Men jeg kunngjorde dette først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og gjennom hele Judea, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som viser at de har omvendt seg.
Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, og i Jerusalem og i hele Judeas land, og deretter for hedningene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som passer til omvendelsen.
men jeg forkynte først i Damaskus og i Jerusalem, siden i hele Judea og for folkeslagene, at de skulle vende om og komme til Gud, og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
Jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem, og deretter i hele Judeas land og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som er deres omvendelse verdig.
Men jeg begynte først å forkynne det i Damaskus, og i Jerusalem, og i hele Judea, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er verdige omvendelsen.
Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og i hele Judeas land, og til nasjonene, at de skal vende om og omvende seg til Gud og utføre gjerninger verdige for omvendelsen.
Jeg forkynte først for dem i Damaskus og så i Jerusalem og hele Judea, og deretter for hedningene, at de skulle omvende seg og vende tilbake til Gud, og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig.
men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem, og i hele Judeas land, og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som verdige omvendelsen.
Men jeg begynte å forkynne, først i Damaskus, så i Jerusalem og hele Judeas land, og også for hedningene, at de skulle angre, vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som er i samsvar med omvendelsen.
Men jeg forkynte først til dem i Damaskus, og i Jerusalem, og rundt omkring hele Judeas område, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som er passende for omvendelse.
Jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem og over hele Judas kyster, og til slutt for hedningene, at de måtte omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som var tilpasset deres omvendelse.
men forkynte først for dem i Damaskus, siden i Jerusalem, og så rundt om i hele Judea og for hedningefolk, at de skulle omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
men forkynte først for dem i Damaskus, siden i Jerusalem, og så rundt om i hele Judea og for hedningefolk, at de skulle omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
men forkynt først i Damaskus og Jerusalem, og deretter i hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, idet de gjør gjerninger som er i samsvar med omvendelsen.
Instead, I preached first to those in Damascus and in Jerusalem, and then to all the region of Judea and to the Gentiles, that they should repent, turn to God, and demonstrate their repentance by their deeds.
Men jeg forkynte først i Damaskus, så i Jerusalem og i hele Judea og også for hedningene at de skulle omvende seg til Gud og vise sin omvendelse i gjerningene.
men jeg forkyndte først for dem i Damascus og (siden) i Jerusalem og i alt Judæas Land og for Hedningerne, at de skulde omvende sig og komme tilbage til Gud, og gjøre Omvendelsens værdige Gjerninger.
But shewed first unto them of Damascus, and at Jerusalem, and throughout all the coasts of Judaea, and then to the Gentiles, that they should repent and turn to God, and do works meet for repentance.
Først forkynte jeg dette for dem i Damaskus og Jerusalem, deretter i hele Judea, og til hedningene, at de skulle omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er verdige omvendelsen.
But showed first to those of Damascus, and at Jerusalem, and throughout all the coasts of Judea, and then to the Gentiles, that they should repent and turn to God, and do works fitting for repentance.
Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, i Jerusalem, i hele Judea, og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som beviser omvendelsen.
Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, i hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger verdige omvendelse.
men forkynte først for dem i Damaskus og Jerusalem, og deretter for hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som var omvendelsen verd.
Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem, deretter i hele Judea, og så for hedningene, at de skulle vende om til Gud og vise det gjennom sine gjerninger.
but{G235} declared{G518} both to them{G3588} of{G1722} Damascus{G1154} first{G4412} and{G2532} at Jerusalem,{G2414} and{G5037} throughout{G1519} all{G3956} the country{G5561} of Judaea,{G2449} and{G2532} also to the Gentiles,{G1484} that they should repent{G3340} and{G2532} turn{G1994} to{G1909} God,{G2316} doing{G4238} works{G2041} worthy{G514} of repentance.{G3341}
But{G235} shewed{G518}{(G5723)}{(G5625)}{G518}{(G5707)} first{G4412} unto them of{G1722} Damascus{G1154}, and{G2532} at Jerusalem{G2414}, and{G5037} throughout{G1519} all{G3956} the coasts{G5561} of Judaea{G2449}, and{G2532} then to the Gentiles{G1484}, that they should repent{G3340}{(G5721)} and{G2532} turn{G1994}{(G5721)} to{G1909} God{G2316}, and do{G4238}{(G5723)} works{G2041} meet{G514} for repentance{G3341}.
but shewed fyrst vnto them of Damasco and at Ierusalem and thorow out all the costes of Iewry and to the gentyls that they shuld repent and turne to God and do the ryght workes of repentaunce.
but shewed it first vnto them at Damascon, and at Ierusale, and in all the coastes of Iewry, and to the Heythen, that they shulde do pennaunce, and turne vnto God, and to do the righte workes of pennaunce.
But shewed first vnto them of Damascus, and at Hierusalem, & throughout all the coasts of Iudea, & then to the Gentiles, that they should repent and turne to God, and doe workes worthy amendement of life.
But shewed first vnto them of Damascus, & at Hierusalem, and throughout all the coastes of Iurie, and then to the gentiles, that they shoulde repent, and turne to God, and do such workes as become them that repent.
