2 Mosebok 16:32
Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses said, "This is what the LORD has commanded: 'Let an omer of it be kept for future generations so that they can see the bread I gave you to eat in the wilderness when I brought you out of the land of Egypt.'"
Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’
Og Mose sagde: Dette er det Ord, som Herren befoel: Fyld en Omer deraf, at forvares til eders Efterkommere, paa det de maae see det Brød, som jeg bespiste eder med i Ørken, der jeg udførte eder af Ægypti Land.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Og Moses sa: «Dette er hva Herren befaler: 'Fyll en omer av det og behold det for dine etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»
And Moses said, This is the thing which the LORD commands: Fill an omer of it to be kept for your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you out of the land of Egypt.
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.'
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: La en omers mengde bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: Dette er ordren som Herren har gitt: La en omer av det bli bevart for fremtidige generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenlandet da jeg førte dere ut av Egypt.
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses sayde: this is that which the Lorde commaundeth: fyll a Gomor of it, that it maye be kepte for youre childern after you: that they maye se the bred wherewith he fedd you in wyldernesse, when he had broughte you out of the lande of Egipte.
And Moses sayde: This is it that ye LORDE hath commaunded: Fill a Gomor therof to be kepte for youre posterities, yt they maye se the bred, wherwith I fed you, whan I brought you out of ye lande of Egipte.
And Moses said, This is that which the Lord hath commanded, Fill an Omer of it, to keepe it for your posteritie: that they may see the bread wherewith I haue fed you in wildernesse, when I brought you out of the land of Egypt.
And Moyses sayd: this is that which the Lorde commaundeth, fill a gomer of it, whiche may be kept for your chyldren after you, that they may see the bread wherwith I haue fed you in the wyldernesse when I brought you out of the lande of Egypt.
¶ And Moses said, This [is] the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt."
And Moses saith, `This `is' the thing which Jehovah hath commanded: Fill the omer with it, for a charge for your generations, so that they see the bread which I have caused you to eat in the wilderness, in My bringing you out from the land of Egypt.'
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the order which the Lord has given: Let one omer of it be kept for future generations, so that they may see the bread which I gave you for your food in the waste land, when I took you out from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.'"
Moses said,“This is what the LORD has commanded:‘Fill an omer with it to be kept for generations to come, so that they may see the food I fed you in the wilderness when I brought you out from the land of Egypt.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke, og legg en omer full av manna i den, og legg den bort for Herren, for å bevares for deres generasjoner.»
34Som Herren befalte Moses, la Aron det bort foran vitnesbyrdet, for å bevares.
35Og Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land med innbyggere; de spiste manna til de kom til grensene av Kanaan.
36En omer er den tiende del av en efa.
14Og når duggen som hadde lagt seg, var borte, se, på overflaten av ørkenen lå det noe lite og rundt, så smått som frost på bakken.
15Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
16Dette er det som Herren har befalt: Samle av det hver mann etter sitt behov, en omer for hver mann, etter antallet av deres familiemedlemmer; la hver av dem ta for dem som er i teltene deres.
17Og Israels barn gjorde slik, de samlet, noen mer, noen mindre.
18Og da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, led ikke nød; hver samlet etter sitt behov.
19Og Moses sa: «La ingen av dem ligge igjen til om morgenen.»
3Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen for dere; og folket skal gå ut og samle det de trenger hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.»
5Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de har samlet; og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.
6Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: «Om kvelden skal dere vite at Herren har ført dere ut av Egyptens land.»
21Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
22Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omere for hver mann; og alle menighetens ledere kom og fortalte Moses.
23Og han sa til dem: «Dette er det som Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren; forbered det dere vil bake i dag, og kok det dere vil koke; og det som blir til overs, legg bort til dere til morgenen.»
24Og de la det bort til morgenen, slik som Moses hadde befalt; og det stank ikke, verken var det noen larve i det.
25Og Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det en sabbat for Herren; i dag skal dere ikke finne det på marken.»
31Og Israels hus kalte navnet på det Manna; og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som kaker laget med honning.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det er skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.
32Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen; men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.
8Og Moses sa: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og om morgenen brød som metter dere; for Herren hører deres klager som dere retter mot ham; hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
11Og Herren talte til Moses og sa:
12«Jeg har hørt klagene til Israels barn; si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mettet med brød; og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.»
3Og Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere kom ut fra Egypt, fra slaveriet; for med stor kraft førte Herren dere ut fra dette stedet: Ingen surdeig skal bli spist.
15Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.
17Og dere skal holde påsken for usyret brød; for på denne samme dag førte jeg deres herre ut av Egypt: derfor skal dere holde denne dagen for deres generasjoner som en evig forskrift.
6Men nå er sjelen vår tørr; vi har ingenting, unntatt denne mannaen, som vi ser foran oss.
16Han som forsynte deg med manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for at han kunne ydmyke deg og prøve deg, for å gjøre deg godt i dine senere dager;
40Og Moses fortalte Israels barn alt det Herren hadde befalt Moses.
17Og Herren sa til Moses:
18Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg fører dere til,
8Og folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller slo den i en morter, og bakt den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
9Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den.
3Du skal ikke spise surdeigsbrød sammen med det; i syv dager skal du spise usyret brød, også kalt nødbrød; for du kom ut av Egypt i hast: så du må huske dagen da du kom ut fra Egypt i alle dine livs dager.
28Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å følge mine bud og mine lover?»
29Se, for at Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere derfor på den sjette dagen brød for to dager; bli hver mann i sin plass, la ingen forlate sin plass på den sjuende dagen.»
21Og Moses sa: Folket, som jeg er midt blant, er sekshundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
18Og si til folket: Helliggjør dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt; derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
23Og han la brødene i orden på bordet foran Herren; som Herren hadde befalt Moses.
18Du skal holde høytiden for usyret brød. I syv dager skal du spise usyret brød, slik jeg befalte deg, i måneden Abib; for i måneden Abib kom du ut av Egypt.
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
6Og Moses sa, dette er det Herren har befalt dere bør gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbare seg for dere.
4Og Moses sa til hele folket i Israel: Dette er det Herren har befalt:
3Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.
14Og denne dagen skal være en påminnelse for dere; dere skal feire den som en fest for Herren gjennom deres generasjoner; dere skal holde den som en fest ved en evig forskrift.
5Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!"