Apostlenes gjerninger 12:16

Norsk King James

Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    5Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.

    6Og da Herodes ville bringe ham fram, sov Peter samme natt mellom to soldater, lenket med to kjeder; vaktene foran døren hadde vakt over fengselet.

    7Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.

    8Og engelen sa til ham: Bind beltet ditt rundt deg og ta på deg sandaler. Og det gjorde han. Så sa engelen: Ta på deg klærne og bli med meg.

    9Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.

    10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.

    11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene fryktet.

    12Og etter at han hadde tenkt over dette, kom han til huset til Maria, moren til Johannes, som også ble kalt Mark; der var mange samlet og ba.

    13Og da Peter banket på porten, kom en jente ved navn Rhoda for å høre.

    14Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.

    15Og de sa til henne: Du tuller. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Så sa de: Det må være hans engel.

  • 80%

    17Men han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.

    18Da det ble dag, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.

    19Og da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, avhørte han vaktene og ga ordre om at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og ble der.

  • 78%

    16Men Peter stod ved døren utenfor. Da gikk den andre disippelen, som var kjent av ypperstepresten, ut og snakket med kvinnen som holdt vakt ved døren, og førte Peter inn.

    17Da sa jenta som holdt vakt ved døren til Peter: Er du også en av denne mannens disipler? Han sa: Jeg er ikke.

  • 77%

    17Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,

    18og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.

    19Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.

  • 19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,

  • 76%

    10Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.

    11Og mens den lamme mannen som var blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, samlet hele folket seg til dem i Salomos søylehall, med stor undring.

    12Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?

  • 76%

    11Og se, øyeblikkelig var tre menn allerede kommet til huset mitt, sendt fra Caesarea til meg.

    12Og Ånden ba meg gå med dem uten å tvile. Dessuten fulgte seks brødre med meg, og vi gikk inn i mannens hus:

    13Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa, og kall på Simon, også kjent som Peter;

  • 14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:

  • 23Så tok han dem inn, og tok imot dem. Dagen etter dro Peter bort med dem, og noen brødre fra Joppa fulgte ham.

  • 46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da svarte Peter,

  • 74%

    22Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,

    23Og sa: Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor foran dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 27Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

  • 73%

    39Da stod Peter opp og gikk med dem. Og da han kom, førte de ham inn i det øverste rommet; og alle enker sto rundt og gråt, og viste frem klærne og kappen som Dorcas hadde laget mens hun var med dem.

    40Men Peter ba dem alle gå ut, og han kneilte ned og ba; og han vendte seg mot kroppen og sa: Tabitha, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 73%

    8Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.

    9Dagen etter, mens de var på vei, og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time:

  • 32Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet opp, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

  • 4Men Peter gjentok saken fra begynnelsen av og fortalte den i rekkefølge til dem, og sa:

  • 9Da sa Peter til henne: Hvordan kan dere ha blitt enige om å prøve Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravd mannen din er ved døren, og de skal bære deg ut.

  • 32Da hendte det seg, at når Peter besøkte alle områdene, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.

  • 12Og ved apostlenes hender ble det utført mange tegn og under blant folket; og de var alle forenet i Salomos søylehall.

  • 66Og mens Peter var nedenfor i palasset, kom en av tjenerinnene til øverstepresten.

  • 15Og i de dagene sto Peter frem midt i disiplene og sa, (som var omtrent hundre og tjue),

  • 12Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned for å se inn, og oppdaget linneduene ligge der for seg selv. Så gikk han bort og undret seg over det som hadde skjedd.

  • 69Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.

  • 27Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • 12De ble alle forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?

  • 4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine gaver er kommet opp som minne foran Gud.

  • 55Og da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satt Peter blant dem.

  • 3Da mannen så Peter og Johannes som kom for å gå inn i tempelet, ba han dem om penger.