Salmenes bok 80:11
Den sendte ut sine grener til havet, og dens kvister til elven.
Den sendte ut sine grener til havet, og dens kvister til elven.
Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var som sedertre.
Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner som Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine kvister mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Bergene ble dekket av dens skygge, og dens grener som Guds seder.
The mountains were covered with its shade, the mighty cedars with its branches.
Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.
Bjergene bleve skjulte med dets Skygge, og dets Grene (vare) som Guds Cedere.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
Den strakte ut sine greiner til havet og sine skudd til elven.
It sent out its boughs unto the sea, and its branches unto the river.
Den strakte sine grener til havet, sine skudd til elven.
Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener ut mot havet, og sine skudd til elven.
She stretched out hir brauches vnto the see, & hir bowes vnto the water:
Shee stretched out her branches vnto the Sea, and her boughes vnto the Riuer.
She stretched out her braunches vnto the sea: and her bowes vnto the riuer.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
It sendeth forth its branches unto the sea, And unto the river its sucklings.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its arms to the Sea, and its branches to the River.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
Its branches reached the Mediterranean Sea, and its shoots the Euphrates River.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Du har forberedt plass for den, og fått den til å ta dype røtter, og den fylte landet.
10Høydene var dekket med dens skygge, og dens grener var som de vakre sedertreene.
12Hvorfor har du da brutt ned dens gjerder, slik at alle som går forbi plukker dens frukter?
13Villsvinet fra skogen ødelegger den, og de ville dyrene på marken fortærer den.
10Moren din er som en vinranke plantet ved vannet; hun var fruktbar og full av greiner på grunn av mye vann.
11Og hun hadde sterke stenger som septer for dem som hersket; hun var opphøyet blant de tette greinene og viste sin høyde med mengden av sine greiner.
12Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
13Og nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og ørkenaktig land.
14Og ild kom fra en av greinene hennes, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk stang som septer til å herske. Dette er en sørgesang, og skal være til sørgesang.
3Se, assyreren var som et sedertre fra Libanon, vakkert og med dyp skygge; han var høy av vekst, og toppen strakte seg høyt blant de tykkeste greinene.
4Vannene gjorde ham stor; dypet løftet ham høyt, med elvene som rant rundt plantene hans og førte sine bekker til alle trærne på marken.
5Derfor ble han hevet over alle trærne på marken, og greinene hans ble mange og lange fordi vannene fikk ham til å vokse.
6Alle himmelens fugler laget reir i greinene hans, og under greinene hans fikk dyrene på marken sine unger; alle de store nasjonene søkte ly under hans skygge.
7Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av greinene; for roten hans var ved store vann.
8Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
4Han klippet av toppen av sine unge kvister og tok det med til et handelsland; han satte det i en handelsby.
5Han tok også frø fra landet og plantet dem i et fruktbart område; han satte dem ved store elver og gjorde det til et tre.
6Og det vokste til en spredende vinranke med lav høyde, hvis grener bøyde seg mot ham, mens røttene var avhengige av ham: slik ble det en vinranke, som bar grener og skjøt frem skudd.
7Det var også en annen stor ørn med lange vinger og mange fjær: og, se, denne vinrankens røtter bøyde seg mot ham, og den rakk ut sine grener mot ham, slik at han kunne vanne den.
8Den var plantet i god jord ved store elver, for at den kunne bære grener og frukt og bli en god vinranke.
9Si du, Slik sier Herren Gud; Skal den blomstre? Vil han ikke dra opp røttene dens og kutte av frukten dens, så den visner? Den skal visne blant alle bladene sine om våren, uten stor makt eller mange folk til å dra opp røttene dens.
6De strekker seg ut som daler, som hager ved elvebredden, som trær av aloe som Herren har plantet, og som sedertre ved vannkildene.
12Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
13Ved ruinene hans skal alle himmelens fugler bli, og alle dyrene på marken vil være på greinene hans;
14Slik at ingen av alle trærne ved vannene skal heve seg for sin høyde eller skyte opp sin topp blant de tykkeste greinene; ingen som drikker vann, skal bli hevet i sin høyde; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, med dem som går ned i graven.
16Herrens trær er fulle av liv; sedertreene, som han har plantet,
11Treet vokste og ble sterkt; høyden strakte seg opp til himmelen, og utsikten var til hele jorden.
12Bladene var vakre, frukten var mange, og det var mat for alle; dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bygde reir i greinene, og alt liv ble mettet av deg.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stammen dør;
9Likevel, ved vannets duft, vil det knoppes og bære grener.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste grenen av det høye sedertreet og plante den; jeg vil klippe av fra toppen av hans unge kvister en liten kvist, og sette den på et høyt fjell.
23På høyden av Israels fjell vil jeg plante den; den skal bære greiner og frukt og bli et vakker sedertre: under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har senket det høye treet, har hevet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og gjort det.
6Hans greiner skal bre seg ut, og hans pryd skal være som oliventrærne, og hans duft som Libanon.
8For markene i Heshbon lider, og vinen i Sibmah; de mektige i landet har ødelagt de viktigste avlingene; de har nådd Jazer og vandret gjennom ørkenen; grenene strekker seg, de har krysset sjøen.
16Han er grønn foran solen, og hans grein skyter frem i hagen sin.
15Og vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen som du har gjort sterk for deg selv.
19Min rot strakte seg ved vannene, og dugg lå hele natten på grenen min.
7Den har ødelagt min vinmark og barket mitt fikentre; den har gjort det helt bart og kastet det bort; greinene er blitt hvite.
10Og trærne sa til figentreet: Kom du og regjer over oss.
11Men figentreet svarte dem: Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt for å bli hersker over trærne?
12Da sa trærne til vinstokken: Kom du og regjer over oss.
9Fjell, og alle bakker; fruktbare trær, og alle sedertre:
16Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
21Dets blader var vakre, og frukten var mye, og i det var mat for alle; under det bodde dyrene på marken, og på dets grener hadde fuglene i himmelen sitt tilhold.
8For han skal være som et tre plantet ved vannene, som sprer sine røtter ved elven, og han ser ikke når varmen kommer, men bladene forblir grønne; han skal ikke bekymre seg i tørkesåret, og han skal ikke slutte å bære frukt.
5For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og umodne druer begynner å modnes, skal han både kutte av kvistene med beskjæringsverktøy, og ta bort og hogge ned greinene.
12Fuglene har sine reder der og synger blant grenene.
17Bjelken i vårt hus er av sedertre, og våre takstoler er av furu.