4 Mosebok 32:7
Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Why would you discourage the hearts of the Israelites from crossing into the land that the Lord has given them?
Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
Og hvi forvende I Israels Børns Hjerte fra at drage over til det Land, som Herren haver givet dem?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
And why discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD has given them?
Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Wherfore discorage ye the hertes of the children of Israel for to goo ouer into the londe which the Lorde hath geue them?
Wherfore turne ye ye hertes of the children of Israel, that they shulde not go ouer in to the londe that the LORDE shall geue them?
Wherefore now discourage ye the heart of the children of Israel, to goe ouer into the lande, which the Lorde hath giuen them?
Wherfore discourage ye the heart of the children of Israel, that they shoulde not go ouer into the lande which the Lorde hath geuen them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Why discourage you the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
and why discourage ye the heart of the sons of Israel from passing over unto the land which Jehovah hath given to them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
Why would you take from the children of Israel the desire to go over into the land which the Lord has given them?
Why do you discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
Why do you frustrate the intent of the Israelites to cross over into the land which the LORD has given them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Slik gjorde deres fedre, da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Og HERRENs vrede ble tent på denne tid, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.
5Derfor sa de, dersom vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli tildelt dine tjenere som en eiendom, og før oss ikke over Jordan.
6Og Moses sa til Gads sønner og Rubens sønner: Skal deres brødre gå til krig, mens dere sitter her?
26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herren, deres Guds befaling:
27Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
7Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.
29Og Moses sa til dem: Hvis Gads sønner og Rubens sønner vil passere med dere over Jordan, hver mann bevæpnet til kamp, foran Herren, og landet blir underlagt dere; da skal dere gi dem landet Gilead som en eiendom:
30Men hvis de ikke vil gå over med dere bevæpnet, skal de ha eiendommer blant dere i Kanaans land.
3Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: gå opp og ta det i eie, som Herren Gud av dine fedre har sagt til deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.
22Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
37Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit: oppmuntre ham; for han skal føre Israel til å arve det.
39Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
25For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, dere rubenitter og gaditter; dere har ingenting med Herren å gjøre: slik vil deres barn få våre barn til å slutte å frykte Herren.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
6V vær sterk og modig, for du skal tildele landet til dette folket, landet jeg sverget å gi deres forfedre.
32Vi vil gå over bevæpnet foran Herren inn i Kanaans land, slik at eiendommen vår på denne siden av Jordan kan bli vår.
23Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.
28Men gi befaling til Joshua, og oppmuntre ham og styrk ham; for han skal dra over foran dette folket, og han skal føre dem inn i landet som du skal se.
31Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.»
41Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.»
52Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir til Israels barn.
47For dette er ikke en tom ting for dere; for det er deres liv: og ved denne tingen skal dere forlenge deres dager i landet som dere går over Jordan for å erobre.
9Og de svarte: Stå opp, la oss dra mot dem! For vi har sett landet, og se, det er veldig godt! Er dere stille? Vær ikke trege med å gå og ta landet i eie.
15Og de kom til rubenittene, gadittene og den halvparten av Manasses barn i Gileads land og spurte dem,
7Dra nå, og legg ut på reisen til amorittenes fjell, og til alle stedene rundt dem, på slettene, i fjellene, i dalene, i sør, ved havet, til kanaaneernes land, og til Libanon, til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har satt landet foran dere: gå inn og ta det i eie, som Herren svoret til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
20Og Moses sa til dem: Dersom dere vil gjøre dette, om dere vil gå bevæpnede foran HERREN til krig,
7De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.»
49Gå opp til dette fjellet Abarim, til fjellet Nebo, som ligger i Moabs land, som ligger overfor Jeriko; og se landet Kanaan, som jeg gir til Israels barn som en eiendom:
9Og rubenittene, gadittene og Manasse sønner vendte tilbake fra israelittene i Shilo, som ligger i Kanaan, for å dra til Gileads land, til eiendommen de hadde fått, etter ordet fra Herren gjennom Moses.
17Hvis du sier i ditt hjerte: Disse nasjonene er større enn jeg; hvordan kan jeg avsette dem?
12Og Herren sa til Moses: Gå opp i dette fjellet Abarim, og se det landet som jeg har gitt til Israels barn.
23Og han ga Josva, Nun-sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig; for du skal føre barna i Israel inn i landet som jeg lovet dem; jeg vil være med deg.
15Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Tal til Israels barn, at de skal gå fremover:
21Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:
42Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
8Med hvem reubenittene og gadittene har mottatt sin arv, som Moses ga dem, på den andre siden av Jordan mot øst, slik som Moses, Herrens tjener, ga dem;
16Og Herren talte til Moses og sa,
1Nå hadde Rubens sønner og Gads sønner en veldig stor mengde kveg: og da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at det var et godt sted for kveg.
2Gads sønner og Rubens sønner kom og talte til Moses, til presten Eleazar, og til de ledende for menigheten og sa:
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
4Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.
7Og Josva sa: "Å, Herre, Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss til amorittene for å utrydde oss? Hadde vi bare vært fornøyde med å bli på den andre siden av Jordan!"