, "All is well." He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, "Blessed is Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king!"
Then Ahimaaz called out and said to the king,“Greetings!” He bowed down before the king with his face toward the ground and said,“May the LORD your God be praised because he has defeated the men who opposed my lord the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Og kongen sa: "Er gutten Absalom trygg?" Og Ahimaaz svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg et stort opprør, men jeg visste ikke hva det var."
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
31Og, se, Kushi kom; og Kushi sa: "Nyheter, min herre kongen: for HERREN har hevnet deg i dag på alle dem som reiste seg mot deg."
32Og kongen sa til Kushi: "Er gutten Absalom trygg?" Og Kushi svarte: "Mine herres fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, må bli som den unge mannen."
33Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"
21Da sa Joab til Kushi: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Og Kushi bøyd seg for Joab og løp.
22Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok, igjen til Joab: "Men la meg også løpe etter Kushi."
23Men han sa: "La meg løpe." Og han sa til ham: "Løp." Så løp Ahimaaz gjennom slettene og overgikk Kushi.
24Og David satt mellom de to portene; og vakten gikk opp på taket over porten mot muren, og løftet opp sine øyne og så, og se, en mann som løp alene.
25Og vakten ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det nyheter i hans munn." Og han kom hastig nærmere.
26Og vakten så en annen mann som løp, og vakten kalte på portvakten og sa: "Se, en annen mann løper alene." Og kongen sa: "Han også bringer nyheter."
27Og vakten sa: "Det ser ut som den første som løper, er Ahimaaz, sønn av Zadok."
19Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok: "La meg nå løpe og bringe kongen godt nytt om hvordan HERREN har hevnet ham på sine fiender."
22Og Joab falt til jorden på sitt ansikt, bøyde seg, og takket kongen: og Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, i og med at kongen har oppfylt ønsket fra sin tjener."
16Og det skjedde da Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, at Hushai sa til Absalom: Gud frelse kongen! Gud frelse kongen!
32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.
8Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
35Og Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, så er det."
32Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
5Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
20Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Og kvinnen sa til dem: De har krysset over bekken. Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.
17Nå ble Jonathan og Ahimaaz ved En-Rogel; for de kunne ikke ses komme inn i byen: en kvinne gikk og fortalte dem; og de dro og fortalte kong David.
18Imidlertid så en ung mann dem, og fortalte Absalom; men de to av dem dro raskt av sted, og kom til et hus hos en mann i Bahurim, som hadde en brønn i sin forgård; dit gikk de ned.
36Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaaz, Zadoks sønn, og Jonatan, Abjatar's sønn; bruk dem til å sende meg beskjeder om alt dere kan høre.
4Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
27Kongen sa også til prestene Zadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dere to sønner med dere, Ahimaaz din sønn, og Jonatan sønn av Abjatar.
27Og han har snakket dårlig om din tjener til min herre kongen; men min herre kongen er som en Guds engel: derfor gjør hva som er godt i dine øyne.
36Og Benaiah, sønn av Jehojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, Gud til min herre kongen, si det samme.
15Han sa, Velsignet være Herren Israels Gud, som talte til David, min far, og oppfylte det med sin hånd, og sa,
48Og også sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt en til å sitte på tronen min i dag, mine øyne ser det.
14Da svarte Ahimelek kongen, og sa: 'Og hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er svigersønn til kongen, og alltid gjør dine befalinger, og er ærverdig i ditt hus?'
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
32Og det skjedde at da David kom til toppen av fjellet, der han tilbeder Gud, se, kom Hushai Arkiten for å møte ham med sitt klesplagg revet, og jord på hodet hans:
20Og Araunah så, og så kongen og tjenerne hans komme mot ham; og Araunah gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot bakken som en tegn på respekt.
9Se, han er skjult nå i en grotte eller et annet sted; og det vil skje når noen blant dem blir overvunnet tidlig, at den som hører det vil si: Det er et slakt blant folket som følger Absalom.
32Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
15Og kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hvahelst min herre kongen befaler.
18Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
30Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
4Og Absalom likte godt dette rådet, og også alle de eldste i Israel.
23Og de sa til kongen: Se, Nathan profeten. Og da han kom inn foran kongen, bøyde han seg dypt.
23Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.