But shewed first unto them of Damascus, and at Jerusalem, and throughout all the coasts of Judaea, and [then] to the Gentiles, that they should repent and turn to God, and do works meet for repentance.
but declared first to them of Damascus, at Jerusalem, and throughout all the country of Judea, and also to the Gentiles, that they should repent and turn to God, doing works worthy of repentance.
but to those in Damascus first, and to those in Jerusalem, to all the region also of Judea, and to the nations, I was preaching to reform, and to turn back unto God, doing works worthy of reformation;
but declared both to them of Damascus first and at Jerusalem, and throughout all the country of Judaea, and also to the Gentiles, that they should repent and turn to God, doing works worthy of repentance.
but declared both to them of Damascus first and at Jerusalem, and throughout all the country of Judaea, and also to the Gentiles, that they should repent and turn to God, doing works worthy of repentance.
But I went about, first to those in Damascus and Jerusalem, and through all the country of Judaea, and then to the Gentiles, preaching a change of heart, so that they, being turned to God, might give, in their works, the fruits of a changed heart.
but declared first to them of Damascus, at Jerusalem, and throughout all the country of Judea, and also to the Gentiles, that they should repent and turn to God, doing works worthy of repentance.
but I declared to those in Damascus first, and then to those in Jerusalem and in all Judea, and to the Gentiles, that they should repent and turn to God, performing deeds consistent with repentance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 og tjent Herren med full ydmykhet, og med mange tårer, og prøvelser, som kom over meg ved jødenes bakhold:
20 Og hvordan jeg ikke har holdt tilbake noe som var nyttig for dere, men jeg har vist dere, og undervist dere åpent, og fra hus til hus,
21 og vitnet både for jødene og for grekerne, omvendelse til Gud, og troen på vår Herre Jesus Kristus.
22 Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
16 Men reis deg og stå på føttene; for jeg har åpenbart meg for deg med det formål å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg vil åpenbare for deg;
17 og jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
18 For å åpne øynene deres, vende dem fra mørket til lyset, og fra Satans makt til Gud, så de kan motta tilgivelse for sine synder og arv blant dem som blir helliget ved troen på meg.
19 Derfor, o kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
18 Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
19 Nå reiste de som var spredt ut på grunn av forfølgelsen som oppstod om Stefanus, så langt som til Fenicia, Kypros og Antiokia, og forkynte ordet til ingen andre enn jødene.
20 Og noen av dem var menn fra Kypros og Kyrene; og da de kom til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.
12 Og de gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.
46 Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
47 For slik har Herren befalt oss, og sagt: Jeg har satt deg til å være et lys for hedningene, at du skal være til frelse inntil jordens ender.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
11 Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
19 Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
47 Og at omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes i hans navn blant alle nasjoner, og begynne i Jerusalem.
21 For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
21 Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.
27 Men Barnabas tok ham, og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde talt med ham, og hvor modig han forkynte i Damaskus i Jesu navn.
12 Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
13 Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
27 Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
15 Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i.
6 Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
37 Det ordet, sier jeg, vet dere, som ble kunngjort over hele Judea, og begynte fra Galilea, etter dåpen som Johannes forkynte;
23 At Kristus skulle lide, og at han skulle være den første som reiste seg fra de døde, og gi lys til folket, og til hedningene.
5 Som også ypperstepresten kan vitne om, og alle de eldste: fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å bringe dem som var der bundet til Jerusalem for straff.
6 Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
37 Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
38 Da sa Peter til dem: Omvend dere, og bli døpt hver og en av dere i Jesu Kristi navn for tilgivelse for deres synder, og dere skal motta Den Hellige Ånds gave.
3 Og da de ble sendt på vei av menigheten, dro de gjennom Fenike og Samaria og fortalte om omvendelsen av hedningene, og de skapte stor glede blant alle brødrene.
30 Og Gud har i bevisstheten av denne uvitenheten sett bort fra; men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg:
24 Da Johannes først forkynte før hans komme om dåp til omvendelse for hele Israels folk.
19 Omvend dere derfor, og vend om, så syndene deres kan bli utslettet når tidene for fornyelse kommer fra Herren.
28 La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre det.
23 Men de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
23 Og da de hadde avtalt en dag, kom mange til ham i hans hus; han forklarte og vitnet om Guds rike og overbeviste dem om Jesus, både fra Moseloven og fra profetene, fra morgen til kveld.
10 Og evangeliet må først bli kunngjort for alle nasjoner.
21 Men alle som hørte ham, var forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å fange dem til de øverste prestene?
20 Så begynte han å ta til rette byene der de fleste av hans mektige gjerninger var gjort, fordi de ikke omvendte seg:
8 Bær derfor frukter verdige omvendelse:
21 Og da de hadde forkynt evangeliet for den byen og gjort mange mennesker til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
16 åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkeslagene; straks konfererte jeg ikke med kjød og blod:
13 For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg forfulgte Guds menighet uten mål og mening og herjet den:
6 De drog ut og gikk gjennom byene, forkynt evangeliet og helbredet folk overalt.
2 og ba om brev til Damaskus for synagogene, slik at dersom han fant noen som fulgte denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
7 Han var sammen med stedfortrederen, Sergius Paulus, en forstandig mann; som kalte på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.