Apostlenes Gjerninger 9:6
Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
Trembling and astonished, he said, "Lord, what do You want me to do?" The Lord said to him, "Get up and go into the city, and it will be told to you what you must do."
Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
Og han sagde bævende og forfærdet: Herre! hvad vil du, at jeg skal gjøre? Og Herren sagde til ham: Staa op og gak ind i Staden, og det skal siges dig, hvad dig bør at gjøre.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.
Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
And trembling and astonished, he said, Lord, what do you want me to do? And the Lord said to him, Arise, and go into the city, and it shall be told you what you must do.
Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
but rise,{G450} and{G5037} enter into{G1519} the city,{G4172} and{G2532} it shall be told{G2036} thee{G4671} what{G5101} thou{G2309} must{G1163} do.{G4160}
And{G5037} he trembling{G5141}{(G5723)} and{G2532} astonished{G2284}{(G5723)} said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, what{G5101} wilt thou have{G2309}{(G5719)} me{G3165} to do{G4160}{(G5658)}? And{G2532} the Lord{G2962} said unto{G4314} him{G846}, Arise{G450}{(G5628)}, and{G2532} go{G1525}{(G5628)} into{G1519} the city{G4172}, and{G2532} it shall be told{G2980}{(G5701)} thee{G4671} what{G5101} thou{G4571} must{G1163}{(G5748)} do{G4160}{(G5721)}.
And he bothe tremblynge and astonyed sayde: Lorde what wilt thou have me to do? And ye Lorde sayde vnto him: aryse and goo into the cite and it shalbe tolde the what thou shalt do.
And he both tremblinge and astonnyed, sayde: LORDE what wilt thou that I shal do? The LORDE sayde vnto him: Aryse, and go into the cite, there shal it be tolde the what thou shalt do.
He then both trembling and astonied, sayd, Lord, what wilt thou that I doe? And the Lord sayd vnto him, Arise and goe into the citie, and it shall be tolde thee what thou shalt doe.
And he both tremblyng and astonyed, sayde: Lord, what wylt thou haue me to do? And the Lorde sayde vnto hym: Aryse, and go into the citie, and it shalbe tolde thee what thou must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord [said] unto him, ‹Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.›
But{TR omits "But" } rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
trembling also, and astonished, he said, `Lord, what dost thou wish me to do?' and the Lord `said' unto him, `Arise, and enter into the city, and it shall be told thee what it behoveth thee to do.'
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
But get up, and go into the town, and it will be made clear to you what you have to do.
But rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
But stand up and enter the city and you will be told what you must do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
11 Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
10 Og det var en disippel ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, jeg er her, Herre.
11 Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå til gaten som heter Den Rette, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,
12 og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
13 Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han myndighet fra de øverste prestene for å binde alle som påkaller ditt navn.
15 Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, som skal bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn;
16 for jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17 Men Ananias gikk sin vei og kom inn i huset; han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg, så du kan få synet tilbake og bli fylt med Den hellige ånd.
18 Og straks falt skjellene fra øynene hans; og han fikk synet tilbake med det samme, og han sto opp og ble døpt.
1 Og Saul, som fortsatt var full av trusler og drap mot disiplene til Herren, gikk til øverstepresten for å få fullmakter,
2 og ba om brev til Damaskus for synagogene, slik at dersom han fant noen som fulgte denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3 Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
4 Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, som du forfølger; det er tungt for deg å stå imot.
12 Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
13 Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
14 Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stikke deg mot piggene."
15 Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus som du forfølger."
16 Men reis deg og stå på føttene; for jeg har åpenbart meg for deg med det formål å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg vil åpenbare for deg;
17 og jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
7 Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
8 Og Saul reiste seg fra jorden; og da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham ved hånden inn til Damaskus.
13 Kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
15 For du skal være hans vitne til alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Og nå, hvorfor drøyer du? Reis deg, bli døpt og kall på Herrens navn.
17 Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;
29 Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
30 Og han brakte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
41 Og sa, Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa, Herre, at jeg må få mitt syn tilbake.
27 Men Barnabas tok ham, og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde talt med ham, og hvor modig han forkynte i Damaskus i Jesu navn.
21 Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.
21 Men alle som hørte ham, var forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å fange dem til de øverste prestene?
11 Og se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Og straks kom det en tåke og mørke over ham; og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden.
8 Og engelen sa til ham: Bind beltet ditt rundt deg og ta på deg sandaler. Og det gjorde han. Så sa engelen: Ta på deg klærne og bli med meg.
9 Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
37 Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
36 Han svarte og sa: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
10 sa han med høy stemme: Stå opp på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
20 Men jeg kunngjorde dette først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og gjennom hele Judea, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som viser at de har omvendt seg.
9 Da Saul (som også kalles Paulus), fylt med Den Hellige Ånd, rettet blikket mot ham,
4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine gaver er kommet opp som minne foran Gud.
57 Og det skjedde, at mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.