Daniel 8:15
Og det skjedde, da jeg, ja jeg, Daniel, hadde sett visjonen og søkt etter betydningen, se, det sto foran meg en mannskikkelse.
Og det skjedde, da jeg, ja jeg, Daniel, hadde sett visjonen og søkt etter betydningen, se, det sto foran meg en mannskikkelse.
Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å få forståelse, sto det foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, se, da stod plutselig en som så ut som en mann foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, søkte jeg å forstå den, og se, en som så ut som en mann stod foran meg.
Mens jeg, Daniel, så på synet, forsøkte jeg å forstå det, og se, det sto foran meg en skikkelse som liknet en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto en skikkelse som en sterk mann foran meg.
While I, Daniel, was watching the vision and trying to understand it, there stood before me one who looked like a man.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
Og det skede, der jeg, Daniel, jeg saae samme Syn, da søgte jeg at forstaae det, og see, der stod for mig som en Mands Skikkelse.
And it came to pass, when I, even I niel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then behold, there stood before me one having the appearance of a man.
Det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, at jeg søkte å forstå den; og se, foran meg sto en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og prøvde å forstå det, la jeg merke til en som så ut som en sterk person som stod foran meg.
Og det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett synet, at jeg søkte å forstå det; og se, det sto foran meg en som så ut som en mann.
Og da jeg, Daniel, hadde sett dette synet, ønsket jeg å forstå betydningen av det; og jeg så en som liknet en mann stå foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Now when I Daniel had sene this vision, and sought for the vnderstondinge of it: beholde, there stode before me a thinge like vnto a man.
Nowe when I Daniel had seene the vision, and sought for the meaning, beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
Now when I Daniel had seene this vision, and sought for the vnderstanding of it: beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
¶ And it came to pass, when I, [even] I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
`And it cometh to pass in my seeing -- I, Daniel -- the vision, that I require understanding, and lo, standing over-against me `is' as the appearance of a mighty one.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came about that when I, Daniel, had seen this vision, I had a desire for the sense of it to be unfolded; and I saw one before me in the form of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and behold, there stood before me as the appearance of a man.
An Angel Interprets Daniel’s Vision While I, Daniel, was watching the vision, I sought to understand it. Now one who appeared to be a man was standing before me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og jeg hørte en manns stemme mellom breddene til Ulai, som ropte, Gabriel, la denne mannen forstå visjonen.
17Så kom han nær der jeg sto; da han kom, ble jeg redd og falt på ansiktet; men han sa til meg: Forstå, O menneskebarn: For ved tidens ende skal visjonen være.
18Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
19Og han sa: Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i slutten av denne vreden; for ved den bestemte tid skal enden komme.
15Jeg, Daniel, var bedrøvet i min ånd, og visjonene mine plagde meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte meg betydningen av det hele.
1I det tredje året av kong Belshazzars styre fikk jeg en visjon, jeg, Daniel, etter den første visjonen som ble vist meg første gang.
2Og jeg så i en visjon; da jeg så, var jeg i Shushan i palasset i provinsen Elam, og jeg så mens jeg stod ved elven Ulai.
3Da løftet jeg blikket mitt og så, og se, det stod en vær foran elven med to horn; hornene var høye, men det ene hornet var høyere.
13Da hørte jeg en helgen tale, og en annen helgen sa til den helgen som talte: Hvor lenge skal visjonen angående det daglige offeret og avskyeligheten som fører til ødeleggelse vare, slik at både helligdommen og hæren blir trampet ned?
14Og han sa til meg: I to tusen og tre hundre dager; deretter skal helligdommen renses.
5Da løftet jeg blikket og så, og behold, en mann kledd i lin, hvis hofter var ombundet med fint gull fra Uphaz.
6Hans kropp var som beryl, og ansiktet hans lyste som lyn; øynene hans var som flammer, armene og føttene hans lyste som polert messing, og stemmen hans hørtes ut som lyden av en mengde.
7Og jeg, Daniel, så alene visjonen; for mennene som var med meg oppfattet ikke visjonen; men en stor skjelving kom over dem, slik at de flyktet for å skjule seg.
8Derfor ble jeg stående alene, og så denne store visjonen. Jeg følte meg helt utmattet; jeg mistet all styrke og hadde ikke mer kraft igjen.
9Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd berørte meg og reiste meg opp på knærne og håndflatene mine.
11Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.
12Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.
21Ja, mens jeg ba, kom Gabriel, som jeg hadde sett i visjonen tidligere, og han fløy raskt til meg og berørte meg ved tidspunktet for kveldsofferet.
22Og han informerte meg, og snakket med meg, og sa: O Daniel, jeg er nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Fra starten av din bønn kom befalingene, og jeg er kommet for å vise deg; for du er høyt elsket: derfor skal du forstå saken og vurdere visjonen.
26Og visjonen om kvelden og morgenen som ble fortalt, er sann; derfor skal du ta vare på visjonen; for den skal vare i mange dager.
27Og jeg, Daniel, falt omkul og ble syk i mange dager; deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens ærend; jeg ble forundret over visjonen, men ingen forstod den.
8Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?
9Og han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er stengt og forseglede inntil tidens ende.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for visjonen er for mange dager fremover.
15Og da han hadde talt slike ord til meg, satte jeg ansiktet mot jorden, og jeg ble stum.
16Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.
13Jeg så i nattens visjoner, og, se, en som liknet Menneskesønnen kom med himmelens skyer og gikk til Den gamle av dager, som førte ham nærmere.
5Så Daniel så, og se, to andre stod der, den ene på den ene siden av elven, og den andre på den andre siden av elven.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble det åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshazzar; og det var sant, men tiden som var fastsatt, var lang: og han forstod saken og hadde innsikt i visjonen.
4Og, se, Israels Guds herlighet var der, i overensstemmelse med visjonen jeg hadde sett på sletten.
18Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
19Og sa: O mann høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: La min herre tale; for du har styrket meg.
8Men til slutt kom Daniel til meg, som het Beltesjazzar, i hvem ånden av de hellige gudene hviler; foran ham fortalte jeg drømmen og sa,
19Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en nattlig visjon. Da velsignet Daniel Gud i himmelen.
8Jeg vurderte hornene, og, se, der kom opp blant dem et lite horn, foran hvilket tre av de første hornene ble revet opp fra roten. Og, se, i dette hornet var det øyne som menneskeøyne, og en munn som talte store ord.
25Så førte Arioch Daniel inn for kongen i hast, og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant fangene fra Juda, som vil fortelle kongen tolkningen.
16Det stod stille, men jeg kunne ikke skille formen; et bilde var foran øynene mine, og jeg hørte en stemme som sa,
28Hittil er slutten på saken. Når det gjelder meg, Daniel, plagte tankene mine, og ansiktet mitt ble forandret; men jeg beholdt dette i hjertet mitt.
13Jeg så i visjonene i hodet mitt på sengen, og se, en vokter og en hellig kom ned fra himmelen.
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset; og mannen sto ved siden av meg.
15Når dere derfor ser den avskyelige ødeleggelsen som Daniel profeten talte om, stå i den hellige sted, (den som leser, la ham forstå):
2Daniel sa: Jeg så i min visjon om natten, og, se, de fire vindene fra himmelen stridte mot havet.
5Og mens jeg tenkte over dette, se, en geit kom svevende fra vest, svømmende over bakken uten å berøre jorden; geiten hadde et bemerkelsesverdig horn mellom øynene.
1Og engelen som snakket med meg, kom igjen og vekket meg, som en mann som blir vekket fra sin søvn,
3Og han førte meg dit, og se, der var en mann, hvis utseende var som bronse, med et flaxsnøre i hånden og et måleverktøy; og han sto ved porten.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.