Apostlenes gjerninger 2:37
Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?
When they heard this, they were cut to the heart and said to Peter and the other apostles, 'Brothers, what shall we do?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Men der de det hørte, gik det dem igjennem Hjertet, og de sagde til Petrus og de andre Apostler: I Mænd, Brødre! hvad skulle vi gjøre?
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, 'Men and brethren, what shall we do?'
Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
When they hearde this they were pricked in their hertes and sayd vnto Peter and vnto the other Apostles: Ye men and brethre what shall we do?
Whan they herde this, their hert pricked them, and they sayde vnto Peter and to the other Apostles: Ye men and brethre, What shal we do?
Now when they heard it, they were pricked in their heartes, and said vnto Peter and the other Apostles, Men and brethren, what shall we doe?
Nowe when they hearde this, they were pricked in their heartes, and sayde vnto Peter, & vnto the other Apostles: Ye men & brethren, what shall we do?
¶ Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men [and] brethren, what shall we do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
And having heard, they were pricked to the heart; they say also to Peter, and to the rest of the apostles, `What shall we do, men, brethren?'
Now when they heard `this,' they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when these words came to their ears their hearts were troubled, and they said to Peter and the other Apostles, Brothers, what are we to do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
The Response to Peter’s Address Now when they heard this, they were acutely distressed and said to Peter and the rest of the apostles,“What should we do, brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da sa Peter til dem: Omvend dere, og bli døpt hver og en av dere i Jesu Kristi navn for tilgivelse for deres synder, og dere skal motta Den Hellige Ånds gave.
33Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet, og rådførte seg om å drepe dem.
14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
36Derfor, la hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort denne Jesus Kristus, som dere har korsfestet, både til Herre og Kristus.
7Og da de hadde satt dem i midten, spurte de: "Med hvilken makt, eller i hvilket navn har dere gjort dette?"
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkeledere og eldste i Israel,
9Hvis vi i dag blir utspurt om den gode gjerningen som ble gjort mot den lamme mannen, hvordan han ble helbredet,
44Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den hellige ånd på alle dem som hørte ordet.
45Og de av jødene som trodde, ble forundret, så mange som kom med Peter, fordi også over hedningene ble Åndens gave utøst.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da svarte Peter,
47Kan noen menneske forhindre vann, så de ikke skal bli døpt, som har mottatt Den hellige ånd akkurat som vi?
48Og han befalte dem å bli døpt i Herren Jesu navn. Så ba de ham om å bli værende i noen dager.
12De ble alle forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: "Om det er riktig i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, kan dere dømme."
54Da de hørte disse tingene, ble de pinte i hjertet, og de knasset tennene mot ham.
5Da de hørte dette, ble de døpt i Jesu navn.
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har blitt utført av dem, og vi kan ikke nekte det.
29Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
30Og han brakte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31Og de sa: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem, ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss;
12Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
41Så de som gledelig tok imot hans ord, ble døpt; og samme dag ble det lagt til om lag tre tusen sjeler.
42Og de holdt fast ved apostlenes lære og fellesskap, i bruddet av brød og i bønn.
43Og frykt kom over hver sjel; mange under og tegn ble gjort av apostlene.
6Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
15Og i de dagene sto Peter frem midt i disiplene og sa, (som var omtrent hundre og tjue),
10Og folket spurte ham: «Hva skal vi da gjøre?»
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud, om kanskje tanken i hjertet ditt kan bli tilgitt deg.
2Han spurte dem: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere begynte å tro?" De svarte ham: "Vi har ikke engang hørt om at det finnes en Hellige Ånd."
17Så la de hendene på dem og de mottok Den Hellige Ånd.
16Og nå, hvorfor drøyer du? Reis deg, bli døpt og kall på Herrens navn.
19Omvend dere derfor, og vend om, så syndene deres kan bli utslettet når tidene for fornyelse kommer fra Herren.
1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
14Nå da apostlene som var i Jerusalem hørte at Samaria hadde mottatt Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15Da de kom ned, ba de for dem, så de måtte ta imot Den Hellige Ånd.
14som skal fortelle deg ord, ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
24Da svarte Simon og sa: "Be til Herren for meg, at ingen av disse tingene som dere har talt, må komme over meg."
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
18Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
13Da de så motet til Peter og Johannes, og forsto at de var umyndige og enkle mennesker, undret de seg; og de erkjente at de hadde vært med Jesus.
35Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og kom til tro på Herren.
24Og da de hørte dette, løftet de sin stemme sammen til Gud og sa: "Herre, du er Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem:
15Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i.
27Og da de hadde ført dem, satte de dem foran rådet: og overpresten spurte dem,
7Og de ble alle forundret og sa til hverandre: Se, er ikke disse Galileerne som taler?
8Hvordan kan det være at vi hører hver enkelt av oss på sitt eget språk?
32Og mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel; ingen sa at noe av det de eide, var sitt eget; men de hadde alt felles.
23Som kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til at de skulle stå faste i Herren med hele sitt hjerte.
20Men jeg kunngjorde dette først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og gjennom hele Judea, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som viser at de har omvendt seg.