Jona 3:6
Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
When the word reached the king of Nineveh, he rose from his throne, took off his royal robe, covered himself in sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Der den Sag kom for Kongen af Ninive, da stod han op fra sin Throne, og aflagde sin herlige Kappe af sig, og bedækkede sig med en Sæk, og sad i Asken.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
For word came to the king of Nineveh, and he arose from his throne, laid aside his robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin tronstol, tok av seg kappen og dekket seg med sekkestrie, og satt i støvet.
And ye tydinges came vn to the kinge of Niniue which arose out of his sete and did his apparell of and put on sackcloth and sate hi downe in asshes.
And the tydinges came vnto ye kinge of Niniue, which arose out off his seate, and dyd his apparell off, and put on sack cloth, and sate him downe in asshes.
For worde came vnto the King of Nineueh, and he rose from his throne, and he layed his robe from him, and couered him with sackecloth, and sate in ashes.
And worde came vnto the king of Niniue: which arose from his throne, and put of his robe, and couered him selfe with sackcloth, & sate downe in asshes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered [him] with sackcloth, and sat in ashes.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
seeing the word doth come unto the king of Nineveh, and he riseth from his throne, and removeth his honourable robe from off him, and spreadeth out sackcloth, and sitteth on the ashes,
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the word came to the king of Nineveh, and he got up from his seat of authority, and took off his robe, and covering himself with haircloth, took his seat in the dust.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
When the news reached the king of Nineveh, he got up from his throne, took off his royal robe, put on sackcloth, and sat on ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Guds ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn til den det budskapet jeg gir deg.
3Så Jona stod opp og gikk til Ninive i samsvar med Guds ord. Ninive var en utrolig stor by, som det tok tre dager å gå gjennom.
4Og Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags reise ropte han: "Ennu førti dager, så skal Ninive bli ødelagt!"
5Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
7Han befalte at det skulle kunngjøres i Ninive ved kongens og hans adelsmenns dekret: "La verken mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, smake på noe; la dem ikke spise eller drikke vann.
8Men la både mennesker og dyr kle seg i sekkekledning, og rope sterkt til Gud. La hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra volden som er i hendene deres."
9Hvem vet om Gud vil endre seg og angre, og spare oss fra sin sterke vrede, så vi ikke går til grunne?
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
1Nå kom Herrens ord til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
6Og jeg vil kaste avskyelig skitt på deg og gjøre deg til en latterlig gjeng.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
1Og det hendte, at da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, dekket seg med sekk og gikk inn i Herrens hus.
2Og han sendte Eliakim, som var over husholdningen, og skribenten Shebna, og de eldste av prestene, iført sekk, til profeten Jesaja, sønn av Amoz.
1Og det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han rev klærne sine, og kledde seg i sekk, og gikk inn i huset til Herren.
2Og han sendte Eliakim, hushovmesteren, og skribenten Shebna, og prestene, som var kledd i sekk, til profeten Jesaja, Amoz' sønn.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
28Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
1Da Mordekai oppfattet alt som var blitt gjort, rev han klærne sine, iførte seg sekkeklær og aske, og gikk ut midt i byen og ropte med et bittert og høyt rop.
2Og han kom helt til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkeklær.
3Og i hver provins, dit kongens befaling og dekret kom, var det stor sorg, faste, gråt og klage blant jødene; og mange lå i sekk og aske for å bli utryddet.
30Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, kledd i sekk og med jord på seg.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.
8Men Nineveh er som et gammelt vannhull; likevel skal de flykte. Stå, stå, roper de; men ingen skal se seg tilbake.
19Og det skjedde, da kongen hørte lovens ord, at han rev klærne sine.
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
12Derfor, nå sier Herren, vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
13Åpne hjertet deres, og ikke klærne deres, og vend dere til Herren deres Gud;
11Og da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær.
5Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra sorgens tyngde; og etter å ha revet klærne mine, falt jeg på kne og strakte ut hendene mine til Herren min Gud,
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
32Mennene fra Nineve skal stå opp i dommen med denne generasjonen, og dømme den; for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
6Derfor angrer jeg, og omvender meg i støv og aske.
19Fordi ditt hjerte var mykt, og du har ydmyket deg selv for Herren da du hørte hva jeg talte om dette stedet og om innbyggerne, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse; du har revet klærne dine og grått for mitt ansikt. Jeg har også hørt deg, sier Herren.
3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine i sorg, lot håret mitt og skjegget falle ut, og satt forbløffet.
36Så dro Sennacherib, kongen av Assyria, bort, og gikk og bodde i Nineve.
20Da reiste Job seg, rev sitt klesplagg, og barberte hodet sitt, og falt ned på jorden og tilba Herren,
37Så dro Sennacherib, kongen av Assyria, bort, og gikk og returnerte og bodde i Nineve.
27Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg selv for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet, og mot innbyggerne der, og ydmyket deg for meg, og rev klærne dine, og gråt for mitt ansikt; jeg har også hørt deg, sier Herren.
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg et skjul, og satte seg under det i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.
13Og han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han vil gjøre Ninive til en ødemark, som en ørken.
30Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
41Mennene fra Ninive skal stå opp i dom sammen med denne generasjonen, og skal dømme den: fordi de angret seg ved Jonas' forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
13Da skyndte de seg og tok hver sin kappe, og la den under ham på toppen av trappen, og blåste i trompeter og sa: "Jehu er konge!"
38Så profeten dro bort og ventet på kongen langs veien, og forkledde seg med aske på ansiktet.
1Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.