Apostlenes gjerninger 16:29
Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
The jailer asked for lights, rushed in, and trembling with fear, he fell down before Paul and Silas.
Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Men han begjærede et Lys, og sprang ind og kastede sig skjælvende ned for Paulus og Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a light, ran in, and fell down trembling before Paul and Silas.
Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
He called for a lighte, and sprange in, and trembled, and fell at the fete of Paul and Sylas,
Then he called for a light, and leaped in, and came trembling, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a lyght, and sprang in, and came tremblyng, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
And, having asked for a light, he sprang in, and trembling he fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he sent for lights and came rushing in and, shaking with fear, went down on his face before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
Calling for lights, the jailer rushed in and fell down trembling at the feet of Paul and Silas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og han brakte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31Og de sa: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
32Og de talte til ham Herrens ord, og til alle som var i huset hans.
33Og han tok dem med seg samme time av natten og vasket deres sår; og han ble døpt, han og alle sine, straks.
34Og da han hadde brakt dem inn i huset sitt, satte han mat foran dem og gledet seg, og trodde på Gud med hele sin husstand.
35Og da det ble dag, sendte magistratene bud til sergeantene og sa: La disse mennene gå.
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengselet og befalte fangevokteren å holde dem trygt.
24Som mottok slik befaling, kastet han dem inn i det indre fengselet og la føttene deres fast i stokker.
25Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
26Og plutselig skjedde det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet; og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
27Og fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at dørene i fengselet var åpne, dro han ut sverdet og ville ta sitt eget liv, i den tro at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy stemme og sa: Gå ikke til skade, for vi er alle her.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
38Og sergeantene rapporterte disse ordene til magistratene; og de fryktet, da de hørte at de var romere.
39Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
40Og de gikk ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, trøstet de dem og dro derfra.
15Og da hun var blitt døpt, sammen med hele husstanden sin, ba hun oss og sa: Hvis dere anser meg som trofast mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der. Og hun overtalt oss.
16Og det skjedde, mens vi gikk til bønn, at en viss tjenestepike, som hadde en ånd som gir spådom, møtte oss. Hun ga sine herrer mye inntekt ved spådom.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte og sa: Disse menn er Guds høyeste tjenere, som viser oss veien til frelse.
18Og dette gjorde hun mange dager. Men Paulus, som ble opprørt, snudde seg og sa til den ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne. Og han kom ut samme time.
19Og da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem inn i torget til lederne.
9Han hørte Paulus tale; han så på ham og innså at han hadde tro til å bli helbredet.
10sa han med høy stemme: Stå opp på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
11Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
6Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
3Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
4Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
9Og en visjon viste seg for Paulus om natten; det sto en mann fra Makedonia og ba ham, og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss.
10Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine og løp inn blant folket og ropte:
16Og mannen som var besatt av den onde ånden, sprang over dem, overvant dem og angrep dem, så de flyktet ut av huset nakne og såret.
17Og dette ble kjent av alle jødene og grekerne som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble hedret.
10Men Paulus gikk ned, fryktet ikke, og sa: «Vær ikke urolige; livet er i ham.»
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
8Og han sprang opp, sto på beina, gikk inn med dem i tempelet, gikk, hoppet og priste Gud.
6Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
30Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.
18Og straks falt skjellene fra øynene hans; og han fikk synet tilbake med det samme, og han sto opp og ble døpt.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.
8Og det var mange lys i den øverste etasje, hvor de hadde samlet seg.
11Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
13Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
7Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.
9Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
9Da talte Herren til Paulus om natten gjennom en visjon: 'Vær ikke redd, men tal høyere, og hold ikke fred.'
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
11Og stor frykt kom over hele forsamlingen, og over alle som hørte disse tingene.