Apostlenes gjerninger 11:18
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
When they heard this, they became silent and glorified God, saying, 'So then, God has granted repentance leading to life even to the Gentiles.'
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Men der de hørte dette, bleve de rolige, og lovede Gud og sagde: Saa haver Gud og givet Hedningerne Omvendelse til Livet.
When they heard these things, they held their pee, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
When they heard these things, they held their peace and glorified God, saying, Then God has also granted to the Gentiles repentance unto life.
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
Whan they herde this, they helde their peace, and praysed God, and sayde: Then hath God also to the Heithen graunted repentaunce vnto life.
When they heard these things, they helde their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles graunted repentance vnto life.
When they hearde these thynges, they helde their peace, and glorified God, saying: Then hath God also to ye Gentiles, graunted repentaunce vnto lyfe.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
And they, having heard these things, were silent, and were glorifying God, saying, `Then, indeed, also to the nations did God give the reformation to life.'
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And hearing these things they said nothing more, but gave glory to God, saying, Then to the Gentiles as to us has God given a change of heart, so that they may have life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
When they heard this, they ceased their objections and praised God, saying,“So then, God has granted the repentance that leads to life even to the Gentiles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
48Og da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord; og så mange som var utvalgt til evig liv, trodde.
20Men jeg kunngjorde dette først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og gjennom hele Judea, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som viser at de har omvendt seg.
28La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre det.
11Men vi tror at gjennom Herren Jesus Kristi nåde skal vi bli frelst som dem.
12Da ble alle stille og lyttet til Barnabas og Paulus som forklarte hvilke mirakler og tegn Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
13Og etter at de hadde vært stille, svarte Jakob og sa: Brødre, hør på meg:
27Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29For Guds gaver og kall er uten anger.
30For som dere tidligere ikke trodde på Gud, men nå har fått hans barmhjertighet gjennom deres vantro,
31Slik har også disse nå ikke trodd, så de også kan få hans barmhjertighet gjennom dere.
32For Gud har stengt alle inne i vantro, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.
24Og deæret Gud i meg.
44Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den hellige ånd på alle dem som hørte ordet.
45Og de av jødene som trodde, ble forundret, så mange som kom med Peter, fordi også over hedningene ble Åndens gave utøst.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da svarte Peter,
7Og da det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Brødre, dere vet hvordan Gud for en tid tilbake valgte blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom min munn og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem, ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss;
23Som kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til at de skulle stå faste i Herren med hele sitt hjerte.
37Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
38Da sa Peter til dem: Omvend dere, og bli døpt hver og en av dere i Jesu Kristi navn for tilgivelse for deres synder, og dere skal motta Den Hellige Ånds gave.
19Derfor er min dom at vi ikke skal forstyrre dem som fra hedningene har vendt seg til Gud.
46Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
10Men ære, fred og velstand vil bli gitt til enhver som gjør godt, til jøden først, så også til hedningen.
19Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
20Og da de hørte dette, herliggjorde de Herren, og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror; og de er alle ivrige etter loven.
21Så når de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke kunne finne noen måte å straffe dem på, fordi folket priset Gud for det som var gjort.
3Og da de ble sendt på vei av menigheten, dro de gjennom Fenike og Samaria og fortalte om omvendelsen av hedningene, og de skapte stor glede blant alle brødrene.
4Og da de kom til Jerusalem, ble de godt mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt som Gud hadde gjort gjennom dem.
9Og for at hedningene skal prise Gud for hans nåde; som skrevet står, For denne grunnen vil jeg bekende deg blant hedningene, og synge til ditt navn.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene så de kan bli frelst, og fyller alltid opp sine synder; for Guds vrede har kommet over dem til det ytterste.
11Jeg sier da, Har de snublet slik at de skulle falle? Langt ifra; men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
21og vitnet både for jødene og for grekerne, omvendelse til Gud, og troen på vår Herre Jesus Kristus.
30Og Gud har i bevisstheten av denne uvitenheten sett bort fra; men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg:
19Nå reiste de som var spredt ut på grunn av forfølgelsen som oppstod om Stefanus, så langt som til Fenicia, Kypros og Antiokia, og forkynte ordet til ingen andre enn jødene.
20Og noen av dem var menn fra Kypros og Kyrene; og da de kom til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.
21Og Herrens hånd var med dem; og et stort antall trodde og omvendte seg til Herren.
29Er han bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Ja, også hedningenes.
14som skal fortelle deg ord, ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
15Og da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd over dem, slik som over oss ved begynnelsen.
43Og da menigheten ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas; som talte til dem og overtalte dem til å fortsette i Guds nåde.
3Så de oppholdt seg lenge og talte fryktløst i Herren, som ga sitt vitnesbyrd om sitt nådes ord, og lot tegn og underverk skje ved deres hender.
18Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
21Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.
31Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
31Ham har Gud opphøyet med sin høyre hånd til å være en Fyrste og en Frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.
6Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'
15Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i.