2 Mosebok 15:1

Norsk King James

Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da begynte Moses og Israels barn å synge denne sangen til Herren, og de sa: 'Jeg vil synge for Herren, for han er høyt hevet. Hest og rytter har han kastet i havet.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge til Herren, for han har seiret storartet. Hest og rytter kastet han i havet.»

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for Han har seiret herlig; hesten og rytter er kastet i havet.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet."

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Then Moses and the Israelites sang this song to the LORD, saying: 'I will sing to the LORD, for He is highly exalted; the horse and its rider He has hurled into the sea.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hesten og dens rytter har han kastet i havet.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da sang Mose og Israels Børn denne Sang for Herren, og sagde: Jeg vil synge for Herren, thi han er høit ophøiet; Hesten og den, som red derpaa, haver han nedstyrtet i Havet.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then sang Moses and the children of Israel this song unto the LORD, and spake, saying, I will sing unto the LORD, for he hath triumphed gloriously: the horse and his rider hath he thrown into the sea.

  • KJV 1769 norsk

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.

  • KJV1611 – Modern English

    Then Moses and the children of Israel sang this song to the LORD, and spoke, saying, I will sing to the LORD, for he has triumphed gloriously: the horse and its rider he has thrown into the sea.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han har seiret stort: Hesten og rytteren kastet han i havet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da sang Moses og Israels sønner denne sangen til Jehova og sa: 'Jeg synger til Jehova, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for han har triumfert herlig: Hesten og rytteren kastet han i havet.»

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er opphøyd i herlighet: han har kastet hest og rytter i havet.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then sang Moses and the children of Israel this song unto Jehovah, and spake, saying, I will sing unto Jehovah, for he hath triumphed gloriously: The horse and his rider hath he thrown into the sea.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then sang Moses and the children of Israel this song unto the LORD, and spake, saying, I will sing unto the LORD, for he hath triumphed gloriously: the horse and his rider hath he thrown into the sea.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Then Moses and the childern off Israel sange this songe vnto the Lord ad saide Let vs synge vnto the Lorde, for he is become glorious, the horse and him that rode vpon him hath he ouerthrowne in the see.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then sange Moses and the childre of Israel this songe vnto the LORDE, and sayde: I will synge vnto ye LORDE, for he hath done gloriously, horse & charet hath he ouerthrowne in the see.

  • Geneva Bible (1560)

    Then sang Moses and the children of Israel this song vnto the Lord, and sayd in this maner, I will sing vnto the Lorde: for he hath triumphed gloriously: the horse and him that rode vpon him hath he ouerthrowen in the Sea.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then Moyses & the children of Israel sange this sounge vnto the Lorde, and sayde on this maner: I wil sing vnto the Lorde, for he hath triumphed gloriouslie, the horse and hym that rode vpon hym hath he ouerthrowen in the sea.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ Then sang Moses and the children of Israel this song unto the LORD, and spake, saying, I will sing unto the LORD, for he hath triumphed gloriously: the horse and his rider hath he thrown into the sea.

  • Webster's Bible (1833)

    Then Moses and the children of Israel sang this song to Yahweh, and said, "I will sing to Yahweh, for he has triumphed gloriously: The horse and his rider he has thrown into the sea.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Then singeth Moses and the sons of Israel this song to Jehovah, and they speak, saying: -- `I sing to Jehovah, For triumphing He hath triumphed; The horse and its rider He hath thrown into the sea.

  • American Standard Version (1901)

    Then sang Moses and the children of Israel this song unto Jehovah, and spake, saying, I will sing unto Jehovah, for he hath triumphed gloriously: The horse and his rider hath he thrown into the sea.

  • American Standard Version (1901)

    Then sang Moses and the children of Israel this song unto Jehovah, and spake, saying, I will sing unto Jehovah, for he hath triumphed gloriously: The horse and his rider hath he thrown into the sea.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then Moses and the children of Israel made this song to the Lord, and said, I will make a song to the Lord, for he is lifted up in glory: the horse and the horseman he has sent down into the sea.

  • World English Bible (2000)

    Then Moses and the children of Israel sang this song to Yahweh, and said, "I will sing to Yahweh, for he has triumphed gloriously. The horse and his rider he has thrown into the sea.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Song of Triumph Then Moses and the Israelites sang this song to the LORD. They said,“I will sing to the LORD, for he has triumphed gloriously, the horse and its rider he has thrown into the sea.

