Jeremia 51:45
Mitt folk, kom dere ut av midten av henne, og redde enhver sin sjel fra HERRENs sterke vrede.
Mitt folk, kom dere ut av midten av henne, og redde enhver sin sjel fra HERRENs sterke vrede.
Mitt folk, gå ut fra henne, og berg hver og en livet fra Herrens brennende vrede.
Dra ut fra henne, mitt folk! Berg hver og en sitt liv fra Herrens brennende vrede.
Gå ut av henne, mitt folk! Berg hver og en sitt liv fra Herrens brennende vrede.
Mitt folk, gå ut av henne! Redde hver av dere deres liv fra Herrens brennende vrede.
Mitt folk, gå ut av hennes midte, og unnslipp hver mann sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
Fly ut derfra, mitt folk, redd hver sin sjel fra Herrens brennende vrede,
Dra ut av henne, mitt folk, og redd hver for seg fra Herrens brennende vrede.
Mitt folk, gå ut av hennes midte, og redd hver sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
Mitt folk, gå ut fra midten av henne og frels hver enkelt deres sjel fra HERRENS vrede.
Mitt folk, gå ut av hennes midte, og redd hver sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
Gå ut av henne, mitt folk, og berg hver sin sjel fra Herrens brennende vrede!
Come out of her, My people! Save your lives, each of you, from the fierce anger of the Lord.
Kom ut av henne, mitt folk, og redd hver og én sitt liv fra Herrens brennende vrede.
Drager midt ud deraf, mit Folk! og redder, hver sin Sjæl, for Herrens grumme Vredes Skyld,
My people, go ye out of the midst of her, and deliver ye every man his soul from the fierce anger of the LORD.
Mitt folk, gå ut av hennes midte, og redd hver mann sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
My people, go out of her midst, and deliver every man his soul from the fierce anger of the LORD.
Mitt folk, gå ut fra hennes midte, og redd dere alle fra Herrens heftige vrede.
Gå ut fra hennes midte, mitt folk, og redd ditt liv, hver især, fra Herrens brennende vrede.
Mitt folk, dra ut fra henne, og redd hver og en seg fra Herrens voldsomme vrede.
Mitt folk, kom ut fra henne, og la enhver mann komme seg trygt unna fra Herrens brennende vrede.
My people, go ye out of the midst of her, and save yourselves every man from the fierce anger of Jehovah.
O my people, come out of Babilon, that euery man maye saue his life, from the fearfull wrath of the LORDE.
My people, go out of the middes of her, & deliuer yee euery man his soule from the fierce wrath of the Lord,
O my people, come out of Babylon, that euery man may saue his life from the fearfull wrath of the Lorde.
My people, go ye out of the midst of her, and deliver ye every man his soul from the fierce anger of the LORD.
My people, go you out of the midst of her, and save yourselves every man from the fierce anger of Yahweh.
Go forth from its midst, O My people, And deliver ye, each his soul, Because of the fierceness of the anger of Jehovah,
My people, go ye out of the midst of her, and save yourselves every man from the fierce anger of Jehovah.
My people, go ye out of the midst of her, and save yourselves every man from the fierce anger of Jehovah.
My people, go out from her, and let every man get away safe from the burning wrath of the Lord.
My people, go away from the midst of her, and save yourselves every man from the fierce anger of Yahweh.
“Get out of Babylon, my people! Flee to save your lives from the fierce anger of the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Fly bort fra midten av Babylon og redde enhver sin sjel; ikke bli fanget av hennes ondskap; for dette er tiden for HERRENs hevn; han vil gi henne det hun fortjener.
7Babylon har vært et gyllent kar i HERRENs hånd, som beruset hele jorden; nasjonene har drukket av hennes vin; derfor er nasjonene vanvittige.
44Og jeg vil straffe Bel i Babylon, og jeg vil bringe fram fra hans munn hva han har slukt; og nasjonene skal ikke lenger flyte sammen til ham; ja, Babylons mur skal falle.
26Kom mot henne fra ytterste grense, åpne hennes magasin: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig; la ingenting av henne bli igjen.
27Slakt alle hennes okser; la dem gå til slakt, ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres besøk.
28Stemmen av dem som flykter og unnslipper fra Babels land, for å erklære i Sion Herrens hevn vår Gud, hevnen av hans tempel.
4Og jeg hørte en annen stemme fra himmelen som sa: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir medskyldige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
52Derfor, se, dagene kommer, sier HERREN, at jeg vil gjøre dom over hennes graverte avbildninger; og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
53Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen, og selv om hun skulle styrke høyden av sin styrke, så skal ødeleggerne komme mot henne, sier HERREN.
