Daniel 4:14
Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte med stor kraft: 'Fell treet og hogg av grenene, riv av bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen og fuglene fra grenene.'
Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
This decision is by the decree of the watchers and the sentence by the command of the holy ones, in order that the living may know that the Most High is sovereign over the kingdoms of men, and He gives them to whomever He will and sets the lowliest of men over them.
Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
som raabte med Vælde og sagde saa: Hugger Træet om og afhugger dets Grene, afriver dets Blade og bortspreder dets Frugt, at Dyrene, (som ligge) derunder, maae fare bort, og Fuglene fra dets Grene.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene, rist av bladene og spred frukten! La dyrene flykte fra under det, og fuglene fra grenene.
He cried aloud, and said this, 'Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit; let the beasts get away from under it, and the birds from its branches.
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
Han ropte med høy røst og sa: Hogd ned treet og kapp av dets grener, rist av bladene og spred frukten, la dyrene flykte fra under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
Som ropte med høy røst; og dette er hva han sa: La treet bli hogget ned og dets greiner bli brutt av; la løvet bli tatt av og frukten spredt i alle retninger: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets greiner.
He cried{H7123} aloud,{H2429} and said{H560} thus,{H3652} Hew down{H1414} the tree,{H363} and cut off{H7113} its branches,{H6056} shake off{H5426} its leaves,{H6074} and scatter{H921} its fruit:{H4} let the beasts{H2423} get away{H5111} from{H4481} under it,{H8479} and the fowls{H6853} from{H4481} its branches.{H6056}
He cried{H7123}{(H8751)} aloud{H2429}, and said{H560}{(H8750)} thus{H3652}, Hew down{H1414} the tree{H363}, and cut off{H7113}{(H8745)} his branches{H6056}, shake off{H5426}{(H8680)} his leaves{H6074}, and scatter{H921}{(H8745)} his fruit{H4}: let the beasts{H2423} get away{H5111}{(H8748)} from{H4481} under it{H8479}, and the fowls{H6853} from{H4481} his branches{H6056}:
and cryed mightely, sayenge: Hew downe the tre, breake off his braunches, shake of his leaues, and scatre his frute abrode: that all the beestes maye get them awaye from vnder him, and the foules from his braunches.
(4:11) And cried aloude, and said thus, Hew downe the tree, and breake off his branches: shake off his leaues, and scatter his fruite, that the beastes may flee from vnder it, and the foules from his branches.
And cryed mightily, saying thus: Hew downe the tree, breake of his braunches, shake of his leaues, & scatter his fruite abroade: that the beastes may get them away from vnder hym, and the foules from his braunches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He is calling mightily, and thus hath said, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its budding, move away let the beast from under it, and the birds from off its branches;
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
Crying out with a loud voice; and this is what he said: Let the tree be cut down and its branches broken off; let its leaves be taken off and its fruit sent in every direction: let the beasts get away from under it and the birds from its branches:
He cried aloud, and said thus, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He called out loudly as follows:‘Chop down the tree and lop off its branches! Strip off its foliage and scatter its fruit! Let the animals flee from under it and the birds from its branches!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og messing i det myke gresset; la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene i gresset.
16 La hans hjerte bli endret fra et menneskes hjerte, og et dyrehjerte bli gitt ham; og la syv tider gå over ham.
20 Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
21 Dets blader var vakre, og frukten var mye, og i det var mat for alle; under det bodde dyrene på marken, og på dets grener hadde fuglene i himmelen sitt tilhold.
22 Det er du, O konge, som har vokst og blitt sterk: for din storhet har vokst og rekker opp til himmelen, og ditt herredømme til enden av jorden.
23 Og ettersom kongen så en vekter og en hellig komme ned fra himmelen, og si: Hugg treet ned og ødelegg det; men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd i jern og messing, i det grønne gresset på marken; og la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene på marken, til syv ganger går over ham.
24 Dette er tolkningen, O konge, og dette er dekretet fra den Høyeste som har kommet over min herre, kongen.
25 De skal drive deg bort fra mennesker, og din bolig skal være med dyrene på marken; de skal få deg til å spise gress som oksene, og de skal våte deg med dugg fra himmelen, og syv ganger skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil.
26 Og ettersom de befalte at stubben av treets røtter skulle bli igjen, skal din forvaltning være sikker for deg, etter at du har forstått at himmelen hersker.
10 Slik var visjonene i hodet mitt mens jeg lå i sengen: jeg så, og se, et tre midt på jorden som strakte seg opp til himmelen.
