Apostlenes gjerninger 10:17
Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,
Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,
Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius, spurte etter Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
While Peter was deeply perplexed about what the vision he had seen might mean, behold, the men who had been sent by Cornelius had asked for Simon’s house and stood at the gate.
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
Men der Petrus tvivlede ved sig selv om, hvad det Syn skulde være, som han havde seet, see, da stode de Mænd for Døren, som vare udsendte af Cornelius og havde opspurgt Simons Huus;
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made inquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, da hadde mennene som Kornelius hadde sendt, spurt etter Simons hus og sto ved porten.
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen meant, behold, the men who were sent from Cornelius had inquired for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, og spurte om Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha funnet Simons hus, til porten.
Whyle Peter mused in him selfe what this vision which he had sene meant beholde the men which were sent from Cornelius had made inquirance for Simons housse and stode before the dore.
But whyle Peter was combred in him selfe, what maner of vision this shulde be which he had sene, beholde, the men yt were sent from Cornelius, enquered after Simos house, and stode before the dore,
Nowe while Peter douted in himselfe what this vision which he had seene, meant, beholde, the men which were sent from Cornelius, had inquired for Simons house, and stoode at the gate,
Nowe whyle Peter doubted in hym selfe, what this vision whiche he hadde seene meant: beholde, the men whiche were sent from Cornelius, had made inquiraunce for Simons house, & stoode before the doore,
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
And as Peter was perplexed in himself what the vision that he saw might be, then, lo, the men who have been sent from Cornelius, having made inquiry for the house of Simon, stood at the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was in doubt as to the purpose of this vision, the men who were sent by Cornelius, having made search for Simon's house, came to the door,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was puzzling over what the vision he had seen could signify, the men sent by Cornelius had learned where Simon’s house was and approached the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
19Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20Reis deg derfor og gå ned, og følg dem, uten å tvile; for jeg har sendt dem.
21Så gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er han dere leter etter; hvorfor har dere kommet?
22Og de sa: Kornelius, offiseren, en rettferdig mann og troende Gud, godtatt av hele den jødiske nasjonen, Gud advarte meg gjennom en hellig engel om å sende etter deg til sitt hus, og høre ord fra deg.
23Så tok han dem inn, og tok imot dem. Dagen etter dro Peter bort med dem, og noen brødre fra Joppa fulgte ham.
24Og dagen etter gikk de inn i Caesarea. Og Kornelius ventet på dem, og hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.
25Og da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.
27Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
10Og dette skjedde tre ganger; og alt ble igjen dratt opp til himmelen.
11Og se, øyeblikkelig var tre menn allerede kommet til huset mitt, sendt fra Caesarea til meg.
12Og Ånden ba meg gå med dem uten å tvile. Dessuten fulgte seks brødre med meg, og vi gikk inn i mannens hus:
13Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa, og kall på Simon, også kjent som Peter;
14som skal fortelle deg ord, ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
1Det var en bestemt mann i Caesarea som het Kornelius, en offiser for den italienske bataljonen,
2en gudfryktig mann som fryktet Gud sammen med hele familien sin. Han ga mye til de trengende og ba alltid til Gud.
3Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine gaver er kommet opp som minne foran Gud.
5Og nå, send menn til Joppa, og kall på Simon, som har tilnavnet Peter:
6Han bor hos en Simon, en skinnmaker, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.
7Og da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han på to av sine tjenere og en troende soldat som jobbet for ham,
8Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9Dagen etter, mens de var på vei, og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time:
10Og han ble veldig sulten og ønsket å spise; mens maten ble gjort klar, falt han i en transe,
11Og han så himmelen åpen, og en beholder dalte ned til ham, som hadde vært en stor duk strikket fra fire hjørner og senket ned til jorden:
12I denne beholderen var det alle slags firbeinte dyr, ville dyr, kravlende skapninger, og fugler i luften.
13Og det kom en stemme til ham: Stå opp, Peter; slakt og spis.
14Men Peter sa: Definitivt ikke, Herre; for jeg har aldri spist noe som er vanlig eller urent.
15Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle felles.
16Dette skjedde tre ganger; og beholderen ble løftet opp igjen til himmelen.
29Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble bedt om; jeg spør derfor, med hvilken hensikt dere har sendt etter meg?
30Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg fram til denne time; og ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann stod foran meg i lysende klær,
31Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
32Send derfor til Joppa, og kall på Simon, som har tilnavnet Peter; han bor i huset til en Simon, en skinnmaker, ved havet: han, når han kommer, skal tale til deg.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
4Men Peter gjentok saken fra begynnelsen av og fortalte den i rekkefølge til dem, og sa:
5Jeg var i byen Joppa og ba, og i en døs så jeg et syn: Et bestemt kar kom ned som et stort lerret, senket fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt ned til meg:
6Og når jeg festet blikket på det, så jeg firbeinte dyr på jorden, ville dyr, krypende skapninger og fugler under himmelen.
7Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Stå opp, Peter; slakt og spis!
9Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene fryktet.
44Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den hellige ånd på alle dem som hørte ordet.
45Og de av jødene som trodde, ble forundret, så mange som kom med Peter, fordi også over hedningene ble Åndens gave utøst.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da svarte Peter,
14Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.
18Da det ble dag, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
7Og da det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Brødre, dere vet hvordan Gud for en tid tilbake valgte blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom min munn og tro.
10Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.