Esekiel 27:26
Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
På store vann førte roerne dine deg; østavinden knuste deg i havets hjerte.
På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
Mennene som fraktet lasten din, førte deg ut på dype vann, men en østlig vind knuste deg i havets midte.
Dine åreførere har ført deg inn i store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
Rormennene dine brakte deg ut på de store vannene, men østvinden brøt deg i stykker midt i havet.
Dine roere har ført deg ut på de store vannene; den østlige vinden har brutt deg i stykker midt ute på havet.
Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
Dine årere førte deg inn i store farvann; østvinden knuste deg midt i havene.
Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
Dine roere førte deg ut på de store vannene. Østavinden brakk deg midt i havet.
Your rowers brought you into deep waters, but the east wind broke you apart in the heart of the seas.
Dine roere førte deg ut på store vann; en østlig vind knuste deg i havets dyp.
Dine Rorsmænd førte dig paa store Vande, (men) Østenvinden sønderbrød dig midt i Havet.
Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the midst of the seas.
Dine roere har brakt deg ut på store hav: østavinden har knust deg midt i havet.
Your rowers have brought you into great waters: the east wind has broken you in the midst of the seas.
Dine roere har ført deg inn i store farvann: østvinden har brutt deg midt ute i havet.
Inn i store vann har de brakt deg, de som ror deg, østavinden har brutt deg i havets hjerte.
Dine roere har brakt deg ut på store vann; østvinden har brutt deg, midt i havet.
Dine båtfolk har ført deg ut på store vann; du har blitt knust av østvinden midt i havet.
Thy maryners were euer brynginge vnto the out of many waters. But ye easte wynde shal ouerbeare the in to the myddest off the see:
Thy robbers haue brought thee into great waters: the East winde hath broken thee in the middes of the sea.
Thy rowers haue brought thee into great waters, the east wind hath broken thee in the mids of the sea.
¶ Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the midst of the seas.
Your rowers have brought you into great waters: the east wind has broken you in the heart of the seas.
Into great waters have they brought thee, Those rowing thee, The east wind hath broken thee in the heart of the seas.
Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the heart of the seas.
Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the heart of the seas.
Your boatmen have taken you into great waters: you have been broken by the east wind in the heart of the seas.
Your rowers have brought you into great waters: the east wind has broken you in the heart of the seas.
Your rowers have brought you into surging waters. The east wind has wrecked you in the heart of the seas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg, og klage over deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
33Når varene dine gikk ut av havene, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av rikdommene dine og varene dine.
34I tiden da du skal bli knust av havene i dypet av vannene, skal varene dine og hele ditt følge falle i din midte.
35Alle innbyggerne på øyene skal være undrende over deg, og deres konger skal være svært redde; de skal bli forferdet i sitt ansikt.
36Kjøpmennene blant folket skal hvese mot deg; du skal bli en skrekk, og aldri mer være til.
27Dine rikdommer, markeder, varer, sjøfolk, og styrmenn, kalkere og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge, skal falle midt i havet på dagen for din undergang.
28Forstedene skal skjelve ved lyden av skriket fra dine styrmenn.
29Og alle som håndterer årene, sjøfolkene, og alle styrmennene på havet, skal komme ned fra skipene sine, og de skal stå på land.
30Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
24Disse var dine kjøpmenn i mange slags varer, i blå klær og broderte mønstre, og i kister med luksuriøse klær, bundet med snorer og laget av sedertre, blant dine varer.
25Skipene fra Tarshish sang om deg i ditt marked; og du ble fylt, og ble svært herlig midt i havene.
7Du ødelegger skipene fra Tarsis med en østlig vind.
15Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
16Da vil alle prinsene til havet komme ned fra sine troner, legge bort sine kapper, og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i skjelving; de skal sitte på bakken og skal skjelve i frykt, og være forundret over deg.
17Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik de byene som ikke er bebodd; når jeg bringer dybden opp mot deg, og store vann skal dekke deg;
7Se, jeg vil sende skremmende mot deg, de fryktelige blant folkene; de skal trekke sverdene mot din visdoms skjønnhet, og de skal vanhellige din prakt.
8De skal bringe deg ned til graven, og du skal dø som de som blir drept midt i havet.
14Klag, dere skip fra Tarsis; for styrken deres er blitt lagt øde.
3Og si til Tyrus: O du som ligger ved havets inngang, du som handler med folk fra mange øyer, slik sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er av fullkommen skjønnhet.
4Dine grenser ligger midt i havet; dine byggere har perfeksjonert din skjønnhet.
5De har laget dine skip av furu fra Senir; de har tatt sedertrær fra Libanon for å lage mastene dine.
6Av eikene fra Bashan har de laget dine årer; assyrerne har laget benkene dine av elfenben fra Chittim.
7Fint lin med broderte mønstre fra Egypt var det du brettet ut som seil; blått og purpur fra Elishah var det som dekket deg.
8Innbyggerne i Sidon og Arvad var dine sjøfolk; dine vise menn, O Tyrus, som var hos deg, var dine styrmenn.
9De eldgamle fra Gebal, og de vise blant dem, var hos deg som dine spesialiserte håndverkere; skipene fra havet og deres sjøfolk var hos deg for å drive handel.
41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
12Og de skal ta bytte av dine rikdommer og kapre din handel; de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine vakre hus; de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt midt i vannet.
23Dine strenger er løse; de kunne ikke styrke masten, de kunne ikke bre seilet: da deles byttet av en stor fangst; de lamme tar fangsten.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de sterke vannene.
12Tarshish var din handelsmann på grunn av mengden av alle slags rikdommer; med sølv, jern, tinn og bly handlet de på dine markeder.
13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.
2Menneskesønn, fordi Tyros har sagt imot Jerusalem: "Se! Hun er knust, hun som var folkets porter; nå har hun blitt ødelagt."
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, O Tyros, og jeg vil få mange folkegrupper til å komme mot deg, som havet får sine bølger til å stige.
34Du vil bli som en som ligger midt i havet, eller som en som ligger på toppen av en mast.
10Gå gjennom landet ditt som en elv, O datter av Tarshis; det finnes ikke styrke mer.
11Han strakte ut sin hånd over havet, han rystet kongedømmene; Herren har gitt et påbud mot handelsbyen for å ødelegge dens forsvar.
17For i løpet av en time er så stor rikdom blitt borte. Og hver skipsfører, og hele mannskapet på skipene, og sjømenn, og alle som driver handel på havet, stod langt borte,
1Tyres byrde. Klag, dere skip fra Tarsis; for Tyre er blitt ødelagt, så det ikke finnes noe hus, ingen tilgang: fra landet Chittim blir det åpenbart for dem.
15Slik vil det skje med dem som du har arbeidet med, og dine kjøpmenn fra ungdommen: de vil vandre hver for seg; ingen skal redde deg.
22Vinden skal ta alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du skamme deg og bli forvirret for all din ondskap.
14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.
26De stiger opp til himmelen, de synker ned igjen til dypet; deres sjel smelter på grunn av ulykke.
3For du kastet meg i dypet av havet; bølgene gikk over meg.
23De som går ned til havet i skip, og driver handel i store farvann;
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
18Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;