4 Mosebok 14:31
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.»
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.»
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
«Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.»
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men de små barna som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere foraktet.
But your children, whom you said would be plunder, I will bring them in to know the land that you have rejected.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli krigsbytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne landet som dere har foraktet.
Og eders smaae Børn, om hvilke I sagde, de skulle blive til Rov, ja dem vil jeg føre derind, at de skulle kjende det Land, som I have foragtet.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
But your little ones, which you said would be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have despised.
Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.
Men barna deres, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få se landet som dere har avvist.
But your little ones,{H2945} that ye said{H559} should be a prey,{H957} them will I bring in,{H935} and they shall know{H3045} the land{H776} which ye have rejected.{H3988}
But your little ones{H2945}, which ye said{H559}{(H8804)} should be a prey{H957}, them will I bring in{H935}{(H8689)}, and they shall know{H3045}{(H8804)} the land{H776} which ye have despised{H3988}{(H8804)}.
And youre childern whiche ye sayed shuld be a praye the I will bringe in and they shall knowe the londe which ye haue refused
Youre children, of whom ye sayde: They shalbe a spoyle, them wyll I brynge in, so yt they shal knowe the lande, which ye haue refused.
But your children, (which ye said shoulde be a pray) them will I bring in, and they shall knowe the lande which ye haue refused:
But your chyldren whiche ye sayde shoulde be a pray, them I wyll bryng in, and they shall knowe the lande whiche ye haue refused.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
But your little ones, that you said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have rejected.
`As to your infants -- of whom ye have said, A spoil they are become -- I have even brought them in, and they have known the land which ye have kicked against;
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
And your little ones, whom you said would come into strange hands, I will take in, and they will see the land which you would not have.
But your little ones, that you said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have rejected.
But I will bring in your little ones, whom you said would become victims of war, and they will enjoy the land that you have despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:
35 Sannelig, ikke en eneste av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet, som jeg svoret å gi deres fedre,
36 Unntatt Caleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham vil jeg gi landet som han har gått på, og til hans barn, fordi han helt har fulgt Herren.
37 Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit: oppmuntre ham; for han skal føre Israel til å arve det.
39 Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
40 Men dere, snu dere, og ta reisen inn i ørkenen langs veien til Rødehavet.
32 Men dere selv, deres døde legemer skal falle i denne ørkenen.
33 Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år, og bære syndene deres, inntil dere er døde i ørkenen.
34 Dere skal bære syndene deres i førti år, én dag for hvert år, og dere skal erfare hva det vil si å bryte løftet.
35 Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.»
36 Og mennene som Moses sendte for å utforske landet, som kom tilbake og fikk hele menigheten til å mumle mot ham ved å bringe opp en baktalelsessak om landet,
37 Selv disse menn som førte den onde rapporten om landet døde av pesten foran Herren.
29 Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg,
30 Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
22 For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet.
23 Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»
7 Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre, da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.
51 Fordi dere har brutt troen mot meg blant Israels barn ved vannene i Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52 Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir til Israels barn.
17 Men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted: og våre små skal bo i de befestede byene på grunn av innbyggerne i landet.
21 Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:
13 Og at deres barn, som ikke har kjent noe, kan høre og lære å frykte Herren deres Gud, så lenge dere lever i det landet dere nå går over Jordan for å eie.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
31 Og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren, deres Gud, bar dere, som en far bærer sin sønn, på hele veien dere har gått, frem til dette stedet.
28 Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
22 Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
7 Og jeg førte deg inn i et fruktbart land, så du kunne spise frukten av dets rikdom; men da du kom inn, gjorde du mitt land urent og skapte arven min til en avsky.
30 Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, til du er blitt stor, og arver landet.
16 «Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
25 Og de tok med seg frukt fra landet i hendene sine, og brakte det ned til oss, og fortalte oss at det var et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herren, deres Guds befaling:
27 Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
24 Så gikk barna inn og eide landet, og du underla dem innbyggerne i landet, kanaaneerne, og gav dem i deres hender, med sine konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville.
23 Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.
6 Så kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, sa til Josva: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-barnea."
65 For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
14 Kvinnene, de små barna og dyrene deres skal bli igjen i landet som Moses ga dere på denne siden av Jordan; men dere skal gå foran brødrene deres bevæpnet, alle de sterke mennene, og hjelpe dem.
7 De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.»
8 Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
11 Og det skal være når Herren fører deg inn i Kanaanittenes land, som han sverget til deg og dine forfedre, og gir det til deg,
15 For dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen etterlate dem i ødemarken; og dere vil ødelegge hele dette folket.
18 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg fører dere til,
15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land.
5 og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet;
20 For når jeg har ført dem inn i landet som jeg sverget til deres fedre, et land som flyter med melk og honning; og de har spist og blitt mettet, og blitt fete; da vil de vende seg til andre guder, og tjene dem, og provosere meg, og bryte min pakt.