54Et skrik av klage kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land:
55Fordi HERREN har ødelagt Babylon, og utryddet fra henne den store stemmen; når hennes bølger brøler som store vann, lyder en støy fra deres stemme:
8Fjern dere fra midten av Babylon, og dra ut av kaldeernes land, vær som værer foran flokken.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men det skal bli helt øde: hver som går forbi Babylon skal bli forferdet, og hviske ved alle hennes plager.
14Sett dere i beredskap mot Babylon rundt omkring: alle dere som spenner buen, skyt mot henne, spar ingen piler: for hun har syndet mot Herren.
15Rop mot henne rundt omkring: hun har gitt sin hånd; hennes fundamenter har falt, hennes murer er revet ned: for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør mot henne.
16Skjær av såmannen fra Babylon, og han som håndterer sigden i innhøstingstid: av frykt for det undertrykkende sverdet skal de hver og en vende tilbake til sitt folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.
46Og frykt ikke for ryktene som skal høres i landet; et rykte skal komme ett år, og etter det skal et annet rykte komme, og vold mellom herskere.
47Derfor, se, dagene kommer, sier HERREN, at jeg vil gjøre dom mot de graverte avbildningene i Babylon; og hele hennes land skal bli forvirret, og alle hennes drepte skal falle i midten av henne.
48Da skal himmelen og jorden, og alt som er i dem, synge for Babylon; for ødeleggerne skal komme til henne fra nord, sier HERREN.
49Som Babylon har fått de drepte i Israel til å falle, slik skal i Babylon også falle de drepte av hele jorden.
50Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
3Se, fra nord kommer en nasjon mot henne som vil gjøre landet hennes øde, og ingen skal bo der: både mennesker og dyr skal flykte.
9Vi ville ha leges Babylon, men hun ble ikke helbredet; gi henne opp, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom når opp til himmelen, og stiger til skyene.
7Befri deg selv, O Sion, som bor hos Babylon.
10Reis dere og dra bort; for dette stedet er ikke deres hvile: fordi det er vanhelliget, vil det ødelegge dere.
20Gå ut av Babylon, fly fra kaldeerne, forkynn dette med sang, og si det til jordens ender; si, HERREN har fridd sin tjener Jakob.
3Og dere skal gå ut gjennom åpningene i murene, hver okse foran sin egen; og dere skal bli kastet ut, sier Herren.
14Og det skal være som en hjort som blir jaget, og som en sau som ingen tar seg av: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og hver enkelt skal flykte til sitt eget land.
58Slik sier HERREN over hærer: Babylons brede murer skal bli fullstendig brutt, og hennes høye porter skal bli brent med ild; og folket skal arbeide forgjeves, og folket i ilden, og de skal bli utmattet.
45Derfor, hør Herrens råd som han har tatt mot Babylon, og hans hensikter mot kaldeernes land: Sannelig, den minste av flokken skal dra dem ut; han skal gjøre deres bolig øde.
46Ved lyden av Babylon som blir inntatt, skjelver jorden, og gråten høres blant nasjonene.
20Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre, og lukk døren bak deg: gjem deg for en kort stund, inntil din vrede er forbi.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigere skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
8Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
31Jeg vil utgyte min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg i flammen av min harme, og overgi deg i hånden på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
24Og jeg vil straffe Babylon og alle kaldeernes innbyggere for alt ondt de har gjort i Sion, i deres påsyn, sier HERREN.
6Derfor ble min vrede og min harme utøst over byene i Juda og gatene i Jerusalem; de er helt ødelagt og tomme, som de er på denne dag.
11Gå bort, gå bort, dra ut derfra, rør ikke ved noe urent; gå ut fra hennes midte; vær rene, dere som bærer Herrens kar.
20Hør derfor HERRENs ord, alle dere i fangenskap, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon:
30Fly, kom dere langt bort, bo dypt, O dere innbyggere av Hazor, sier Herren; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, har rådført seg mot dere, og har hatt en plan mot dere.
32Og at passasjene er stengt, og rørene de har brent med ild, og krigerne er vettskremte.
29Og landet skal skjelve og sørge; for hver hensikt fra HERREN skal bli utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødehet uten innbygger.
15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
22En lyd av slag hører man i landet, og stor ødeleggelse.
35Voldsomhet gjort mot meg og mot mitt kjøtt skal være over Babylon, skal innbyggeren i Sion si; og mitt blod over kaldeernes innbyggere, skal Jerusalem si.
36Derfor sier HERREN: Se, jeg vil føre din sak, og ta hevn for deg; og jeg vil tørke opp havet hennes og gjøre hennes kilder tørre.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, vil leve, og hans liv skal bli reddet.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen for ondskap, og ikke for velvære, sier Herren; den skal overgis til kongen av Babylon, som skal brenne den ned.
10Gå opp på hennes murer, og ødelegg; men fullfør ikke ødeleggelsen; fjern hennes festningsverk, for de tilhører ikke Herren.