Matteus 2:18
I Rama hørtes det en stemme, klage og gråt, stor sorg; Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de finnes ikke.
I Rama hørtes det en stemme, klage og gråt, stor sorg; Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de finnes ikke.
I Rama ble det hørt en røst: klage, gråt og stor sorg. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
"En røst ble hørt i Rama: klage, gråt og høylitt sørging; Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer."
En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor jamring: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
"I Rama ble det hørt en stemme, klage og gråt, og stort sorg, Rakel gråt over sine barn, og ville ikke la seg trøste, for de er ikke."
En røst er hørt i Rama, gråt og høy klage, Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er borte.
I Rama hørtes en røst, gråt og stor klage. Det var Rakel som gråt for sine barn og ikke ville la seg trøste, fordi de ikke er mer.
En røst er hørt i Rama, gråt og høyt skrik, Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
En røst ble hørt i Rama, gråt og mye klage, Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, fordi de ikke var mer.
I Rama ble det hørt en røst, klage, gråt og høyt skrik, Rakel gråt over sine barn, og ville ikke la seg trøste, fordi de ikke er mer.
I Rama ble det hørt en røst med klage, gråt og stor sorg; Rachel gråt over sine barn og fant ingen trøst, for de var borte.
«En røst ble hørt i Rama, klage og gråt og stor sorg, Rakel som gråter over sine barn og ikke vil la seg trøste, for de finnes ikke mer.»
«En røst ble hørt i Rama, klage og gråt og stor sorg, Rakel som gråter over sine barn og ikke vil la seg trøste, for de finnes ikke mer.»
En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
'A voice was heard in Ramah, weeping and great mourning, Rachel weeping for her children, and refusing to be comforted, because they are no more.'
En røst ble hørt i Rama, gråt og høy klage, Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
Udi Rama blev hørt en Røst, Graad og Skrig og megen Hylen; Rachel begræd sine Børn og vilde ikke lade sig husvale, thi de ere ikke (mere i Live).
In Rama was there a voice heard, lamentation, and weeping, and great mourning, Rachel weeping for her children, and would not be comforted, because they are not.
I Rama hørtes en røst, gråt og høy klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, fordi de ikke er mer.
In Ramah there was a voice heard, lamentation, weeping, and great mourning, Rachel weeping for her children, and would not be comforted, because they were no more.
"En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste, fordi de ikke er mer."
'En røst ble hørt i Rama, gråt og høylydte klager, Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de var borte.'
En røst ble hørt i Rama, gråt og stor sorg; Rakel gråt for sine barn, og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
I Rama hørtes skrik, gråt og mye klage, Rakel gråt over barna sine og ville ikke la seg trøste, for de var ikke mer.
A voice{G5456} was heard{G191} in{G1722} Ramah,{G4471} weeping{G2805} and{G2532} great{G4183} mourning,{G3602} Rachel{G4478} weeping{G2799} for her{G846} children;{G5043} And{G2532} she would{G2309} not{G3756} be comforted,{G3870} because{G3754} they are{G1526} not.{G3756}
In{G1722} Rama{G4471} was there{G191} a voice{G5456} heard{G191}{(G5681)}, lamentation{G2355}, and{G2532} weeping{G2805}, and{G2532} great{G4183} mourning{G3602}, Rachel{G4478} weeping{G2799}{(G5723)} for her{G846} children{G5043}, and{G2532} would{G2309}{(G5707)} not{G3756} be comforted{G3870}{(G5683)}, because{G3754} they are{G1526}{(G5748)} not{G3756}.
On the hilles was a voyce herde mornynge wepynge and greate lamentacion: Rachel wepynge for her chyldren and wolde not be conforted because they were not.
On ye hilles was a voyce herde, greate mournynge, wepynge, & lamentacion: Rachel wepynge for her chyldren, and wolde not be conforted, because they were not.
In Rhama was a voyce heard, mourning, and weeping, and great howling: Rachel weeping for her children, and would not be comforted, because they were not.
In Rama was there a voyce hearde, lamentation, wepyng, & great mournyng, Rachel weping for her children, and woulde not be comforted, because they were not.
In Rama was there a voice heard, lamentation, and weeping, and great mourning, Rachel weeping [for] her children, and would not be comforted, because they are not.
"A voice was heard in Ramah, Lamentation, weeping and great mourning, Rachel weeping for her children; She wouldn't be comforted, Because they are no more."
`A voice in Ramah was heard -- lamentation and weeping and much mourning -- Rachel weeping `for' her children, and she would not be comforted because they are not.'
A voice was heard in Ramah, Weeping and great mourning, Rachel weeping for her children; And she would not be comforted, because they are not.
