Esekiel 16:6
Og da jeg gikk forbi deg og så deg forurenset i ditt eget blod, sa jeg til deg, da du var i ditt blod: Lever! Ja, jeg sa til deg, da du var i ditt blod: Lever!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg forurenset i ditt eget blod, sa jeg til deg, da du var i ditt blod: Lever! Ja, jeg sa til deg, da du var i ditt blod: Lever!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge tilsølt i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vasse i ditt blod. Jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg, i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vri deg i blodet. Da sa jeg til deg mens du lå i blodet: Du skal leve! Ja, jeg sa til deg mens du lå i blodet: Du skal leve!
Og jeg gikk forbi deg og så deg ligge der og sprelle i ditt blod. Jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod; og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i blodet, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg sa til deg: Lev i ditt blod!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så at du var forurenset av ditt eget blod, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg ropte til deg, mens du var midt i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod, sa jeg til deg: 'Lev i ditt blod!' Ja, jeg sa til deg: 'Lev i ditt blod!'
Then I passed by and saw you kicking about in your blood, and as you lay in your blood, I said to you, ‘Live!’ Yes, I said to you, ‘Live!’
Så gikk jeg forbi deg, og jeg så deg sprellende i dine egne blodsøl. Og jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Og jeg gik forbi hos dig og saae dig nedtraadt i dit Blod; og jeg sagde til dig i dit Blod: Lev! ja, jeg sagde til dig i dit Blod: Lev!
And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live; yea, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live.
Og da jeg gikk forbi deg og så deg liggende i ditt eget blod, sa jeg til deg da du lå der i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg da du lå i ditt blod: Lev!
And when I passed by you, and saw you polluted in your own blood, I said to you when you were in your blood, Live; yes, I said to you when you were in your blood, Live.
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve! Ja, jeg sa til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve!
Jeg kom forbi deg og så deg ligge i ditt blod, og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Lev – selv om du er i ditt blod. Ja, jeg sa til deg: Lev – selv om du er i ditt blod.
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge nedsenket i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du ligger i ditt blod, skal du leve!
Then came I by the, and sawe the troden downe in thine owne bloude, & sayde vnto the: thou shalt be pourged from thine owne bloude, fro thine owne bloude (I saye) shalt thou be clensed.
And when I passed by thee, I saw thee polluted in thine owne blood, and I said vnto thee, whe thou wast in thy blood, Thou shalt liue: euen when thou wast in thy blood, I saide vnto thee, Thou shalt liue.
Then came I by thee, and sawe thee defiled in thyne owne blood, and I said vnto thee when thou wast in thy blood, liue: euen when thou wast in thy blood, I sayde vnto thee, liue.
¶ And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live; yea, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live.
When I passed by you, and saw you weltering in your blood, I said to you, [Though you are] in your blood, live; yes, I said to you, [Though you are] in your blood, live.
And I do pass over by thee, And I see thee trodden down in thy blood, And I say to thee in thy blood, Live, And I say to thee in thy blood, Live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live; yea, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live; yea, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live.
And when I went past you and saw you stretched out in your blood, I said to you, Though you are stretched out in your blood, have life;
When I passed by you, and saw you wallowing in your blood, I said to you, [Though you are] in your blood, live; yes, I said to you, [Though you are] in your blood, live.
“‘I passed by you and saw you kicking around helplessly in your blood. I said to you as you lay there in your blood,“Live!” I said to you as you lay there in your blood,“Live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg fikk deg til å vokse som en blomst i marken; du har vokst og blitt stor og prangende; dine bryster har blitt formet, og ditt hår har vokst, mens du var naken og bare.
8Da jeg gikk forbi deg og så på deg, så jeg at tiden var tiden for kjærlighet; og jeg strakte min kappe over deg og dekket din nakenhet; ja, jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
9Så vasket jeg deg med vann; ja, jeg vasket deg grundig for å fjerne ditt blod, og jeg salvet deg med olje.
10Jeg kledde deg også med broderte klær, ga deg sko av geiteskinn, bandt deg med fint lin, og dekket deg med silke.
11Jeg prydet deg også med smykker, og satte armbånd på hendene dine, og en kjede om halsen.
3Og si: Slik sier Herren Gud til Jerusalem: Din fødsel og din tilblivelse kommer fra Kanaans land; din far var en amoritt, og din mor en hittitt.
4Og angående din fødsel: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen kuttet, og du ble ikke vasket med vann for å bli myk; du ble ikke saltet, og ikke svøpt i det hele tatt.
5Ingen øye hadde medynk med deg for å gjøre noe av dette for deg, for å ha medfølelse med deg; men du ble kastet bort på åpen mark, til avsky for ditt utseende, den dagen du ble født.
21At du har drept mine barn og levert dem for å la dem gå gjennom ilden for dem?
22Og i alle dine avskyeligheter og din utukt har du ikke husket ungdommens dager, da du var naken og bare, og ble forurenset i ditt blod.