Henviste vers

  • Åp 15:3 : 3 Og de synger sangen til Moses, Guds tjener, og sangen til Lammet, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du konge over alle hellige.
  • Sal 106:12 : 12 Da trodde de på hans ord; de syngte til hans pris.
  • 2 Mos 15:21 : 21 Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
  • Jes 51:10-11 : 10 Er det ikke du som har tørket havet, vannene i det store dyp; som har gjort dybdene til en vei for de frigjorte å gå over? 11 Derfor skal de frigjorte av Herren vende tilbake, og komme syngende til Sion; evig glede skal være over deres hode; de skal oppleve fryd og glede; sorg og klage skal flykte bort.
  • Kol 2:15 : 15 Og han avkledde maktene og myndighetene, og viste dem åpenlyst, triumferende over dem.
  • 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for i den saken de håndterte med hovmod, var han over dem.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Deborah og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa: 2 Lovpris HERREN for sin rettferdiggjørelse for Israel, da folket frivillig tilbød seg selv. 3 Hør, konger; lytt, fyrster; jeg, Deborah, vil synge til HERREN; jeg vil prise HERREN, Israels Gud. 4 HERRE, når du gikk ut fra Seir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, ristet jorden, og himmelen dryppet; skyene slapp ned vann. 5 Fjellene smeltet foran HERREN, selv Sinai smeltet foran HERREN, Israels Gud. 6 I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier. 7 Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel. 8 De valgte nye guder; da brøt det ut krig ved portene: var det ikke et skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er vendt mot Israels ledere som frivillig tilbød seg blant folket. Velsign HERREN! 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter i dommerstolen og går på veien. 11 De som er berget fra lyden av bueskytterne ved vannkildene, der skal de taler om HERRENs rettferdige gjerninger, de gjerningene mot innbyggerne i hans landsbyer i Israel; der skal HERRENs folk gå ned til portene. 12 Våkne, våkne, Deborah; våkne, våkne, syng en sang; reis deg, Barak, og før ditt folk ut av fangenskap, du sønn av Abinoam. 13 Da gjorde han den som ble tilbake, til leder over adelsmennene blant folket; HERREN lot meg herske over de mektige. 14 Ut av Efraim var det en rot mot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; ut av Makir kom det ledere, og ut av Sebulun de som skrev. 15 Og fyrstene av Issakar var med Deborah; selv Issakar, og Barak: han ble sendt til fots inn i dalen. For Reubens delinger var det store tanker i hjertet. 16 Hvorfor ble du værende blant sauene for å høre sauenes brek? For Reubens delinger var det mye som ble grunnet på. 17 Gilead var ikke til stede over Jordan; og hvorfor ble Dan værende i skip? Asher fortsatte ved havkysten og ble værende i sine brudd. 18 Sebulun og Naftali var et folk som risikerte sine liv inntil døden i høydene på marken. 19 Kongene kom og kjempet; da kjempet kongene av Kanaan i Taanach ved vannene i Megiddo; de tjente ingen penger. 20 De kjempet fra himmelen; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kishon-elven feide dem bort, denne gamle elven, Kishon-elven. O min sjel, du har trådt ned mot fienden. 22 Da ble hestene trampet sønder av sprangene, sprangene til sine mektige. 23 Forbann Meroz, sa HERRENs engel, forbann innbyggerne der; fordi de kom ikke til hjelp for HERREN, til hjelp for HERREN mot de mektige. 24 Velsignet blant kvinner skal Jael, kona til Heber Keniten, være; velsignet skal hun være blant kvinner i telt. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat. 26 Hun la hånden på spikeren, og sin høyre hånd på hammeren; og med hammeren slo hun Sisera, hun traff hodet hans og stakk ham gjennom tinningene. 27 Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned; der han bøyde seg, der falt han død. 28 Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner? 29 Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv, 30 Har de ikke vært raske? Har de ikke delt byttet; til hver mann en eller to jomfruer; til Sisera et bytte av mangfoldige farger, passende for dem som tar for seg byttet? 31 Så la alle dine fiender omkomme, o HERRE; men la dem som elsker deg være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde hvile i førti år.
  • 2 Sam 22:1-9 : 1 David sang denne sangen til Herren den dagen Gud fridde ham fra alle hans fiender og fra Saul. 2 Og han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann; 3 Min klippe, Gud; i ham stoler jeg: han er mitt skjold og min frelse, mitt høye tårn og min tilflukt; du redder meg fra vold. 4 Jeg vil påkalle Herren, som er verdig til å prises; således skal jeg bli frelst fra mine fiender. 5 Da døden svømte over meg, og de ugudelige bølgene skapte frykt i meg; 6 Helvetets smerter omringet meg; dødens snarer fanget meg; 7 I min nød ropte jeg til Herren og til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører. 8 Da rystet jorden og skalv; himmelens grunnvoller beveget seg og rystet, fordi han var vred. 9 Det steg opp røyk ut av hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; gløder ble tent av det. 10 Han bøyde også himlene og nedsteg; og mørket var under føttene hans. 11 Og han satt på en kerub og fløy; han var synlig på vindens vinger. 