11 Treet vokste og ble sterkt; høyden strakte seg opp til himmelen, og utsikten var til hele jorden.
12 Bladene var vakre, frukten var mange, og det var mat for alle; dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bygde reir i greinene, og alt liv ble mettet av deg.
13 Jeg så i visjonene i hodet mitt på sengen, og se, en vokter og en hellig kom ned fra himmelen.
5 Derfor ble han hevet over alle trærne på marken, og greinene hans ble mange og lange fordi vannene fikk ham til å vokse.
6 Alle himmelens fugler laget reir i greinene hans, og under greinene hans fikk dyrene på marken sine unger; alle de store nasjonene søkte ly under hans skygge.
7 Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av greinene; for roten hans var ved store vann.
8 Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
9 Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
11 har jeg derfor overgitt deg i hånden til den mektigste blant nasjonene; han skal handle med deg: jeg har drevet deg bort for din ondskap.
12 Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
13 Ved ruinene hans skal alle himmelens fugler bli, og alle dyrene på marken vil være på greinene hans;
14 Slik at ingen av alle trærne ved vannene skal heve seg for sin høyde eller skyte opp sin topp blant de tykkeste greinene; ingen som drikker vann, skal bli hevet i sin høyde; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, med dem som går ned i graven.
16 Hans røtter skal tørke under ham, og grener over ham skal bli kuttet av.
9 Si du, Slik sier Herren Gud; Skal den blomstre? Vil han ikke dra opp røttene dens og kutte av frukten dens, så den visner? Den skal visne blant alle bladene sine om våren, uten stor makt eller mange folk til å dra opp røttene dens.
22 Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste grenen av det høye sedertreet og plante den; jeg vil klippe av fra toppen av hans unge kvister en liten kvist, og sette den på et høyt fjell.
23 På høyden av Israels fjell vil jeg plante den; den skal bære greiner og frukt og bli et vakker sedertre: under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har senket det høye treet, har hevet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og gjort det.
7 Den har ødelagt min vinmark og barket mitt fikentre; den har gjort det helt bart og kastet det bort; greinene er blitt hvite.
11 Og hun hadde sterke stenger som septer for dem som hersket; hun var opphøyet blant de tette greinene og viste sin høyde med mengden av sine greiner.
12 Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
4 Han klippet av toppen av sine unge kvister og tok det med til et handelsland; han satte det i en handelsby.
2 Klag, furutrær; for sedertreet er falt; fordi de sterke er blitt ødelagt: klag, O dere eiker i Bashan; for skogen er knust.
31 Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
5 For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og umodne druer begynner å modnes, skal han både kutte av kvistene med beskjæringsverktøy, og ta bort og hogge ned greinene.
6 De skal bli liggende der for fjellfuglene og de ville dyrene: fuglene skal hekke der om sommeren, og alle dyrene skal finne ly der om vinteren.
34 Og han skal kutte ned krattveksten i skogen med jern, og Libanon skal falle for en mektig makt.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall da jeg kastet ham ned til underverdenen med dem som synker ned i graven; og alle trærne i Eden, de utvalgte blant Libanons trær, som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
14 Han hogger ned sedertre, og tar sypress og eik, som han styrker for seg selv blant trærne i skogen; han planter et asketre, og regn nærer det.
8 Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
10 Likevel skal den befestede byen stå forlatt, og boligene være øde, som en ødemark; der skal kalven beite, og der skal han ligge ned og fortære greinene.
6 Og det vokste til en spredende vinranke med lav høyde, hvis grener bøyde seg mot ham, mens røttene var avhengige av ham: slik ble det en vinranke, som bar grener og skjøt frem skudd.
10 Og trærne sa til figentreet: Kom du og regjer over oss.
11 Men figentreet svarte dem: Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt for å bli hersker over trærne?
8 Selv om roten blir gammel i jorden, og stammen dør;
4 Og hele himmelens hær skal bli oppløst, og himlene skal rulles sammen som en pergamentrull: og hele deres hær skal falle ned, som bladene faller fra vintreet, og som en fiken fra fikentreet.
14 Og ild kom fra en av greinene hennes, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk stang som septer til å herske. Dette er en sørgesang, og skal være til sørgesang.
7 Og jeg vil sende ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; de skal felle dine utvalgte sedertre, og kaste dem på bålet.
33 Han skal riste av seg sine umodne druer som vinen, og kaste bort sin blomst som oliven.
2 Menneske, hva er vinplanten mer enn noe annet tre, eller enn en grein blant skogens trær?