Og det skal skje at når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke reservert hver mann sin kone under krigen; dere har ikke gitt dem på dette tidspunktet, og derfor skal dere ikke være skyldige.
Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
Når fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: 'Vær barmhjertige mot dem for vår skyld, for vi skaffet dem ikke kvinner under krigen. Dere har heller ikke gitt dem kvinner, så dere kan ikke holdes ansvarlige.'
Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem, for vi tok ikke hustruer til noen mann i krigen, og deres samtykke er ikke nødvendig nå, så dere ikke gjør dere skyldige.
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
'When their fathers or brothers come to us to complain, we will say to them, "Do us a favor by allowing them to have these wives, for we did not obtain wives for them during the battle. And you did not give your daughters to them, so you are not guilty of breaking your oath."'
Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
Og det skal skee, naar deres Fædre eller deres Brødre komme at trætte for os, da ville vi sige til dem: Værer dem naadige for vor Skyld, fordi vi have ikke taget (dem) hver sin Hustru i Krigen; thi I, I have ikke givet dem (Hustruer), ellers skulde I have Skyld efter denne Tids (Leilighed).
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.
And it shall be, when their fathers or their brothers come to us to complain, that we will say to them, Be kind to them for our sakes, because we did not reserve each man his wife in the war; for you did not give them to them at this time, so you would not be guilty.
Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
Og når deres fedre eller deres brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Unn dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone til hver mann under krigen, og dere ga dem ikke til dem, ellers ville dere nå bli skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage, skal dere si til dem: Gi dem til oss av nåde, for vi tok dem ikke som koner til oss i krig, og hvis dere hadde gitt dem til oss, ville dere brutt eden.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man [of them] his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
As for their fathers and brethren, whan they come to lawe with vs, we wyll saye vnto them: Be fauourable to them, for they haue not taken the in battaill: but ye gaue the not vnto them by time, and it is youre faute.
And when their fathers or their brethren come vnto vs to complaine, we wil say vnto them, Haue pitie on them for our sakes, because we reserued not to eche man his wife in the warre, and because ye haue not giuen vnto them hitherto, ye haue sinned.
And when their fathers or brethren come vnto vs to complayne, we will say vnto them, Haue pitie on vs for their sakes: because we reserued not to eche man his wyfe in tyme of warre, neither haue ye geuen vnto them, that ye should sinne at this time.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, [that] ye should be guilty.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, else would you now be guilty.
and it hath been, when their fathers or their brethren come in to plead unto us, that we have said unto them, Favour us `by' them, for we have not taken `to' each his wife in battle, for ye -- ye have not given to them at this time `that' ye are guilty.'
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man `of them' his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man [of them] his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And when their fathers or their brothers come and make trouble, you are to say to them, Give them to us as an act of grace; for we did not take them as wives for ourselves in war; and if you yourselves had given them to us you would have been responsible for the broken oath.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, 'Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, otherwise you would now be guilty.'"
When their fathers or brothers come and protest to us, we’ll say to them,“Do us a favor and let them be, for we could not get each one a wife through battle. Don’t worry about breaking your oath! You would only be guilty if you had voluntarily given them wives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og Israels barn sørget for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme borte fra Israel.
7Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget til HERREN at vi ikke vil gi dem av våre døtre?
8Og de sa: Hvilken stamme i Israel kom ikke til Mizpeh for HERREN? Se, ingen fra Jabeshgilead kom til forsamlingen.
20Derfor befalte de Benjamin-barna: Gå og ligg i bakhold i vinmarkene.
21Og se, hvis døtrene i Shiloh kommer ut for å danse, skal dere gå ut fra vinmarkene og ta hver sin kone fra døtrene i Shiloh og dra til Benjamin.
23Benjamin-barna gjorde slik og tok seg koner fra dem som danset, i samsvar med sitt antall, og de dro tilbake til sitt arveland, bygde opp byene og bosatte seg der.
24Og Israels barn dro derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv.
11Og dette er hva dere skal gjøre: Utrydd enhver mann og enhver kvinne som har ligget med en mann.
12De fant blant innbyggerne i Jabeshgilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde ligget med menn, og de brakte dem til leiren i Shiloh, i Kanaan.
13Hele menigheten sendte noen for å tale til Benjamin-barna som var i klippen Rimmon, for å kalle dem tilbake.
14Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem koner fra kvinnene i Jabeshgilead som de hadde reddet; men de var ikke nok for dem.
15Folket hadde medfølelse for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en splittelse i Israels stammer.
16Da sa de eldre: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin?
17De sa: Det må være en arv for dem som er berget fra Benjamin, så ikke en stamme blir ødelagt fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for folket i Israel har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
1Mennene i Israel hadde sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal gi vår datter til Benjamin til ektefelle.
21Disse mennene ønsker fred med oss; derfor skal de få bo i landet og handle der; for landet, se, det er stort nok for dem; la oss ta deres døtre til koner og gi dem våre døtre.
22Bare hvis dette er noe mennene vil gå med på, vil de bli hos oss og bli ett folk, hvis hver av oss blir omskåret, slik de er omskåret.
7Og hvilken mann er forlovet med en kvinne, men ikke har tatt henne til seg? La ham gå hjem, ellers kan han dø i krigen, og en annen ta henne.
10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud har overgitt dem i dine hender, og du har tatt dem til fanger,
11Og ser blant fangene en vakker kvinne, og ønsker deg til henne;
22Da svarte alle de onde mennene og mennene av Belial, av dem som gikk med David, og sa: "Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har fått tilbake, uten til hver mann hans kone og barn, så de kan ta dem med seg og dra."
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, så de kan straffe Gibeah for all ondskapen de har gjort.
18Men alle jentene som ikke har kjent en mann ved å ligge med ham, skal dere spare i live for dere selv.
12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamin, og sa: Hvilket ondskap er dette som er gjort blant dere?
13Nå, gi oss mennene som har begått forbrytelser i Gibeah, så vi kan dømme dem til døden og fjerne det onde fra Israel.
14Men Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibeah, for å gå ut mot Israels barn.
16Da vil vi gi våre døtre til dere, og vi vil ta deres døtre til oss, og vi vil bo sammen med dere og bli ett folk.
3Da sa Israels barn: Forklar oss, hvordan kunne dette onde skje med oss?
4Og levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom inn i Gibeah som hører til Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.
14Og gir anledning til tale mot henne og fører et dårlig rykte på henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, og da jeg kom til henne, fant jeg henne ikke som jomfru.
25Nå var det hos oss syv brødre; den første giftet seg og døde, og siden han ikke hadde barn, ga han sin bror sin kvinne,
9Og inngå ekteskap med oss, og gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.
17Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
39Og da mennene i Israel snudde seg, ble Benjamin overrumplet: for de så at ondskapen var kommet over dem.
8Hver datter som eier en arv i en av stammene til Israels barn, skal gifte seg med en av familien til sin far, så Israels barn kan beholde sin arv fra fedrene.
30Og at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet, eller ta deres døtre til våre sønner.
7Og hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors kone, skal hans brors kone gå til byporten hvor de eldste sitter og si: Min manns bror nekter å gi sin bror et navn i Israel; han vil ikke oppfylle plikten som en manns bror.
6Og de tok deres døtre til koner, og ga sine døtre til sine sønner, og tilbad deres guder.
26Våre små, våre hustruer, våre flokker, og alt vårt storfe, skal være der i byene i Gilead:
21Derfor må du la deres barn sulte, og la deres blod utgytes med sverdet; la deres kvinner bli foreldreløse; la deres menn bli drept; la deres unge menn falle i kampen.
27For han fant henne på marken, og den forlovede piken ropte, men det var ingen som kom til hennes unnsetning.