Jobs bok 3:9
La stjernene bli mørke; la den se etter lys, men ikke finne noe; la den ikke se daggryets komme.
La stjernene bli mørke; la den se etter lys, men ikke finne noe; la den ikke se daggryets komme.
La skumringens stjerner bli mørke for den; la den se etter lys, men ikke finne det; la den heller ikke se dagens gry.
La stjernene i dens morgengry slukne; la den vente på lys – men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens stråler.
La stjernene i dens morgengry bli mørke; la den vente på lys, men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens øyelokk.
La morgenens stjerner forbli mørke; la den forgjeves vente på lys, og la den ikke se daggry.
La dens morgens stjerner bli mørke; la den vente på lys uten å få noe, og la den ikke se dagens gry.
Stjernene i skumringen dens skal bli mørke, den må vente forgjeves på lys og ikke se morgenens første glimt.
La dens morgenstjerner bli mørke; la den vente på lyset forgjeves og aldri se dagens første glimt.
La dens skumrings stjerner bli mørke; la den lete etter lys, men finne intet, og la den ikke se morgenens gry.
La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke etter lys, men finne det ikke; og la den heller ikke se daggryet.
La dens skumrings stjerner bli mørke; la den lete etter lys, men finne intet, og la den ikke se morgenens gry.
La morgenstjernene bli mørke, la den vente på lys forgjeves og ikke se morgenens stråler.
Let the stars of its dawn be dark; let it hope for light but have none, nor see the eyelids of the morning.
Måtte nattens stjerner bli mørke; måtte den vente på lys og ikke finne det, og må den ikke se morgenrødens øyne.
Stjerner i dens Tusmørke skulle formørkes, den skal vente paa Lys, og det skal ikke (komme), og den skal ikke see Morgenrødens Øienlaage;
Let the stars of the twilight thereof be dark; let it look for light, but have none; neither let it see the dawning of the day:
La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke lys, men ikke finne, og la den ikke se morgenens gry.
Let the stars of its twilight be dark; let it look for light, but have none; nor let it see the breaking of dawn:
La stjernene fra skumringen være mørke. La den søke lys, men ikke finne det, la den ikke se morgenens øyelokk,
La stjernene i dens demring være mørke, la den vente forgjeves på lys, la den ikke få se morgenens øyelokk.
La stjernene i dennes demring være mørke; la den vente etter lys, men ikke finne det; la den ikke se morgenens øyelokk.
La morgenstjernene bli mørke; la den søke lys, men ikke finne det; la den ikke se daggryets øyne.
Let the stars{H3556} of the twilight{H5399} thereof be dark:{H2821} Let it look{H6960} for light,{H216} but have none; Neither let it behold{H7200} the eyelids{H6079} of the morning:{H7837}
Let the stars{H3556} of the twilight{H5399} thereof be dark{H2821}{(H8799)}; let it look{H6960}{(H8762)} for light{H216}, but have none; neither let it see{H7200}{(H8799)} the dawning{H6079} of the day{H7837}:
Let the starres be dymme thorow darcknesse of it. Let it loke for light, but let it se none, nether the rysynge vp of the fayre mornynge:
Let the starres of that twilight be dimme through darkenesse of it: let it looke for light, but haue none: neither let it see the dawning of the day,
Let the starres of that night be dimme thorowe darkenesse of it, let it loke for light, but haue none, neither let it see the dawning of the day:
Let the stars of the twilight thereof be dark; let it look for light, but [have] none; neither let it see the dawning of the day:
Let the stars of the twilight of it be dark. Let it look for light, but have none, Neither let it see the eyelids of the morning,
Let the stars of its twilight be dark, Let it wait for light, and there is none, And let it not look on the eyelids of the dawn.
Let the stars of the twilight thereof be dark: Let it look for light, but have none; Neither let it behold the eyelids of the morning:
Let the stars of the twilight thereof be dark: Let it look for light, but have none; Neither let it behold the eyelids of the morning:
Let its morning stars be dark; let it be looking for light, but may it not have any; let it not see the eyes of the dawn.
Let the stars of its twilight be dark. Let it look for light, but have none, neither let it see the eyelids of the morning,
Let its morning stars be darkened; let it wait for daylight but find none, nor let it see the first rays of dawn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 La den dagen forsvinne, den dagen jeg ble født, og natten da det ble sagt: Det er en gutt som er kommet til verden.
4 La den dagen være mørklagt; la ikke Gud se til den, og la ikke lyset skinne på den.
5 La mørket og dødens skygge dekke den; la en sky hvile over den; la daggryets mørke skremme den.
6 Når det gjelder den natten, la mørket ta over; la den ikke bli med i antallet av årets dager, la den ikke komme inn i månedenes telling.
