Nehemja 5:14
Videre, fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tyvende året til det toogtredje år av kong Artakserks, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Videre, fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tyvende året til det toogtredje år av kong Artakserks, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble satt til landshøvding i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettitoende, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre landshøvdingens mat.
Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til guvernør i Juda, fra kong Artaxerxes' tjueende år til hans trettiførste år, det vil si i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist av guvernørens underhold.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Moreover, from the day I was appointed to be governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of King Artaxerxes—twelve years—neither I nor my brothers ate the food allotted to the governor.
Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
Ogsaa fra den Dag, da (Kongen) befoel mig at være deres Fyrste i Judæ Land, (nemlig) fra det tyvende Aar og indtil Kong Artaxerxes to og tredivte Aar, (det er) tolv Aar, aad jeg, (ja) jeg og mine Brødre, ikke Fyrstens Brød.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Judas land, fra det tjuende året til det to og trettiende året av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist av guvernørens brød.
Moreover, from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of Artaxerxes the king, twelve years, neither I nor my brethren have eaten the governor's provisions.
Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden jeg ble utpekt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.
Moreover from the time{H3117} that I was appointed{H6680} to be their governor{H6346} in the land{H776} of Judah,{H3063} from the twentieth{H6242} year{H8141} even unto the two{H8147} and thirtieth{H7970} year{H8141} of Artaxerxes{H783} the king,{H4428} [that is], twelve{H8147} years,{H8141} I and my brethren{H251} have not eaten{H398} the bread{H3899} of the governor.{H6346}
Moreover from the time{H3117} that I was appointed{H6680}{(H8765)} to be their governor{H6346} in the land{H776} of Judah{H3063}, from the twentieth{H6242} year{H8141} even unto the two{H8147} and thirtieth{H7970} year{H8141} of Artaxerxes{H783} the king{H4428}, that is, twelve{H8147}{H6240} years{H8141}, I and my brethren{H251} have not eaten{H398}{(H8804)} the bread{H3899} of the governor{H6346}.
And from the tyme forth that it was commytted vnto me to be a Debyte in the londe of Iuda, namely from the twentieth yeare vnto the two and thirtieth yeare off kynge Artaxerses (that is twolue yeare) I and my brethre lyued not of soch sustenaunbe as was geuen to a Debyte:
And from the time that the King gaue me charge to be gouernour in the lande of Iudah, from the twentieth yeere, euen vnto the two and thirtieth yeere of King Artahshashte, that is, twelue yeere, I, and my brethren haue not eaten the bread of the gouernour.
And from the time foorth that the king committed vnto me to be captayne of them that were in the lande of Iuda, euen from the twentie yere, vnto the thirtie & two yere of king Artaxerxes, that is twelue yeres, I with my brethre liued not of such sustinaunce as was geuen to a captayne.
¶ Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
Also, from the day that he appointed me to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the thirty and second year of Artaxerxes the king -- twelve years -- I, and my brethren, the bread of the governor have not eaten:
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, `that is', twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Now from the time when I was made ruler of the people in the land of Judah, from the twentieth year till the thirty-second year of Artaxerxes the king, for twelve years, I and my servants have never taken the food which was the right of the ruler.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
From the day that I was appointed governor in the land of Judah, that is, from the twentieth year until the thirty-second year of King Artaxerxes– twelve years in all– neither I nor my relatives ate the food allotted to the governor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men de tidligere guvernørene før meg krevde av folket, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti shekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket; men slik gjorde ikke jeg, på grunn av frykten for Gud.
16 Ja, jeg fortsatte med arbeidet på denne muren, og kjøpte ikke land; og alle mine tjenere var samlet der for å arbeide.
17 Videre var det ved mitt bord hundre og femti jøder og ledere, foruten dem som kom fra de hedningene som er rundt oss.
18 Nå var det som ble forberedt for meg daglig en okse og seks utvalgte sauer; også fjærkre ble servert for meg, og engang hver tiende dag fikk jeg et lager av alle slags vin; likevel krevde jeg ikke guvernørens brød, for byrdene var tunge for dette folket.
19 Tenker på meg, min Gud, til det gode, i henhold til alt det jeg har gjort for dette folket.
5 Og han hadde gjort i stand et stort rom for ham. Der hadde de tidligere plassert matoffrene, røkelsen og karene, samt tienden av korn, ny vin og olje, som skulle gis til levittene, sangerne og portvaktene; i tillegg til offrene til prestene.
6 Men på den tiden var jeg ikke i Jerusalem; for i det trettiandre året av Artakserxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter noen dager fikk jeg tillatelse fra ham.
1 Og det skjedde i måneden Nisan, det tyvende året til kong Artaxerxes, at vin var foran ham; og jeg tok opp vinen og ga den til kongen. Nå hadde jeg ikke vært trist i hans nærvær før dette.
2 Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette er en sorg fra hjertet. Da ble jeg veldig redd.
14 Nå, fordi vi får understøttelse fra kongens palass, og det ville ikke være riktig av oss å se kongens vanære, derfor har vi sendt og informert kongen;
6 Deretter reiste Ezra seg fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eliashib; og da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over syndene til dem som var bortført.
8 Dessuten gir jeg et dekret om hva dere skal gjøre mot jødenes eldste for byggingen av dette Guds hus: at kostnader skal gis til disse menn fra kongens midler, inkludert skatten fra elven, slik at de ikke hindres.
