Esekiel 17:4
Han klippet av toppen av sine unge kvister og tok det med til et handelsland; han satte det i en handelsby.
Han klippet av toppen av sine unge kvister og tok det med til et handelsland; han satte det i en handelsby.
Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
Han brøt av den øverste grenen og tok den med til Kanaan; han plantet den i en by der handelsmenn bodde.
Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til et handelsland; han satte den i en handelsby.
Den brøt av toppen av dets unge kvister og bar det til et handelsland, hvor den plantet det i kjøpmannsbyen.
Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
Den brøt av toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en by av kjøpmenn.
Han kappet av toppen på de unge skuddene og bar den til et handelsland; han satte den i en by for kjøpmenn.
Den brøt av toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en by av kjøpmenn.
Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til Kanaans land og plantet den i byen med kjøpmenn.
It plucked the highest branch and carried it to the land of merchants, where it planted it in a city of traders.
Han plukket av toppen av dens unge skudd og bar den til Kanaans land og plantet den i byen der kjøpmennene bor.
Den afbrød det øverste af dens (unge) Qvist, og førte det til Kjøbmandsland, (og) satte det i Kræmmernes Stad.
He cropped off the top of his young twigs, and carried it into a land of traffick; he set it in a city of merchants.
Den brøt av toppen av de unge kvistene og tok det med til et land med handel; den satte det i en by med kjøpmenn.
He cropped off the top of its young twigs and carried it into a land of trade; he set it in a city of merchants.
Den brøt av den øverste toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en handelsby.
Toppen av de unge skuddene brøt den av, og brakte det til Kananeas land. I en handelsby satte den det ned.
Den brøt av det høyeste skuddet av de unge kvistene og førte det til et handelsland; den satte det i en kjøpmannsby.
Han bet av den høyeste av de unge grenene og tok den til Kanaans land, og satte den i en handelsby.
he cropped off the topmost of the young twigs thereof, and carried it unto a land of traffic; he set it in a city of merchants.
and brake of the toppe of his twygge, and caried it in to the londe of Canaan, and set it in a cite of marchauntes.
And brake off the toppe of his twigge, and caried it into the land of marchants, and set it in a citie of marchants.
And brake of the top of his twigges, and caryed it into the lande of marchauntes, and set it in a citie of marchauntes.
He cropped off the top of his young twigs, and carried it into a land of traffick; he set it in a city of merchants.
he cropped off the topmost of the young twigs of it, and carried it to a land of traffic; he set it in a city of merchants.
The top of its tender twigs it hath cropped, And it bringeth it in to the land of Canaan. In a city of merchants it hath placed it.
he cropped off the topmost of the young twigs thereof, and carried it unto a land of traffic; he set it in a city of merchants.
he cropped off the topmost of the young twigs thereof, and carried it unto a land of traffic; he set it in a city of merchants.
Biting off the highest of its young branches, he took it to the land of Canaan, and put it in a town of traders.
he cropped off the topmost of the young twigs of it, and carried it to a land of traffic; he set it in a city of merchants.
He plucked off its topmost shoot; he brought it to a land of merchants and planted it in a city of traders.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han tok også frø fra landet og plantet dem i et fruktbart område; han satte dem ved store elver og gjorde det til et tre.
6Og det vokste til en spredende vinranke med lav høyde, hvis grener bøyde seg mot ham, mens røttene var avhengige av ham: slik ble det en vinranke, som bar grener og skjøt frem skudd.
7Det var også en annen stor ørn med lange vinger og mange fjær: og, se, denne vinrankens røtter bøyde seg mot ham, og den rakk ut sine grener mot ham, slik at han kunne vanne den.
8Den var plantet i god jord ved store elver, for at den kunne bære grener og frukt og bli en god vinranke.
9Si du, Slik sier Herren Gud; Skal den blomstre? Vil han ikke dra opp røttene dens og kutte av frukten dens, så den visner? Den skal visne blant alle bladene sine om våren, uten stor makt eller mange folk til å dra opp røttene dens.
10Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke helt visne når østvinden berører den? Den skal visne i furer der den vokste.
11Dessuten kom ordet fra Herren til meg og sa:
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste grenen av det høye sedertreet og plante den; jeg vil klippe av fra toppen av hans unge kvister en liten kvist, og sette den på et høyt fjell.
