1 Mosebok 32:13
Og han overnattet der samme natt; og tok av det som kom til hans hånd, en gave til Esau sin bror.
Og han overnattet der samme natt; og tok av det som kom til hans hånd, en gave til Esau sin bror.
Han ble der den samme natten, og av det som han hadde for hånden tok han en gave til broren sin Esau:
«Men du har sagt: Sannelig, jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
Du har jo sagt: Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
'Men du sa: 'Jeg vil være trofast mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av sin mengde.'
Og han ble der den natten, og tok av det som kom til hans hånd en gave til sin bror Esau;
Han ble der den natten og tok av det han hadde, som en gave til sin bror Esau.
Du sa jo: 'Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.'
Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:
Den samme natten nattet han der, og han tok med seg en gave til Esau, sin bror, av alt han hadde.
Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:
Du har jo sagt at du vil gjøre godt mot meg og at mine etterkommere skal bli som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.»
But you said, 'Surely I will treat you well and make your descendants as numerous as the sand of the sea, which cannot be counted.'
Men du sa: Jeg vil visselig gjøre vel mot deg og gjøre dine etterkommere tallrike som havets sand, som ikke kan telles for sin mengde.
Saa blev han der samme Nat og tog af det, han havde ved Haanden, til en Skjenk til sin Broder Esau:
And he lodd there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
Og han ble der den natten, og tok ut av det han hadde med seg en gave til Esau, sin bror.
And he lodged there that same night; and took of what came to his hand a present for Esau his brother;
Han ble der den natten og tok av det han hadde med seg, en gave til Esau, sin bror:
Så ble han der den natten og tok fra det han hadde med seg, en gave til sin bror Esau:
Han overnattet der den natten, og tok det han hadde med seg som en gave til Esau, sin bror.
Så oppholdt han seg der den natten, og han tok ut gaver til sin bror Esau fra alt han eide,
And he taried there that same nyghte and toke of that which came to hande a preasent vnto Esau his brother:
And there he taried that night, and toke of soch as came to hande, a present vnto his brother Esau,
And he taryed there the same night, and tooke of that which came to had, a present for Esau his brother:
And he taryed there that same nyght, and toke of that whiche came to hande, a present for Esau his brother:
¶ And he lodged there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
He lodged there that night, and took from that which he had with him, a present for Esau, his brother:
And he lodgeth there during that night, and taketh from that which is coming into his hand, a present for Esau his brother:
And he lodged there that night, and took of that which he had with him a present for Esau his brother:
And he lodged there that night, and took of that which he had with him a present for Esau his brother:
Then he put up his tent there for the night; and from among his goods he took, as an offering for his brother Esau,
He lodged there that night, and took from that which he had with him, a present for Esau, his brother:
Jacob stayed there that night. Then he sent as a gift to his brother Esau
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og han delte dem til sine tjenere, hver flokk for seg; og han sa til sine tjenere: Gå foran meg, og lag plass mellom flokkene.
17Han befalte de fremste og sa: Når Esau min bror møter deg og spør: Hvem er du, og hvor skal du? Hvilke dyr er disse foran deg?
18Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau: og se, han selv er bak oss.
19Og på samme måte befalte han den annen, og den tredje, og alle som fulgte etter hjordene, og sa: Slik skal dere tale til Esau, når dere finner ham.
20Og si videre: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han ta imot meg.
21Så gikk gaven foran ham: og selv overnattet han den natten i leiren.
22Og han sto opp den natten, og tok sine to koner, og sine to kvinnelige tjenere, og sine elleve sønner, og krysset over elven Jabbok.
23Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.
14To hundre geiter, og tjueni geiter, to hundre søyer, og tjueni værer,
8Og han sa: Hva mener du med alle disse flokkene jeg møtte? Jakob svarte: Disse er sendt for å finne nåde i din herres øyne.
9Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.
11Ta, vær så snill, min velsignelse som jeg har brakt til deg; Gud har handlet med nåde mot meg, og jeg har nok. Og han presset ham, og han tok imot den.
3Og Jakob sendte budskap til sin bror Esau i landet Seir, i landet Edom.
4Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
11Og han kom til et bestemt sted og ble der hele natten fordi solen var gått ned; og han tok steinene fra stedet og la dem som hodepute, og la seg ned for å sove.
7Da ble Jakob meget redd og engstelig; og han delte folket som var med ham, og flokkene, og hjordene, og kamelene, i to skarer.
8Og han sa: Hvis Esau kommer til den ene skaren og slår den, så skal den andre skaren som er igjen, slippe unna.
11Frelst meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esau; for jeg frykter ham, i frykt for at han vil komme og angripe meg, sammen med moren og barna.
12Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden.
17Og hun ga det velsmakende måltidet og brødet hun hadde tilberedt, i hånden på sønnen Jakob.
18Og han tok med seg all sin buskap og alt sitt gods som han hadde fått, for å dra tilbake til sin far, Isak, i Kanaan.
3Og han gikk foran dem, og bøyde seg til bakken sju ganger, inntil han kom frem til sin bror.
30For det var lite du hadde før jeg kom, og det har nå økt til en mengde; og Herren har velsignet deg siden jeg kom; og nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?»
31Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»
15Og Rebekka tok fine klær fra sin eldste sønn Esau, som var hos henne i huset, og satte dem på Jakob, hennes yngste sønn.
54Så ofret Jakob et offer på fjellet og kalte sine brødre til å spise brød; og de spiste brød og ble der over natten på fjellet.
5Da løftet han blikket og så kvinnene og barna; og han sa: Hvem er disse som følger deg? Jakob svarte: Barna som Gud har gitt din tjener i nåde.
53Og tjeneren brakte frem smykker av sølv, og smykker av gull, og klær, og ga dem til Rebekka: han ga også til hennes bror og til hennes mor dyrebare ting.
54Og de spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de ble over natten; og de stod opp om morgenen, og han sa, Send meg avsted til min herre.
15Og Esau sa: La meg nå etterlate noen av menneskene som er med meg. Jakob svarte: Hva er vitsen med det? La meg finne nåde i dine øyne.
16Så Esau vendte tilbake den dagen på sin vei til Seir.
15Mennene tok med seg gaven, og de hadde dobbel betaling i hånden, samt Benjamin; de reiste og dro til Egypt, og sto foran Josef.
1Og Jakob løftet blikket, og så Esau komme med fire hundre menn; og han delte barna mellom Lea, Rakel og de to håndmaidene.
35Og han sa: Din bror kom med list, og har tatt bort din velsignelse.
30Og det skjedde, så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra sin jakt.
6Esau tok sine koner, sønner og døtre, sammen med alle som hørte til hans hus, samt sitt storfe og alt sitt gods, som han hadde fått i Kanaan; han dro til et annet land, for å være langt borte fra sin bror Jakob.