11 O Herre, jeg ber deg, la øret ditt være oppmerksomt til bønnen til din tjener, og til bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte navnet ditt; la din tjener lykkes i dag, og gi ham din nåde i denne mannens øyne, for jeg var kongens smaker.
3 Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin kom i munnen min, ei heller smurte jeg meg, før tre hele uker var over.
7 Så jeg tenkte over saken, og jeg irettesatte de ledende, og sa til dem: Dere tar rente fra hverandre, hver av sin bror. Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.
8 Og jeg sa til dem: Vi har, etter vår evne, frikjøpt våre brødre jødene, som var solgt til hedningene; vil dere selv selge deres brødre? Eller skal de selges til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
9 Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av skammen fra de hedenske fiendene våre?
10 Jeg, likeledes, og mine brødre, og mine tjenere, burde også ta penger og korn fra dem; jeg ber dere, la oss slutte med denne utnyttingen.
11 Gjenopprett, ber jeg dere, til dem allerede i dag, deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, samt den delen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har tatt fra dem.
12 Da sa de: Vi vil gjenopprette dem, og vil ikke kreve noe fra dem; vi vil gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og fikk dem til å sverge at de skulle handle etter dette løftet.
13 Og jeg ristet mitt kappe, og sa: Så må Gud riste ut enhver mann fra sitt hus og fra sitt arbeid, som ikke oppfyller dette løftet; slik skal han bli ristet ut og tømt. Og hele menigheten sa: Amen, og priste Herren. Og folket handlet i henhold til dette løftet.
21 Og jeg, ja, jeg, kong Artaxerxes, gir et dekret til alle skatteforvalterne som befinner seg på denne siden av elven, at alt det som Ezra, presten, skriftlærd i loven til himmelens Gud, måtte kreve av dere, skal bli gjort raskt,
22 Opp til hundre talenter sølv, hundre kor med hvete, hundre bad med vin, hundre bad med olje, og salt, uten spesifikasjon.
14 Jeg har ikke spist av dem i min sorg, og jeg har ikke tatt noe av dem bort til urent bruk, eller gitt noe av dem for de døde: men jeg har hørt Herrens, min Guds, røst og har gjort i samsvar med alt du har befalt meg.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
63 Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste ting, før det stod opp en prest med Urim og Thummim.
26 Disse var i dagene til Joiakim, sønn av Jeshua, sønn av Jozadak, og i dagene til Nehemja, guvernøren, og Ezra, presten, skriveren.
65 Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de mest hellige tingene, før det stod frem en prest med Urim og Thummim.
24 Så utskilte jeg tolv av de fremste prestene, Sherebiah, Hashabiah, og ti av deres brødre med dem,
5 Kongen ga dem daglig ransoner av kongens mat og vinen han drakk, og trente dem i tre år, slik at de ved slutten av denne perioden kunne stå foran kongen.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,
6 Og kongen sa til meg, (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7 Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
8 og et brev til Asaf, som overvåker kongens skog, slik at han kan gi meg tre til å lage bjelker til portene i palasset som tilhører huset, til bymuren, og til huset jeg skal inn i. Og kongen ga meg det, i henhold til Guds gode hånd som var over meg.
9 Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt kapteiner og ryttere sammen med meg.
33 Og endret hans fengselsklær: og han spiste alltid brød foran ham alle dagene i sitt liv.
34 Og for hans kosthold, var det en kontinuerlig kost som ble gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en porsjon inntil dagen for hans død, alle dager i hans liv.
13 Og la vårt ansikt bli synlig for deg, sammen med ansiktene til de unge mennene som spiser kongens mat; vurder hva du ser, og gjør det som er best for oss.
21 Så proklamerte jeg en faste der, ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke en rett vei for oss, og for våre små, og for alt vårt gods.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en horde av soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden på veien; fordi vi hadde sagt til kongen at vår Guds hånd er over alle dem for godt som søker ham; men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
29 Han fikk nye klær fra fengselet og spiste brød hver dag foran kongen så lenge han levde.
1 Ord av Nehemja, Hakaljas sønn. Det var i måneden Kislev, det tjuende året, mens jeg var i det praktfulle palasset i Shushan,
14 Husk meg, Gud, angående dette, og glem ikke de gode gjerningene jeg har gjort for Guds hus og for dets tjenester.
30 Slik renset jeg dem fra alle fremmede, og satte prestene og levittene i sine oppgaver, hver enkelt i sitt arbeid.
28 Og har vist meg miskunn for kongen, og hans rådgivere, og for alle kongens mektige prinser. Og jeg ble styrket da hånden til Herren, min Gud, var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel for å dra opp med meg.
5 Tal til hele folkene i landet og til prestene, og si: Når dere har fastet og sørget i den femte og den syvende måneden i disse sytti årene, har dere da fastet med den hensikt å ære meg?
15 på den 24. dagen i den sjette måneden i det andre året av kong Darius.
36 Og de overleverte kongens kommisjoner til kongens stedfortredere, og til guvernørene på denne siden av elven: og de styrket folket, og huset til Gud.
33 For skuebrødet, og for det kontinuerlige matoffer, og for de kontinuerlige brennoffrene, for sabbatene, for nymånen, for de fastsatte høytidene, og for de hellige tingene, samt for syndoffer til forsoning for Israel, og for alt arbeid i vårt Guds hus.
10 Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.