Jesaia 5:3
Og nå, kjære innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm mellom meg og vingården min; jeg ber dere.
Og nå, kjære innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm mellom meg og vingården min; jeg ber dere.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda!
Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
Og nå, dere som bor i Jerusalem og dere i Juda, døm mellom meg og min vingård!
Nå, dere som bor i Jerusalem og mennene fra Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn fra Juda, jeg ber dere dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas folk, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn fra Juda, døm meg, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Så hør nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda! Døm mellom meg og min vingård.
Now then, you inhabitants of Jerusalem and people of Judah, judge between me and my vineyard.
Så nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellom meg og min vingård!
Og nu, I Jerusalems Indbyggere og Judæ Mænd! Kjære, dømmer imellem mig og imellem min Viingaard.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, vær så snill, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, between me and my vineyard.
«Nå, innbyggere av Jerusalem og menn av Juda, vær så snill å dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, du innbygger av Jerusalem og mann av Juda, døm mellom meg og min vingård!
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere folk i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants{H3427} of Jerusalem{H3389} and men{H376} of Judah,{H3063} judge,{H8199} I pray you, betwixt me and my vineyard.{H3754}
And now, O inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389}, and men{H376} of Judah{H3063}, judge{H8199}{(H8798)}, I pray you, betwixt me and my vineyard{H3754}.
I shewe you now my cause (o ye Citysens of Ierusalem and whole Iuda:) Iudge I praye you betwixte me: and my wynegardinge.
Now therefore, O inhabitants of Ierusalem and men of Iudah, iudge, I pray you, betweene me, and my vineyarde.
Nowe O citezen of Hierusalem, and man of Iuda, iudge I pray thee betwixt me and my vineyarde:
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, Please judge between me and my vineyard.
And now, O inhabitant of Jerusalem, and man of Judah, Judge, I pray you, between me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, you people of Jerusalem and you men of Judah, be the judges between me and my vine-garden.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, please judge between me and my vineyard.
So now, residents of Jerusalem, people of Judah, you decide between me and my vineyard!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Hva kunne jeg ha gjort mer med vingården min som jeg ikke har gjort? Men hvorfor, når jeg så at den skulle bære druer, bar den sure druer?
5 Så gå nå; jeg vil fortelle dere hva jeg vil gjøre med vingården min: jeg vil ta bort gjerdet så det skal bli spist opp; jeg vil rive ned muren så den skal bli ødelagt.
6 Og jeg vil la den bli forstyrret; den skal ikke beskjæres eller graves, tornrik vegetasjon skal vokse opp; jeg vil også befale skyene om ikke å gi regn over den.
7 For Herrens vingård er Israels hus, og mennene i Juda hans elskede plante; han så etter rettferd, men se, det var undertrykkelse; etter rett, men se, et rop.
1 Nå vil jeg synge en sang til min elskede om hans vingård som ligger på en fruktbar høyde.
2 Og han inngjerdet den, fjernet steinene, plantet den med de beste vinstokkene, bygde et tårn midt i den, og laget en vinpresse der; han håpet at den skulle bære druer, men den bar sure druer.
6 Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
1 Og han begynte å tale til dem gjennom lignelser. En viss mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en plass for vinpresseren, bygde et tårn og leide den ut til dyrkere, før han reiste til et fjernt land.
2 Og da tiden var inne, sendte han en tjener til dyrkerne for å motta frukten fra vingården.
33 Hør en annen lignelse: Det var en huseier som plantet en vingård, hekket den rundt, gravde ut en vinpresse i den, bygde et tårn, leide den ut til agrarer, og dro til et fjernt land.
34 Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
35 Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, helt et rett frø; hvordan kan du da ha blitt en dårlig plante fra en ukjent vinranke for meg?
9 Så begynte han å tale til folket med denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro til et fjernt land for en lang stund.
10 Og ved høsten sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av fruktene fra vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
14 Herren vil dømme de eldste av sitt folk og deres ledere; for dere har utplyndret vingården; utbytte fra de fattige er i husene deres.
8 Og de grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9 Hva vil derfor vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre.
14 Vend tilbake, vi ber deg, O Gud for hærskarene: se ned fra himmelen, og se til denne vinrankens tilstand;
15 Og vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen som du har gjort sterk for deg selv.
17 Og i alle vingårder skal det være gråt; for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
5 For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og umodne druer begynner å modnes, skal han både kutte av kvistene med beskjæringsverktøy, og ta bort og hogge ned greinene.
6 Han fortalte også denne lignelsen: En viss mann hadde et fikentre plantet i sin vingård; og han kom for å se etter frukt, men fant ingen.
7 Da sa han til vingårdsarbeideren: Se, de tre siste årene har jeg kommet for å se etter frukt på dette fikentreet, men finner ingen; hogg det ned, hvorfor skal det ta opp plassen?
12 Da sa trærne til vinstokken: Kom du og regjer over oss.
13 Og vinstokken sa til dem: Skulle jeg forlate min vin, som gleder Gud og mennesker, for å bli hersker over trærne?
15 Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal derfor vingårdens herre gjøre med dem?
16 Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
11 Fordi dere tramper på de fattige, og tar bort hvete fra dem: dere har bygd hus med hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet behagelige vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil vise ham respekt når de ser ham.
1 Ordet fra Herren kom til meg og sa,
2 Menneske, hva er vinplanten mer enn noe annet tre, eller enn en grein blant skogens trær?
3 For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp de ubrukte markene, og så ikke blant torner.
39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse agrarene?
41 De sa til ham: Han vil sørgelig ødelegge disse onde mennene, og leie ut vingården sin til andre agrarer, som skal gi ham fruktene til sin tid.
5 Han tok også frø fra landet og plantet dem i et fruktbart område; han satte dem ved store elver og gjorde det til et tre.
6 Og det vokste til en spredende vinranke med lav høyde, hvis grener bøyde seg mot ham, mens røttene var avhengige av ham: slik ble det en vinranke, som bar grener og skjøt frem skudd.
7 Det var også en annen stor ørn med lange vinger og mange fjær: og, se, denne vinrankens røtter bøyde seg mot ham, og den rakk ut sine grener mot ham, slik at han kunne vanne den.
8 Den var plantet i god jord ved store elver, for at den kunne bære grener og frukt og bli en god vinranke.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, og gjort min kjære del til en øde ørken.
1 Jeg er den sanne vinranken, og min Far er vinbonden.
7 Den har ødelagt min vinmark og barket mitt fikentre; den har gjort det helt bart og kastet det bort; greinene er blitt hvite.
12 Min vingård er foran meg: du, O Salomo, skal ha tusen, og de som passer frukten der, to hundre.
2 På den dagen skal dere synge til henne: En vingård med dyp rød vin.
5 Du skal plante vintrær på Samarias fjellene; planter skal plante, og de skal høste frukten.
8 Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
9 Slik sier HERREN, hærskarenes Gud: De skal høste restene av Israel som en vinplante; snu tilbake hånden som en drueplukker i kurvene.
6 Og hvilken mann har plantet en vingård, men ikke fått smake på den ennå? La ham også gå hjem, ellers kan han dø i krigen, og en annen spise av den.
10 På den dagen, sier Herren over hærer, skal dere kalle hver sin nabo under vintreet og under fikentreet.