23Og det skjedde etter all din ondskap, (ve, ve deg! sier Herren Gud;)
35Hvorfor, O hore, hør Herrens ord:
36Slik sier Herren Gud; Fordi ditt skitt er blitt utgytt, og din nakenhet avdekket gjennom din utukt med dine elskere, og med alle gudene for dine avskyeligheter, og ved blodet fra dine barn, som du ga til dem;
37Se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem som du har elsket, med alle dem som du har hatet; jeg vil også samle dem rundt om deg, og vil avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet.
38Og jeg vil dømme deg, som kvinner som bryter ekteskapet og utgyder blod blir dømt; og jeg vil gi deg blod i vrede og sjalusi.
6Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil føre deg til blod, og blod skal forfølge deg; fordi du har ikke hatet blod, skal blod forfølge deg.
4Fordi du var dyrbar i mine øyne, og hedret, og jeg har elsket deg: derfor vil jeg gi mennesker i stedet for deg, og folk i stedet for ditt liv.
5Slik sier Herren Gud til disse knoklene; Se, jeg vil gi pust til dere, og dere skal leve:
6Og jeg vil legge sener på dere, og bringe opp kjøtt på dere, og dekke dere med hud, og gi dere pust, så dere skal leve; og dere skal vite at jeg er Herren.
13Slik ble du prydet med gull og sølv; klærne dine var av fint lin, silke og broderte arbeider; du spiste fint mel, honning og olje: og du var veldig vakker, og du vokste inn i et rike.
14Og ditt rykte gikk ut blant hedningene for din skjønnhet; for den var fullkommen gjennom min prakt som jeg hadde kledd deg med, sier Herren Gud.
15Men du stolte på din egen skjønnhet, og ble utro på grunn av ditt ry, og utøste din utukt over alle som gikk forbi.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; og før du ble født, helliget jeg deg, og jeg opphøyd deg til profet for folkene.
16Og Herrens ord kom til meg, og sa,
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent med sine handlinger og veier. Deres oppførsel var for meg som urenhet.
1Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,
2Og lot meg gå rundt dem: og se, det var veldig mange i den åpne dalen; og de var meget tørre.
4Du er blitt skyldig for blodet du har utgytt; du har vanhelliget deg selv med avgudene du har laget; du har fått dagene dine til å nærme seg, og nådd din livs fylde: derfor har jeg gjort deg til en skam blant folkene, og til et spott for alle land.
6Jeg vil også vanne landet med blodet ditt der du svømmer, helt opp til fjellene; elvene skal flyte over av deg.
3For ellers vil jeg strippe henne naken og gjøre henne som den dagen hun ble født, som en ørken, et tørt land, og drepe henne av tørst.
25Da vil jeg renne rent vann over dere, og dere skal bli rene: fra all deres urenhet og fra alle deres avguder vil jeg rense dere.
12For slik sier HERREN: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
58Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
15Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
30Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse ting, arbeidet til en dominerende hore;
16Dine øyne så mitt legeme da jeg ennå var ufullkomment; og i din bok var alle mine lemmer skrevet, som i fortsettelsen ble dannet, før noen av dem eksisterte.
13I din urenhet finnes skammelighet: fordi jeg har renset deg, men du ble ikke renset; du skal ikke bli fri fra din urenhet lenger, før jeg får mitt sinne til å hvile over deg.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Gå og rop i ørene til Jerusalem, si: Slik sier Herren; Jeg husker din ungdoms godhet, kjærligheten fra dine forlovelsestider, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et ufruktbart land.
36Herren sa også til meg; Menneskesønn, vil du dømme Aholah og Aholibah? Ja, forklar for dem deres avskyeligheter;
30Og når du er blitt ødelagt, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i dyprødt, og pynter deg med gullsmykker, vil du likevel ikke bli vakker; dine elskere vil forakte deg; de vil ta livet ditt.
43Fordi du ikke har husket ungdommens dager, men har gjort meg sint i alle disse ting; se, derfor vil jeg også gjengjelde din vei over hodet ditt, sier Herren Gud: og du skal ikke begå denne skamløshet over dine avskyeligheter.
16Vask dere, gjør dere rene; fjern det onde av deres handlinger fra mine øyne; slutt å gjøre ondt;
26Og jeg gjorde dem urene med sine egne gaver, ved at de fikk sine førstefødte til å gå gjennom ilden, for at jeg skulle gjøre dem til en øde ørken, så de måtte forstå at jeg er Herren.
1Atter kom Herrens ord til meg og sa,
14Og jeg skal sette min ånd i dere, og dere skal leve, og jeg vil plassere dere i deres eget land; da skal dere vite at jeg, Herren, har talt det, og gjort det, sier Herren.
13Se, derfor har jeg slått hånden min mot din uærlige vinning og mot blodet ditt som har vært midt i deg.
8Og da jeg så, se, sener og kjøtt kom opp på dem, og huden dekket dem; men det var ingen pust i dem.
6Dere har mangfoldiget deres drepte i denne byen, og dere har fylt gatene med de døde.