1 Mosebok 30:36

Norsk King James

Og han satte en tre dagers reise mellom seg selv og Jakob; og Jakob gjette resten av Labans flokker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    37Og Jakob tok seg stenger av grønn poppel, av hassel- og kastanjetrær; han skrelte hvite striper i dem, og lot det hvite vise seg i stengene.

    38Og han satte stengene som han hadde skrellet, foran flokkene i vannkaret når flokkene kom for å drikke, så de skulle bli gravide når de kom for å drikke.

    39Og flokkene ble gravide foran stengene og fødte bukkene som var stripe og flekkete.

    40Og Jakob skilte lammene, og satte ansiktene til flokkene mot de stripe og alle de brune blant Labans flokker; og han satte sine egne flokker for seg selv, og satte dem ikke sammen med Labans fe.

    41Og det skjedde, når som helst de sterkere dyrene ble gravide, satte Jakob stengene foran dyrenes øyne i drikkanordningen, så de kunne bli gravide blant stengene.

    42Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.

  • 82%

    31Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»

    32Jeg vil gå gjennom hele flokken din i dag, fjerne derfra alle de spraglete og flekkete dyrene, og alle de brune dyrene blant fårene, og de flekkete og spraglete blant geitene; og av dem skal jeg ha min leie.

    33Så skal min rettferdighet svare for meg i fremtiden, når det gjelder min lønn foran ditt ansikt; enhver som ikke er spraglet og flekket blant geitene, og brun blant fårene, skal betraktes som stjålet av meg.

    34Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»

    35Og han fjernet på den dagen bukkene som var strípt og flekkete, og alle søyene som var spraglete og flekkete, og hver enkelt som hadde noe hvitt i seg, og alle de brune blant fårene, og ga dem i hendene på sine sønner.

  • 77%

    18Og han tok med seg all sin buskap og alt sitt gods som han hadde fått, for å dra tilbake til sin far, Isak, i Kanaan.

    19Og Laban gikk for å klippe sauene sine; og Rakel stjal de husgudene som tilhørte hennes far.

    20Og Jakob stakk av uten at Laban visste det, for han hadde ikke fortalt ham at han flyktet.

    21Så flyktet han med alt han hadde; han steg opp, krysset elven og vendte ansiktet mot fjellet Gilead.

    22Og det ble fortalt Laban etter tre dager at Jakob var flyktet.

    23Og han tok med seg sine brødre og forfulgte ham i syv dagers reise, og de innhentet ham i fjellet Gilead.

  • 16Og han delte dem til sine tjenere, hver flokk for seg; og han sa til sine tjenere: Gå foran meg, og lag plass mellom flokkene.

  • 14Og Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måned.

  • 12Og han sa: Løft nå dine øyne og se: alle værene som hopper på dyrene er stripete, spraglete og brokete; for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.

  • 25Så innhentet Laban Jakob. Nå hadde Jakob slått leir i fjellet; og Laban sammen med sine brødre slo leir i fjellet Gilead.

  • 72%

    1Han hørte ordene fra Labans sønner som sa: Jakob har tatt bort alt som tilhørte vår far; og av det som var vår fars har han fått all denne glorien.

    2Og Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vennlig mot ham som før.

  • 51Og Laban sa til Jakob: Se på denne haugen, og se på dette minnesmerket, som jeg har reist mellom meg og deg;

  • 4Så sendte Jakob bud og kalte på Rakel og Lea til marken hvor flokkene hans beitet.

  • 33Og Laban gikk inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestepikernes telt; men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

  • 36Og Jakob ble sint og talte med Laban: Jakob svarte og sa til Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, at du så voldsomt forfølger meg?

  • 43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt det du ser er mitt; og hva kan jeg gjøre i dag til disse mine døtre, eller til deres barn som de har født?

  • 25Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg bort, så jeg kan dra til min egen plass og til mitt land.»

  • 22Og Laban samlet alle mennene på stedet, og holdt et festmåltid.

  • 55Og tidlig om morgenen reiste Laban seg, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem; og Laban dro, og reiste seg til sitt sted.

  • 9Og mens han fortsatt talte med dem, kom Rachel med farens sauer; for hun passet dem.

  • 28Og han sa: «Sett meg din lønn, så vil jeg gi deg det.»

  • 6Og han sa til dem: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra; og se, hans datter Rachel kommer med sauene.

  • 4Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.