12 Og han gjorde mørket til et telt rundt omkring seg, nattemørke og tykke skyer fra himmelen. 13 Gjennom lyset foran ham ble glør av ild antent. 14 Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste talte med sin røst. 15 Og han sendte ut piler og spredte dem; lynet forvirret dem. 16 Så havets kanaler ble synlige; jordens fundamenter ble avdekket ved Herrens irettesettelse, ved støtet av hans nesebor. 17 Han sendte ned fra oven, han tok meg; han dro meg ut av mange vann; 18 Han frelste meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg; for de var for sterke for meg. 19 De omringet meg på min ulykkesdag; men Herren var min støtte. 20 Han førte meg også ut til et stort rom; han frelste meg fordi han gledet seg over meg. 21 Herren belønte meg etter min rettferdighet; etter renheten i hendene mine belønnet han meg. 22 For jeg har holdt Herrens veier, og har ikke avviket fra min Gud. 23 For alle hans dommer var foran meg; og med hensyn til hans bud har jeg ikke sviktet dem. 24 Jeg var også rettferdig for ham, og har holdt meg fra min urett. 25 Derfor har Herren belønnet meg etter min rettferdighet; etter min renhet i hans syn. 26 Med den barmhjertige vil du vise deg barmhjertig, og med den redelige mannen vil du vise deg redelig. 27 Med den rene vil du vise deg ren; og med den vanskelige vil du vise deg vanskelig. 28 Og de som er nødstilt, vil du frelse; men dine øyne er rettet mot de hovmodige, for at du skal bringe dem ned. 29 For du er mitt lys, o Herre; og Herren vil lyse opp mitt mørke. 30 For ved deg har jeg løpt gjennom en tropp; ved min Gud har jeg løpt over en mur. 31 Når det gjelder Gud, er hans vei perfekt; Herrens ord er prøvet: han er et skjold for alle dem som stoler på ham. 32 For hvem er Gud, uten Herren? og hvem er en klippe, bortsett fra vår Gud? 33 Gud er min styrke og kraft; og han gjør min vei perfekt. 34 Han gjør mine føtter som rådyrs; og setter meg på mine høye steder. 35 Han lærer mine hender til kamp, så en bue av stål blir brutt av mine armer. 36 Du har også gitt meg skjoldet av din frelse; og din godhet har gjort meg stor. 37 Du har utvidet mine skritt under meg; så at mine føtter ikke sviktet. 38 Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem; og jeg har ikke vendt tilbake før jeg hadde utryddet dem. 39 Og jeg har utryddet dem, og såret dem, så de ikke kunne reise seg: ja, de har falt under mine føtter. 40 For du har beltet meg med styrke til strid: dem som reiste seg mot meg, har du underlagt meg. 41 Du har også gitt meg fiendenes nakke, at jeg kan ødelegge dem som hater meg. 42 De så, men det var ingen som frelste; heller ikke til Herren, men han svarte dem ikke. 43 Da slo jeg dem så smått som støvet på jorden, jeg stampet dem som gjørmen på gaten, og spredte dem utover. 44 Du har også frelst meg fra mitt folks stridigheter, du har holdt meg som hode for hedningene: et folk som jeg ikke kjente, skal tjene meg. 45 Fremmede skal underkaste seg meg: så snart de hører, skal de være lydige mot meg. 46 Fremmede skal forsvinne, og de skal være redde fra sine festningssteder. 47 Herren lever; og velsignet være min klippe; og opphøyet være Gud, klippen av min frelse. 48 Det er Gud som hevner meg, og som bringer folkene under meg, 49 Og som leder meg ut fra fiendene; du har også hevet meg høyt over dem som reiste seg mot meg: du har frelst meg fra den voldelige mannen. 50 Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant folkene, og jeg vil synge lovsanger til ditt navn. 51 Han er frelsens tårn for sin konge; og viser nåde mot sin salvede, David, og hans etterkommere for all evighet.
  • Sal 107:8 : 8 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker!
  • Sal 107:15 : 15 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker!
  • Sal 107:21-22 : 21 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker! 22 Og la dem ofre takksigelsens offer, og prise hans verk med glede.
  • Jes 12:1-6 : 1 Og på den dagen skal du si: O HERRE, jeg vil prise deg; men selv om du var sint på meg, har du fjernet din vrede, og du har gitt meg stor trøst. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på HERREN og ikke være redd; for HERREN, han er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse. 3 Derfor skal dere med glede hente vann fra frelsens kilder. 4 Og på den dagen skal dere si: Lov HERREN, påkall hans navn, kunngjør hans handlinger blant folkene, gjør hans navn kjent for dem. 5 Syng til HERREN; for han har gjort vidunderlige gjerninger; dette er kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og gled deg, du som bor i Sion; for stor er den Hellige i Israel midt iblant deg.
  • 2 Mos 14:17-18 : 17 Og se, jeg vil hardne egypternes hjerter, så de vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, ved hans vogner og ryttere. 18 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har skaffet meg ære ved Farao, ved hans vogner, og ved hans ryttere.
  • 2 Mos 14:27 : 27 Og Moses rakk ut sin hånd over havet, og havet kom tilbake til sin styrke når morgenen kom; og egypterne flyktet for det, og Herren styrtet egypterne i havets midte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    18Herren skal regjere for evig og alltid.