7 Se, la den natten være ensom; la ingen glade stemmer komme inn.
8 La dem som forbinder dagen, si noe negativt om den, de som er klare til å klage.
10 For stjernene i himmelen og konstellasjonene skal ikke gi sitt lys: solen skal bli mørklagt i sin oppgang, og månen skal ikke skinne.
10 Fordi den ikke stengte dørene til mors liv, eller skjulte sorgen for mine øyne.
5 Ja, lyset til de onde skal slukkes, og gnisten fra deres ild skal ikke skinne.
6 Lyset skal bli mørkt i hans hus, og lyset vil bli slukket.
2 Mens solen, lyset, månen eller stjernene ikke mørkner, og skyene ikke vender tilbake etter regnet:
3 I den dagen da vokterne i huset skal skjelve, og de sterke må bøye seg; kvernene vil stoppe fordi de er få, og vinduene vil bli mørke.
15 Solen og månen skal formørkes, og stjernene skal trekke tilbake sitt lys.
20 Skal ikke Herrens dag være mørk, ikke lys? Mørk, og uten lys?
21 Før jeg går dit jeg ikke skal vende tilbake, til mørkets land og dødens skygge;
22 Et land av mørke, som mørket selv; og av dødens skygge, uten orden, der lyset er som mørke.
5 Se, til og med månen skinner ikke; og stjernene er ikke perfekte i hans øyne.
12 De forvandler natten til dag; lyset er kort på grunn av mørket.
13 Hvis jeg venter, er graven mitt hus; jeg har gjort min seng i mørket.
17 Fordi jeg ikke ble avskåret før mørket kom, og han har ikke skjult mørket for mitt ansikt.
22 Og de skal se mot jorden; og se, nød og mørke, fylt av angst; og de skal drives inn i mørket.
16 Eller som et dødfødt barn, som aldri så dagslys.
6 Derfor skal natten komme over dere, så dere ikke skal ha noen visjon; det skal bli mørkt for dere, så dere ikke skal kunne spå; solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk for dem.
7 Han som befaler solen til å ikke skinne; og han lukker stjernene.
19 Hvor finnes veien for lyset? Og hvor er mørket?
16 I mørket graver de seg gjennom hus de har merket for seg selv.
17 Om morgenen frykter de dødens skygge; kjenner man dem, er de i frykt for døden.
14 De møter mørket om dagen, og famler i midten av dagen som i natten.
11 Er det ikke mørket som gjør at du ikke kan se? Oversvømmelse av vann omslutter deg.
8 Han har hindret veien min, så jeg ikke kan gå forbi, og han har lagt mørke over stiene mine.
18 Han skal drives fra lys til mørke, og jaget ut av verden.
2 Han har ført meg til mørket, men ikke til lyset.
23 Hvorfor blir lys gitt til en mann som har en skjult vei, og som Gud har stengt inne?
20 Begjær ikke natten, når folk blir skåret bort fra sitt sted.
3 Da lyste lyset hans over meg, og da gikk jeg i mørket med hans lys;
11 Sannelig, hvis jeg sier at mørket skjuler meg; natten lyser som selve dagen rundt meg.
12 Ja, mørket skjuler ikke for deg; natten lyser som dagen: mørket og lyset er begge like for deg.
20 Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til den som er bitter til sinns;
9 Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
8 Alle de sterke lysene i himmelen vil jeg gjøre mørke for deg, og sette mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
18 Hvorfor har du da født meg ut av mors liv? Å, at jeg hadde gitt opp min ånd, så ingen øye hadde sett meg!
30 Og på den dagen skal de brøle mot dem som havets brøl; og hvis noen ser mot landet, se, mørke og sorg, og lyset er skjult på himmelen.
26 Når jeg så etter godt, så kom det ondt til meg; og når jeg ventet på lys, kom det mørke.
6 Han har satt meg i mørke steder, som de døde.
9 I skumringen, om kvelden, i den svarte og mørke natten:
9 Og det skal skje på den dagen, sier Herren Gud, at jeg vil la solen gå ned ved middagstid, og jeg vil mørke jorden midt på den lyseste dagen.
17 Og din ungdom skal være lysere enn middagssolen; du skal skinne, du skal være som morgengry.
4 For han kommer inn med meningsløshet og forlater i mørket; hans navn skal forbli skjult i mørket.
16 Gi ære til Herren din Gud, før han forårsaker mørke, og før føttene deres snubler på de mørke fjellene; og mens dere ser etter lys, forvandles det til dødsskygge og blir til dyp mørke.
23 Jeg så jorden, og se, den var uten form, og tom; og himmelen, og den hadde ikke lys.