4 Mosebok 13:30
Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.»
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
Then Caleb silenced the people before Moses and said, “We should go up and take possession of the land, for we can certainly do it.”
Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
Men Caleb stillede Folket for Mose og sagde: Lader os jo gaae op og indtage det til Eiendom, thi vi kunne letteligen bemægtige os det.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»
And Caleb quieted the people before Moses, and said, Let us go up at once and take possession, for we are well able to overcome it.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.»
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
Da stillet Kaleb folket foran Moses, og sa: La oss straks dra opp og ta dette landet; for vi er i stand til å overvinne det.
And Caleb{H3612} stilled{H2013} the people{H5971} before Moses,{H4872} and said,{H559} Let us go up{H5927} at once,{H5927} and possess{H3423} it; for we are well able{H3201} to overcome{H3201} it.
And Caleb{H3612} stilled{H2013}{(H8686)} the people{H5971} before Moses{H4872}, and said{H559}{(H8799)}, Let us go up{H5927}{(H8799)} at once{H5927}{(H8800)}, and possess{H3423}{(H8804)} it; for we are well able{H3201}{(H8799)} to overcome{H3201}{(H8800)} it.
And Caleb stylled the murmure of the people agenst Moses sayenge: let vs goo vp and conquere it for we be able to ouercome it.
Howbeit Caleb stylled ye people that was agaynst Moses, and sayde vnto them: Let vs go vp, and conquere the lande, for we are able to ouercome it.
(13:31) Then Caleb stilled the people before Moses, & saide, Let vs go vp at once, and possesse it: for vndoubtedly we shall ouercome it.
And Caleb stylled the people before Moyses, saying: Let vs go vp at once, and possesse it, for we be able to ouercome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilleth the people concerning Moses, and saith, `Let us certainly go up -- and we have possessed it; for we are thoroughly able for it.'
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Then Caleb made signs to the people to keep quiet, and said to Moses, Let us go up straight away and take this land; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, "Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it."
Then Caleb silenced the people before Moses, saying,“Let us go up and occupy it, for we are well able to conquer it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men mennene som gikk opp med ham sa: Vi kan ikke gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32 De brakte frem en negativ rapport om landet de hadde speidet ut for Israels barn og sa: Landet vi utforsket, er et land som fortærer innbyggerne; alle folkene vi så der, var store.
9 Og de svarte: Stå opp, la oss dra mot dem! For vi har sett landet, og se, det er veldig godt! Er dere stille? Vær ikke trege med å gå og ta landet i eie.
12 Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa.
13 Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
14 Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, til i dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: gå opp og ta det i eie, som Herren Gud av dine fedre har sagt til deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.
22 Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
24 Men min tjener Caleb, fordi han hadde en annen ånd, og har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i landet han gikk til, og hans etterkommere skal eie det.
25 (For Amalekittene og Kanaaneerne bodde i dalen.) I morgen skal dere snu om og dra ut i ørkenen på veien tilbake til Rødehavet.»
20 De ga Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
6 Så kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, sa til Josva: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-barnea."
7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-barnea for å utforske landet; for jeg fortalte ham hva jeg hadde sett.
36 Unntatt Caleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham vil jeg gi landet som han har gått på, og til hans barn, fordi han helt har fulgt Herren.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
7 De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.»
32 Vi vil gå over bevæpnet foran Herren inn i Kanaans land, slik at eiendommen vår på denne siden av Jordan kan bli vår.
14 Og Kaleb drev derfra de tre sønnene til Anak, Sheshai, Ahiman og Talmai, Anak-sønnene.
28 Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestede og meget store; i tillegg så vi anakittene der.
29 Amalekittene bor i sør; Hittittene, Jebusittene og Amorittene bor i fjellet; og Kanaanittene bor ved havet og langs Jordan.
7 Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.
12 Markene til byen og landsbyene gav de til Caleb, sønn av Jefunne, som hans eiendom.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit: oppmuntre ham; for han skal føre Israel til å arve det.
24 Så gikk barna inn og eide landet, og du underla dem innbyggerne i landet, kanaaneerne, og gav dem i deres hender, med sine konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville.
18 Og jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å ta i besittelse; dere skal dra over bevæpnet foran deres brødre, barna av Israel, alle som er klare for krig.
10 Men hvis de sier: "Kom opp til oss," da skal vi gå opp; for Herren har overgitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss."
6 V vær sterk og modig, for du skal tildele landet til dette folket, landet jeg sverget å gi deres forfedre.
28 Men gi befaling til Joshua, og oppmuntre ham og styrk ham; for han skal dra over foran dette folket, og han skal føre dem inn i landet som du skal se.
11 Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
12 Unntatt Caleb, sønn av Jefunne, kenizzitten, og Josva, sønn av Nun: for de har fulgt Herren helt og holdent.
8 Se, jeg har satt landet foran dere: gå inn og ta det i eie, som Herren svoret til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
24 Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har overgitt oss hele landet; for alle innbyggerne i landet er redde for oss.
2 Et folk som er stort og høyt, Anaks barn, som du kjenner, og om hvem du har hørt si: Hvem kan stå imot Anakim?
6 Fra Judas stamme, Caleb, sønn av Jefunneh.
30 Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
25 Og de tok med seg frukt fra landet i hendene sine, og brakte det ned til oss, og fortalte oss at det var et godt land som Herren vår Gud gir oss.
17 Men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted: og våre små skal bo i de befestede byene på grunn av innbyggerne i landet.
20 Er landet fruktbart eller magert? Er det skog der, eller ikke? Vær modige og ta med frukt fra landet, for nå var det tid for de første druene.
65 For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
17 Moses sendte dem for å speide i Kanaan og sa: Gå denne veien sørover og dra opp i fjellet.
56 Men markene i byen og landsbyene der, ga de til Kaleb, sønn av Jephunneh.
7 Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
20 Og Moses sa til dem: Dersom dere vil gjøre dette, om dere vil gå bevæpnede foran HERREN til krig,
19 Og navnene på mennene er som følger: Fra Juda-stammen, Kaleb, sønn av Jefunneh.
3 Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9 Men gjør ikke opprør mot Herren; unngå frykt for folket i landet, for de er brød for oss. Deres beskyttelse er borte, og Herren er med oss; frykt dem ikke.»