Esekiel 31:7
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av greinene; for roten hans var ved store vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av greinene; for roten hans var ved store vann.
Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
Den ble vakker i sin storhet og på grunn av lengden på dens greiner, fordi dens røtter strakte seg dypt ned i vannet.
Således var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner, for hans rot var ved store vann.
Så den var vakker på grunn av sin storhet, med sine lange grener, for røttene nådde det rikelige vannet.
Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, fordi dets røtter strakte seg til rikelig vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
It was majestic in its size, with long branches, because its roots reached abundant waters.
Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
Saa var han deilig ved sin Storhed, ved sine lange Grene; thi hans Rod var hos meget Vand.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine grener, for hans rot var ved store vann.
Thus it was beautiful in its greatness, in the length of its branches, for its root was by great waters.
Slik var den vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner; for dens rot var ved mange vann.
Den er vakker i sin storhet, med lange greiner, for dens røtter når dypt til de store vann.
Den var vakker i sin storhet, lengden av dens grener; for dens rot var ved mye vann.
Så det var vakkert, så høyt og med sine grener så lange, for dets rot var ved store vann.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
Fayre and beutifull was he in his greatnesse, and in the length of his braunches, for his rote stode besyde greate waters:
Thus was he faire in his greatnesse, and in the length of his branches: for his roote was neere great waters.
Beautiful was he in his greatnesse, and in the length of his braunches: for his roote stoode beside great waters.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Thus was it beautiful in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
And he is fair in his greatness, In the length of his thin shoots, For his root hath been by great waters.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
So it was beautiful, being so tall and its branches so long, for its root was by great waters.
Thus was it beautiful in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
It was beautiful in its loftiness, in the length of its branches; for its roots went down deep to plentiful waters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, assyreren var som et sedertre fra Libanon, vakkert og med dyp skygge; han var høy av vekst, og toppen strakte seg høyt blant de tykkeste greinene.
4Vannene gjorde ham stor; dypet løftet ham høyt, med elvene som rant rundt plantene hans og førte sine bekker til alle trærne på marken.
5Derfor ble han hevet over alle trærne på marken, og greinene hans ble mange og lange fordi vannene fikk ham til å vokse.
6Alle himmelens fugler laget reir i greinene hans, og under greinene hans fikk dyrene på marken sine unger; alle de store nasjonene søkte ly under hans skygge.
8Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
9Du har forberedt plass for den, og fått den til å ta dype røtter, og den fylte landet.
10Høydene var dekket med dens skygge, og dens grener var som de vakre sedertreene.
11Den sendte ut sine grener til havet, og dens kvister til elven.
12Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
13Ved ruinene hans skal alle himmelens fugler bli, og alle dyrene på marken vil være på greinene hans;
14Slik at ingen av alle trærne ved vannene skal heve seg for sin høyde eller skyte opp sin topp blant de tykkeste greinene; ingen som drikker vann, skal bli hevet i sin høyde; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, med dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, kom sorg over landet; jeg skjulte dypet for ham og holdt tilbake strømmene, og de store vannene ble stoppet; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle trærne på marken ble svake for ham.
10Slik var visjonene i hodet mitt mens jeg lå i sengen: jeg så, og se, et tre midt på jorden som strakte seg opp til himmelen.
11Treet vokste og ble sterkt; høyden strakte seg opp til himmelen, og utsikten var til hele jorden.
12Bladene var vakre, frukten var mange, og det var mat for alle; dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bygde reir i greinene, og alt liv ble mettet av deg.
20Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
21Dets blader var vakre, og frukten var mye, og i det var mat for alle; under det bodde dyrene på marken, og på dets grener hadde fuglene i himmelen sitt tilhold.
16Herrens trær er fulle av liv; sedertreene, som han har plantet,
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste grenen av det høye sedertreet og plante den; jeg vil klippe av fra toppen av hans unge kvister en liten kvist, og sette den på et høyt fjell.
23På høyden av Israels fjell vil jeg plante den; den skal bære greiner og frukt og bli et vakker sedertre: under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har senket det høye treet, har hevet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og gjort det.
3Og si: Slik sier Herren Gud: En stor ørn med lange vinger, fylt med fjær i mange farger, kom til Libanon og tok den høyeste grenen av sedertreet:
4Han klippet av toppen av sine unge kvister og tok det med til et handelsland; han satte det i en handelsby.
5Han tok også frø fra landet og plantet dem i et fruktbart område; han satte dem ved store elver og gjorde det til et tre.
6Og det vokste til en spredende vinranke med lav høyde, hvis grener bøyde seg mot ham, mens røttene var avhengige av ham: slik ble det en vinranke, som bar grener og skjøt frem skudd.
7Det var også en annen stor ørn med lange vinger og mange fjær: og, se, denne vinrankens røtter bøyde seg mot ham, og den rakk ut sine grener mot ham, slik at han kunne vanne den.
8Den var plantet i god jord ved store elver, for at den kunne bære grener og frukt og bli en god vinranke.
9Si du, Slik sier Herren Gud; Skal den blomstre? Vil han ikke dra opp røttene dens og kutte av frukten dens, så den visner? Den skal visne blant alle bladene sine om våren, uten stor makt eller mange folk til å dra opp røttene dens.
11Og hun hadde sterke stenger som septer for dem som hersket; hun var opphøyet blant de tette greinene og viste sin høyde med mengden av sine greiner.
6De strekker seg ut som daler, som hager ved elvebredden, som trær av aloe som Herren har plantet, og som sedertre ved vannkildene.
6Hans greiner skal bre seg ut, og hans pryd skal være som oliventrærne, og hans duft som Libanon.
7De som bor under hans skygge skal vende tilbake; de skal leve som korn, og blomstre som vinranker; duften fra dem skal være som vinen fra Libanon.
19Min rot strakte seg ved vannene, og dugg lå hele natten på grenen min.
14Han hogger ned sedertre, og tar sypress og eik, som han styrker for seg selv blant trærne i skogen; han planter et asketre, og regn nærer det.
16Han er grønn foran solen, og hans grein skyter frem i hagen sin.
17Røttene hans er sammenfiltret om haugen, og ser stedet hvor steinene er.
8For han skal være som et tre plantet ved vannene, som sprer sine røtter ved elven, og han ser ikke når varmen kommer, men bladene forblir grønne; han skal ikke bekymre seg i tørkesåret, og han skal ikke slutte å bære frukt.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stammen dør;
9Likevel, ved vannets duft, vil det knoppes og bære grener.
9Fjell, og alle bakker; fruktbare trær, og alle sedertre:
8Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
22De skyggefulle trær dekker ham med sin skygge; pilene ved elven omgir ham.
3Og han skal være som et tre plantet ved vannkilder, som bär frukt til riktig tid; dets blad visner ikke; og alt hva han gjør, skal lykkes.
17Bjelken i vårt hus er av sedertre, og våre takstoler er av furu.
14Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
13Og over alle cedrene i Libanon, som er høye, og over alle eikene i Bashan,
16Hans røtter skal tørke under ham, og grener over ham skal bli kuttet av.
12De rettferdige skal blomstre som palmetreet: de skal vokse som sedertre fra Libanon.