A voice was heard in Ramah, weeping and great mourning, Rachel weeping for her children; And she would not be comforted, because they are not.
In Ramah there was a sound of weeping and great sorrow, Rachel weeping for her children, and she would not be comforted for their loss.
"A voice was heard in Ramah, lamentation, weeping and great mourning, Rachel weeping for her children; she wouldn't be comforted, because they are no more."
“A voice was heard in Ramah, weeping and loud wailing, Rachel weeping for her children, and she did not want to be comforted, because they were gone.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rahel gråtende etter sine barn nektet å la seg trøste, fordi de ikke var der.
16 Så sier Herren: Hold stemmen din tilbake fra gråt, og øynene dine fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren; de skal komme tilbake fra fiendens land.
13 Og da de hadde dratt bort, se, en engel fra Herren viste seg for Josef i en drøm og sa: Stå opp, ta med deg barnet og hans mor, og flykt til Egypt; og vær der til jeg sier ifra, for Herodes vil søke etter barnet for å ta livet av ham.
14 Da han stod opp, tok han barnet og hans mor om natten og dro til Egypt.
15 Og han var der til Herodes døde, slik at det som var sagt av Herren ved profeten, ble oppfylt: "Ut av Egypt har jeg kalt min sønn."
16 Så Herodes, da han så at han var blitt latterliggjort av de vise mennene, ble veldig sint, sendte soldater og drepte alle guttebarn i Betlehem og i hele omegn, fra to år gamle og under, i henhold til den tiden han hadde spurt nøye om av de vise mennene.
17 Da ble det oppfylt som var sagt ved profeten Jeremia, som sier:
28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og for deres barn.
29 For se, dager kommer, da de skal si: Salige er de som ikke har fått barn, og de som aldri har født, og de som aldri har ammet.
19 Men da Herodes var død, se, en engel fra Herren viste seg i en drøm for Josef i Egypt.
20 Og sa: Stå opp, ta med deg barnet og hans mor og dra til Israels land; for de som søkte barnets liv, er døde.
21 Og han stod opp, tok barnet og hans mor og kom til Israels land.
18 Og det skjedde, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne (for hun døde), at hun kalte hans navn Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
19 Og Rakel døde og ble gravlagt på veien til Efrath, som er Betlehem.
16 For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
3 En stemme av gråt skal høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse.
4 Moab er ødelagt; småbarn har fått ropene til å høres.
5 For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
7 Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.
18 Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19 To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
1 Da Rachel så at hun ikke fikk barn med Jakob, ble hun misunnelig på søsteren sin, og sa til Jakob: «Gi meg barn, eller så dør jeg!»
2 Jakobs sinne blusset opp mot Rachel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt livets frukt tilbake fra deg?»
11 På den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som sorgen etter Hadadrimmon i Megiddons dal.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg ta dem bort, så ingen blir igjen; ve dere når jeg forlater dem!
16 Og de dro fra Betel; det var bare en kort vei til Efrath; da fødte Rakel, og hun hadde store smerter.
22 Og Gud husket Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
23 Men ve de som er gravide, og de som ammer, i de kommende dager! For det skal bli stor nød i landet, og vrede over dette folk.
17 Men ve dem som er med barn, og til dem som ammer i de dager!
18 Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er opprørt, og smerten i mitt indre renner ut på jorden, for ødeleggelsen av mitt folk; fordi barna og de som ammes svimer av sult i byens gater.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
19 Ve deg som er gravid, og dere som gir diett i de dager!
11 Og Jacob kysset Rachel, og løftet sin stemme og gråt.
20 Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.
2 Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
35 Og alle sønnene hans og alle døtrene hans sto opp for å trøste ham; men han nektet å la seg trøste; og han sa: For jeg vil gå ned til graven til min sønn i sorg. Slik gråt faren for ham.
37 Å Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og stener dem som er sendt til deg; hvor ofte ville jeg ha samlet dine barn sammen, slik en høne samler sine kyllinger under vingene, men dere ville ikke!
34 Å Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg; hvor ofte ville jeg ha samlet dine barn sammen, som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, men dere ville ikke!
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født i dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet;
2 Og hun var med barn og ropte i fødselsveer, og hadde smerte for å føde.
2 Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
10 Gråt ikke for de døde, sørg ikke over ham; men gråt dypt for ham som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer, eller se sitt hjemland.
4 Og jeg vil ikke ha medynk med hennes barn; for de er barn av utroskap.
18 Deres hjerte ropte til Herren: 'O mur av Sion, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg selv ikke hvile; la ikke ditt hjerte opphøre.'