    19For faraos hest gikk inn med sine stridsvogner og sine ryttere i havet, og Herren førte vannene tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.

    20Og Miriam, profetinnen, søsteren til Aaron, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser.

    21Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.

  • 2Herren er min styrke og sang, og han er blitt min frelse; han er min Gud, og jeg vil tilberede et sted for ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

  • 80%

    4Faraos stridsvogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte ledere er også druknet i Rødehavet.

    5Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en klump.

  • 80%

    25Og han løsnet hjulene på deres vogner, så de fikk tungt for å dra dem; så egypterne sa: La oss flykte for Israels ansikt, for Herren strider for dem mot egypterne.

    26Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så vannene kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere.

    27Og Moses rakk ut sin hånd over havet, og havet kom tilbake til sin styrke når morgenen kom; og egypterne flyktet for det, og Herren styrtet egypterne i havets midte.

    28Og vannene vendte tilbake og dekket over vognene og rytterne, og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; det ble ikke etterlatt en eneste av dem.

    29Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havbredden.

    31Og Israel så det store verk som Herren hadde gjort mot egypterne; og folket fryktet Herren og trodde Herren og hans tjener Moses.

  • 78%

    21Og Moses rakte ut sin hånd over havet; og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, så vannene ble delt.

    22Og Israels barn gikk inn i havets midte på tørt land; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd.

    23Og egypterne forfulgte og gikk også inn etter dem i havets midte; alle Faraos hester, hans vogner og hans ryttere.

  • 77%

    15Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Tal til Israels barn, at de skal gå fremover:

    16Men løft din stav, og rek ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå over tørt land midt i havet.

    17Og se, jeg vil hardne egypternes hjerter, så de vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, ved hans vogner og ryttere.

    18Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har skaffet meg ære ved Farao, ved hans vogner, og ved hans ryttere.

  • 4og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vognene deres; hvordan han oversvømmet dem da de forfulgte dere, og hvordan Herren har utryddet dem frem til i dag;

  • 15Du gikk gjennom havet med hestene dine, gjennom de store vannmassene.

  • 13Og Moses sa til folket: Vær ikke redde, stå stille, og se Herrens frelse som han vil vise dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.

  • 75%

    9Men egypterne forfulgte dem, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem mens de slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon.

    10Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.

  • 11Du delte havet foran dem, så de kunne gå tvers gjennom havet på tørt land; og du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i de mektige vannene.

  • 74%

    8Og med pusten fra dine nesebor ble vannene samlet; flommene stod oppreist som en haug, og dypet ble fast i havets bunn.

    9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil ta igjen, jeg vil dele byttet; min lyst skal bli tilfredsstilt på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.

    10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de sterke vannene.

    11Hvem er som deg, o Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, som gjør underverk?

    12Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.

    13Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 6Og jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og rytter til Rødehavet.

  • 15Men overvant Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.

  • 6Han gjorde havet til tørr grunn; de gikk gjennom flommen til fots; der gledet vi oss over ham.

  • 13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 9Han irettesatte også Rødehavet, og det ble tørt; så førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen.

  • 53Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender.

  • 1Syng en ny sang til Herren, for han har gjort underfulle ting: hans høyre hånd og hans hellige arm har gitt ham seier.

  • 12Som førte dem med sin mektige arm, og delte vannet foran dem for å gjøre seg selv til et evig navn.

  • 9Og Jethro gledet seg over all den godhet som Herren hadde gjort mot Israel, som han hadde reddet ut av egypternes hånd.

  • 3Og de synger sangen til Moses, Guds tjener, og sangen til Lammet, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du konge over alle hellige.

  • 29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som gjennom tørr grunn; hvordan egypterne prøvde å gjøre det, men ble druknet.