Markus 3:5
Og da han så rundt på dem med sinne, sørget han over hjertets hardhet, og han sa til mannen: Strekk ut hånden din. Og han strakk den ut, og hånden hans ble gjenopprettet, normal som den andre.
Og da han så rundt på dem med sinne, sørget han over hjertets hardhet, og han sa til mannen: Strekk ut hånden din. Og han strakk den ut, og hånden hans ble gjenopprettet, normal som den andre.
Han så seg omkring på dem i vrede, dypt bedrøvet over hardheten i hjertene deres, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble gjenopprettet, like hel som den andre.
Han så omkring på dem i vrede, dypt bedrøvet over deres harde hjerter, og sa til mannen: Rekk ut hånden. Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen, like frisk som den andre.
Da så han vredt rundt på dem, dypt bedrøvet over forherdelsen i hjertene deres, og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk, like frisk som den andre.
Og da han så seg rundt på dem med sinne, bedrøvet over deres harde hjerter, sa han til mannen: Strekk ut hånden din. Og han strakk den ut, og hånden hans ble gjenskapt hel som den andre.
Da så han på dem med harme, bedrøvet over deres hardhet, og han sa til mannen: "Strekk ut hånden din!" Han strakte den ut, og hånden hans ble frisk.
Jesus så på dem med vrede, bedrøvet over deres hardhet i hjertet, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre.
Og han så omkring på dem i vrede, bedrøvet over deres hjertes hardhet, og han sa til mannen: Rekk ut hånden din. Og han rakte den ut, og hånden hans ble helbredet, som den andre.
Og han så på dem med vrede, bedrøvet over deres hjertes hardhet, og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Han strakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen som den andre.
Han så rundt på dem med harme, bedrøvet over deres harde hjerter, sa han til mannen: «Strekk ut hånden din.» Han strakte den ut, og hånden hans ble frisk som den andre.
Da han, med harme og sorg over deres harde hjerter, så seg omkring, sa han til mannen: 'Strekk ut hånden!' Og han strakte den ut, og hånden ble fullstendig gjenopprettet, slik som den andre.
Og da han så omkring på dem med harme, bedrøvet over hjertenes hardhet, sa han til mannen: «Rekk fram hånden din.» Og han rakte den fram, og hånden hans ble frisk igjen, like hel som den andre.
Og da han så omkring på dem med harme, bedrøvet over hjertenes hardhet, sa han til mannen: «Rekk fram hånden din.» Og han rakte den fram, og hånden hans ble frisk igjen, like hel som den andre.
Han så på dem med vrede, bedrøvet over deres harde hjerter, og sa til mannen: 'Rekk ut hånden din!' Mannen rakte den ut, og hans hånd ble frisk igjen.
Looking around at them with anger and deeply distressed at the hardness of their hearts, He said to the man, "Stretch out your hand." He stretched it out, and his hand was completely restored.
Han så rundt på dem med sinne og var bedrøvet over deres harde hjerter. Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden din.» Og han rakte den ut, og hånden hans ble frisk som den andre.
Og han saae omkring paa dem med Vrede, bedrøvet over deres Hjertes Forhærdelse, og sagde til Mennesket: Ræk din Haand ud! Og han rakte den ud, og hans Haand blev karsk igjen som den anden.
And when he had looked round about on them with anger, being grieved for the hardness of their hearts, he saith unto the man, Stretch forth thine hand. And he stretched it out: and his hand was restored whole as the other.
Og da han så seg omkring på dem med vrede, bedrøvet over hjertenes hardhet, sa han til mannen: Strekk ut hånden din. Og han strakte den ut, og hånden ble frisk som den andre.
And when he had looked around at them with anger, being grieved for the hardness of their hearts, he said to the man, Stretch out your hand. And he stretched it out, and his hand was restored as whole as the other.
Da han så seg omkring på dem med sinne, bedrøvet over deres harde hjerter, sa han til mannen: "Rekk ut hånden din." Han rakte den ut, og hånden ble gjenreist like sunn som den andre.
Med sinne så han rundt på dem, sorgfull over deres harde hjerter, og sa til mannen: 'Strekk ut hånden din'. Han strakte den ut, og hånden ble gjenopprettet, like frisk som den andre.
Han så på dem med vrede, bedrøvet over deres harde hjerter, og sa til mannen: Strekk ut din hånd. Han strakte den ut, og hånden ble frisk.
Han så sint rundt på dem, bedrøvet over hjertehardheten deres, og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Han gjorde det, og hånden ble frisk.
And he loked round aboute on them angerly mournyge on the blindnes of their hertes and sayde to the man: stretch forth thyne honde. And he stretched it oute. And his honde was restored even as whole as the other.
And he loked rounde aboute vpon them with wrath, and was sory for the harde hertes of the, and sayde vnto the man: Stretch out thine hande. And he stretched it out. And his hande was made whole like as ye other.
Then hee looked rounde about on them angerly, mourning also for the hardnesse of their hearts, and saide to the man, Stretch foorth thine hand; he stretched it out: and his hande was restored, as whole as the other.
And when he had loked rounde about on them with anger, mournyng for the hardnesse of their heartes, he sayth to the man: stretch foorth thyne hande. And he stretched it out: And his hande was restored, euen as whole as the other.
And when he had looked round about on them with anger, being grieved for the hardness of their hearts, he saith unto the man, ‹Stretch forth thine hand.› And he stretched [it] out: and his hand was restored whole as the other.
When he had looked around at them with anger, being grieved at the hardening of their hearts, he said to the man, "Stretch out your hand." He stretched it out, and his hand was restored as healthy as the other.
And having looked round upon them with anger, being grieved for the hardness of their heart, he saith to the man, `Stretch forth thy hand;' and he stretched forth, and his hand was restored whole as the other;
And when he had looked round about on them with anger, being grieved at the hardening of their heart, he saith unto the man, Stretch forth thy hand. And he stretched it forth; and his hand was restored.
And when he had looked round about on them with anger, being grieved at the hardening of their heart, he saith unto the man, Stretch forth thy hand. And he stretched it forth; and his hand was restored.
And looking round on them he was angry, being sad because of their hard hearts; and he said to the man, Put out your hand. And he put it out, and his hand was made well.
When he had looked around at them with anger, being grieved at the hardening of their hearts, he said to the man, "Stretch out your hand." He stretched it out, and his hand was restored as healthy as the other.
After looking around at them in anger, grieved by the hardness of their hearts, he said to the man,“Stretch out your hand.” He stretched it out, and his hand was restored.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og det skjedde også på en annen sabbat, at han gikk til synagogen og lærte; og der var det en mann hvis høyre hånd var visnet.
7Og skriftlærde og fariseere så på ham, om han ville helbrede på sabbatsdagen; slik at de kunne finne noe å anklage ham med.
8Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg opp og stå fram i midten. Og han reiste seg og stod frem.
9Da sa Jesus til dem: Jeg vil spørre dere om én ting; Er det lovlig på sabbatsdagene å gjøre godt, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ødelegge det?
10Og han så seg omkring på dem alle, og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Og han gjorde det, og hånden hans ble gjenopprettet til sin fulle tilstand.
13Da sa han til mannen: Rekk ut hånden din. Og han strakte den ut, og den ble frisk som den andre.
1Og han gikk igjen inn i synagogen; der var det en mann som hadde en visnet hånd.
2Og de så på ham for å se om han ville helbrede ham på sabbaten, så de kunne anklage ham.
3Og han sier til mannen med den visnede hånden: Stå fram.
4Og han sa til dem: Er det lovlig å gjøre godt på sabbatsdagen, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å drepe? Men de tidde.
9Og da han gikk derfra, kom han inn i deres synagoge.
10Og se, der var en mann med en forkrøplet hånd. Og de spurte ham: Er det lovlig å helbrede på sabbaten? de ønsket å anklage ham.
11Og han sa til dem: Hvilken mann er blant dere som har en sau? Og om den faller i en grøft på sabbaten, vil han ikke ta tak i den og heve den opp?
13Og han la hendene på henne, og straks ble hun rett og priste Gud.
14Men synagogens leder svarte med indignasjon fordi Jesus hadde helbredet på sabbaten og sa til folket: Det er seks dager hvor folk bør arbeide; på dem kan dere derfor komme og bli helbredet, men ikke på sabbaten.
1Og det skjedde mens han gikk inn i huset til en av de fremste fariserne for å spise brød på sabbaten, at de iaktok ham.
2Og se, det var en viss mann foran ham som hadde ødem.
3Og Jesus svarte lovkyndige og fariseere og sa: Er det lov å helbrede på sabbaten?
4Og han tok ham, helbredet ham og lot ham gå.
5Og han svarte dem: Hvem av dere har et esel eller en okse som har falt i en brønn, og vil ikke straks hente det opp på sabbaten?
32Og de brakte til ham en som var døv og hadde talehemning; og de ba ham om å legge hånden på ham.
33Og han tok ham til side fra mengden, la fingrene i ørene hans, spyttet og berørte tungen hans;
34Og han så opp til himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata", det betyr: "Bli åpnet."
35Og straks ble ørene hans åpnet, båndet på tungen hans ble løst, og han talte tydelig.
6Og fariseerne gikk ut, og straks diskuterte de med herodianerne imot ham, hvordan de kunne ta livet av ham.
17Og det skjedde en viss dag, da han underviste, at fariseerne og lovlærerne satt der, som var kommet fra alle byene i Galilea, Judea og Jerusalem; og Herrens kraft var til stede for å helbrede dem.
18Og, se, folk bar inn en lam mann på en seng; og de søkte etter muligheter for å bringe ham inn og legge ham fremfor ham.
8Men da folket så det, beundret de seg, og glorifiserte Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.
23Hvis en mann på sabbaten blir omskåret, for at ikke loven til Moses skal brytes; er dere sinte på meg fordi jeg har gjort en mann helt hel på sabbaten?
2Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten.
23Han tok den blinde mannen i hånden og førte ham ut av byen; og da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han om han så noe.
24Og fariseerne sa til ham: «Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?»
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
41Og Jesus, fylt med medfølelse, rakte ut hånden, berørte ham og sa til ham: Jeg vil; bli ren.
13Og han strakte ut hånden og berørte ham og sa: Jeg vil; bli ren. Og straks forlot spedalskheten ham.
9Og straks ble mannen helbredet, tok opp sengen sin og gikk: og det var sabbat den dagen.
2Og se, de brakte til ham en mann som var lam, liggende på en seng. Jesus så deres tro og sa til den lamme: «Sønn, vær ved godt mot; dine synder er deg tilgitt.»
3Og se, noen av skriftlærde sa i sitt hjerte: «Denne mannen blasfemerer.»
20Og da han så deres tro, sa han til ham: Mann, dine synder er tilgitt.
3Og Jesus rakte ut hånden sin og berørte ham, og sa: Jeg vil; bli ren. Og straks ble han ren fra sin spedalskhet.
7«Hvorfor taler denne mannen slik? Han taler blasfemi; hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
8Og straks, da Jesus merket i sin ånd at de tenkte slik, sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slike ting i hjertene deres?»
9Hvilket er lettere å si til den lamme: ‘Dine synder er deg tilgitt’ eller å si: ‘Stå opp, ta sengen din, og gå?’
40Han har blindet deres øyne og hardnet deres hjerter, så de ikke skal se med øynene, forstå med hjertet og bli omvendt, og jeg skulle helbrede dem.
25Deretter la han hendene igjen på øynene hans og fikk ham til å se opp; og han ble gjenopprettet og så hver mann klart.
2Og noen av fariseerne sa til dem: Hvorfor gjør dere det som ikke er lovlig å gjøre på sabbatsdagene?
51Og Jesus svarte og sa: La det være slik. Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.
5Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er deg tilgitt.»
14Det var sabbat da Jesus laget leire og åpnet øynene hans.
32Og han så seg omkring for å se henne som hadde gjort dette.