Dommernes bok 5:29
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
Hennes kloke hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
Hennes viseste fyrstinner svarer henne, også hun selv gjentar sine ord for seg:
Hennes klokeste hoffdamer svarer henne, og hun selv gir seg svar med sine ord:
De klokeste blant hennes hoffdamer svarte henne; de gav også henne disse svarene:
Hennes vise adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
De vise blant hennes adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv i sine ord:
De kloke kvinner rundt henne svarte henne, ja, hun svarte til seg selv også:
Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv også,
Hennes vise damene svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv også,
De kloke av hennes hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte selv sine ord:
Her wisest ladies answer her; indeed, she keeps saying to herself,
De viseste blant hennes kvinner svarte, ja, hun svarte selv sine egne ord:
(Hver af) de Vise iblandt hendes Fyrstinder svarede hende, ogsaa svarede hun sig selv paa sine Ord:
Her wise ladies answered her, yea, she returned answer to herself,
Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
Her wise ladies answered her, yes, she returned answer to herself,
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
De vise blant hennes prinsesser svarer henne, ja, hun gjentar sine egne ord:
Hennes vise kvinner svarte henne, ja, hun gjentok svaret for seg selv,
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte også seg selv igjen,
The wysest amoge his ladies answered, & sayde vnto her:
Her wise ladies answered her, Yea. Shee answered her selfe with her owne wordes,
Al the wyse ladyes aunswered her, yea and her owne wordes aunswered her selfe.
Her wise ladies answered her, yea, she returned answer to herself,
Her wise ladies answered her, Yes, she returned answer to herself,
The wise ones, her princesses, answer her, Yea, she returneth her sayings to herself:
Her wise ladies answered her, Yea, she returned answer to herself,
Her wise ladies answered her, Yea, she returned answer to herself,
Her wise women gave answer to her, yes, she made answer again to herself,
Her wise ladies answered her, Yes, she returned answer to herself,
The wisest of her ladies answer; indeed she even thinks to herself,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Velsignet blant kvinner skal Jael, kona til Heber Keniten, være; velsignet skal hun være blant kvinner i telt.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat.
26Hun la hånden på spikeren, og sin høyre hånd på hammeren; og med hammeren slo hun Sisera, hun traff hodet hans og stakk ham gjennom tinningene.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned; der han bøyde seg, der falt han død.
28Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner?
30Har de ikke vært raske? Har de ikke delt byttet; til hver mann en eller to jomfruer; til Sisera et bytte av mangfoldige farger, passende for dem som tar for seg byttet?
17Men Sisera flyktet på føttene til teltet til Jael, Heber kenittens hustru; for det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Heber, kenittens hus.
18Og Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke." Og da han var kommet inn til henne i teltet, dekket hun ham med en kappe.
19Og han sa til henne: "Gi meg, jeg ber deg, litt vann å drikke; for jeg er tørst." Og hun åpnet en melkekartong, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
31Gi henne av frukten av hennes hender; og la hennes gjerninger rose henne.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
17Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
18Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
17Hun gjør seg klar med styrke, og strammer armene.
2Hun har slaktet dyrene sine; hun har blandet vinen sin; hun har også dekket et rikt bord.
3Hun har sendt ut sine piker; hun roper fra de høyeste stedene i byen,
4Den som er enkel, kom hit; til den som lengter etter forståelse, sier hun,
22Hun lager seg selv vevde dekker; hennes klær er silke og purpur.
14For hun sitter i døren til sitt hus, på et sted i de høye stedene i byen.
25Styrke og ære er hennes klær; og hun skal fryde seg over det som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom; og hun har vennlighet på tungen.
27Hun ser vel til hjemmet sitt, og spiser ikke brødet av latskap.
5Og hun sa til kongen: Det var en sann beretning jeg hørte i mitt eget land om dine gjerninger og om din visdom:
4Og Debora, en profetinne, Lapidoths hustru, dømte Israel på den tiden.
5Og hun bodde under Deboras palmtrær mellom Rama og Betel på Efraims fjell; og Israels barn kom opp til henne for å få hennes dom.
6Hun sendte bud til Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: "Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå og trekk mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftalis og Zebulons barn?
7Og jeg vil dra til deg til elven Kishon med Sisera, Jabin hærfører, hans vogner og hans mengde; og jeg vil overgi ham i din hånd."
15Da ba Esther dem om å returnere dette svaret til Mordekai.
19Hun holder hendene på spinnet, og holder hjulet.
9Reis dere, dere kvinner som lever godt; hør min stemme, dere slappe døtre; lytt til mitt budskap.
21Hun roper på de travleste stedene, i portenes åpninger; i byen hever hun stemmen.
9Og hun sa: "Jeg vil garantert gå med deg; men reisen du tar vil ikke bli til din ære; for Herren vil selge Sisera i en kvinnes hånd." Og Debora sto opp og dro med Barak til Kedesh.
7Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
17Fordi Gud har fratatt henne visdom, og han har ikke gitt henne forståelse.
15Hun står opp mens det fortsatt er natt, og gir maten sin til familien og en porsjon til sine tjenere.
42Og stemmen av en mengde i glede var med henne; og med menn av den vanlige sort kom sabeere fra ørkenen, som satte armbånd på hendene deres, og vakre kroner på hodene deres.
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
5Svar en dummie etter dumheten hans, ellers kan han tro at han er klok i egne øyne.
13Hun søker etter ull og lin, og arbeider ivrig med hendene.
1Visdom roper! Hører ikke de kloke det?
2Hun står på høydene, ved veikryssene og i veikantene.
1Og Job svarte og sa,
25Og alle kvinner som var visdomsfulle spant med hendene og brakte det de hadde spunnet, både av blått, purpur, skarlagenrød og fint lin.
1Hver vis kvinne bygger sitt hus, men den tåpelige river det ned med egne hender.
9Hun skal gi deg et pryd av nåde og en æreskrone.
1Da sang Deborah og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa: