Apostlenes gjerninger 27:18
Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.
Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.
The next day, as we were being violently tossed by the storm, they began to throw the cargo overboard.
Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.
Og der vi udstode Meget af Stormen, begyndte de næste Dag at kaste overbord.
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
And being exceedingly tossed by a tempest, the next day they lightened the ship;
Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
The nexte daye when we were tossed wt an exceadynge tempest they lyghtened ye ship
And whan we had bydden a greate tepest, on the nexte daye they made an outcastinge.
The next day when we were tossed with an exceeding tempest, they lightened the ship.
The next day, when we were tossed with an exceading tempest, they lighted the shippe,
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next [day] they lightened the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
And we, being exceedingly tempest-tossed, the succeeding `day' they were making a clearing,
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the `the freight' overboard;
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And, still fighting the storm with all our strength, the day after they made a start at getting the goods out of the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
The next day, because we were violently battered by the storm, they began throwing the cargo overboard,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.
21Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'
22Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
13Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.
15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
16Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
37Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.
38Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
39Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
43Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:
44Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
26Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
27Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;
28Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.
29Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.
30Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
31Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;
8Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.
9Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
10Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'
37Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
38Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?
22Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.
23Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
24Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.
25Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.
24Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.
5Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
4Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.
1Og det skjedde at etter at vi hadde møtt dem og hadde lagt ut, seilte vi direkte til Coos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara:
2Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.
18Sjøen begynte å reise seg på grunn av en sterk vind som blåste.
15Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.
1Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.
32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
26Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
10De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.