23På høyden av Israels fjell vil jeg plante den; den skal bære greiner og frukt og bli et vakker sedertre: under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har senket det høye treet, har hevet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og gjort det.
3Og si: Slik sier Herren Gud: En stor ørn med lange vinger, fylt med fjær i mange farger, kom til Libanon og tok den høyeste grenen av sedertreet:
3Se, assyreren var som et sedertre fra Libanon, vakkert og med dyp skygge; han var høy av vekst, og toppen strakte seg høyt blant de tykkeste greinene.
4Vannene gjorde ham stor; dypet løftet ham høyt, med elvene som rant rundt plantene hans og førte sine bekker til alle trærne på marken.
5Derfor ble han hevet over alle trærne på marken, og greinene hans ble mange og lange fordi vannene fikk ham til å vokse.
6Alle himmelens fugler laget reir i greinene hans, og under greinene hans fikk dyrene på marken sine unger; alle de store nasjonene søkte ly under hans skygge.
7Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av greinene; for roten hans var ved store vann.
8Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
11har jeg derfor overgitt deg i hånden til den mektigste blant nasjonene; han skal handle med deg: jeg har drevet deg bort for din ondskap.
12Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
14Han hogger ned sedertre, og tar sypress og eik, som han styrker for seg selv blant trærne i skogen; han planter et asketre, og regn nærer det.
14Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
11Treet vokste og ble sterkt; høyden strakte seg opp til himmelen, og utsikten var til hele jorden.
12Bladene var vakre, frukten var mange, og det var mat for alle; dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bygde reir i greinene, og alt liv ble mettet av deg.
5For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og umodne druer begynner å modnes, skal han både kutte av kvistene med beskjæringsverktøy, og ta bort og hogge ned greinene.
8Du har brakt en vinranke ut av Egypt: du har kastet ut folkene og plantet den.
9Du har forberedt plass for den, og fått den til å ta dype røtter, og den fylte landet.
10Høydene var dekket med dens skygge, og dens grener var som de vakre sedertreene.
11Den sendte ut sine grener til havet, og dens kvister til elven.
11Og hun hadde sterke stenger som septer for dem som hersket; hun var opphøyet blant de tette greinene og viste sin høyde med mengden av sine greiner.
12Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
2Menneske, hva er vinplanten mer enn noe annet tre, eller enn en grein blant skogens trær?
16Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
20Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
21Dets blader var vakre, og frukten var mye, og i det var mat for alle; under det bodde dyrene på marken, og på dets grener hadde fuglene i himmelen sitt tilhold.
16Hans røtter skal tørke under ham, og grener over ham skal bli kuttet av.
6Hans greiner skal bre seg ut, og hans pryd skal være som oliventrærne, og hans duft som Libanon.
21Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, helt et rett frø; hvordan kan du da ha blitt en dårlig plante fra en ukjent vinranke for meg?
7Den har ødelagt min vinmark og barket mitt fikentre; den har gjort det helt bart og kastet det bort; greinene er blitt hvite.
14Slik at ingen av alle trærne ved vannene skal heve seg for sin høyde eller skyte opp sin topp blant de tykkeste greinene; ingen som drikker vann, skal bli hevet i sin høyde; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, med dem som går ned i graven.
15Og vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen som du har gjort sterk for deg selv.
19Jeg vil plante sedertre, akasie, myrte og oljetre i ørkenen; jeg vil sette gran, furu og einer der.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, som de forlot, der skal det være øde.
10Fordi du har glemt Gud, din frelse, og ikke har vært oppmerksom på Klippen som er din styrke, skal du derfor plante vakre planter, men plante dem med fremmede greiner.
16Herrens trær er fulle av liv; sedertreene, som han har plantet,
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stammen dør;
2Og han inngjerdet den, fjernet steinene, plantet den med de beste vinstokkene, bygde et tårn midt i den, og laget en vinpresse der; han håpet at den skulle bære druer, men den bar sure druer.
8For han skal være som et tre plantet ved vannene, som sprer sine røtter ved elven, og han ser ikke når varmen kommer, men bladene forblir grønne; han skal ikke bekymre seg i tørkesåret, og han skal ikke slutte å bære frukt.
6De strekker seg ut som daler, som hager ved elvebredden, som trær av aloe som Herren har plantet, og som sedertre ved vannkildene.