Romerbrevet 10:21
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og motvillig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og motvillig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et ulydig og motsigende folk.
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydig og imotsettende folk.»
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydige og vrangvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut hendene til et ulydig og gjenstridig folk.
Om Israel sier han: Hele dagen har jeg utstrakt mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydigt og motsigelsesfullt folk.
Men til Israel sier han: 'Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydigt og opprørsk folk.'
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But concerning Israel He says: 'All day long I have held out My hands to a disobedient and obstinate people.'
Men til Israel sier han: 'Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.'
Men til Israel siger han: Jeg udstrakte mine Hænder den ganske Dag til et ulydigt og gjenstridigt Folk.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But to Israel he says: "All day long I have stretched out My hands to a disobedient and contrary people."
Men til Israel sier han: "Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og trassig folk."
Men om Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og motstridende folk.»
Men når det gjelder Israel, sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig og motsigelsesorientert folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
But{G1161} as to{G4314} Israel{G2474} he saith,{G3004} All{G3650} the day long{G2250} did I spread out{G1600} my{G3450} hands{G5495} unto{G4314} a disobedient{G544} and{G2532} gainsaying{G483} people.{G2992}
But{G1161} to{G4314} Israel{G2474} he saith{G3004}{(G5719)}, All{G3650} day long{G2250} I have stretched forth{G1600}{(G5656)} my{G3450} hands{G5495} unto{G4314} a disobedient{G544}{(G5723)} and{G2532} gainsaying{G483}{(G5723)} people{G2992}.
And agaynst Israel he sayth: All daye longe have I stretched forth my hondes vnto a people yt beleveth not but speaketh agaynst me.
But vnto Israel he sayeth: All the daye loge haue I stretched forth my handes vnto a people yt beleueth not, but speaketh agaynst me.
And vnto Israel hee sayth, All the day long haue I stretched foorth mine hand vnto a disobedient, and gainesaying people.
But agaynst Israel he sayeth: All day long haue I stretched foorth my handes vnto a people that beleueth not, but speaketh agaynst me.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
and unto Israel He saith, `All the day I did stretch out My hands unto a people unbelieving and gainsaying.'
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But about Israel he says; All the day my hands have been stretched out to a people whose hearts were turned away, and who put themselves against my word.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
But about Israel he says,“All day long I held out my hands to this disobedient and stubborn people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Se, her er jeg, til et folk som ikke har bedt om meg; jeg er funnet av dem som ikke har søkt etter meg; jeg sa, Se, her er jeg, her er jeg, til en nasjon som ikke kjenner mitt navn.
2 Jeg har strukket ut hendene mine hele dagen til et opprørsk folk, som velger sine egne veier; de følger sine egne tanker;
18 Men jeg sier, Har de ikke hørt? Ja, virkelig, deres budskap har nådd ut over hele jorden, og deres ord til jordens ender.
19 Men jeg sier, Kjenner ikke Israel dette? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på dem som ikke er folk, og på en uforstandig nasjon vil jeg tenne min vrede.
20 Men Esaias er meget modig og sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.
24 Fordi jeg har kalt, og dere har nektet; jeg har strukket ut hånden min, og ingen har lagt merke til;
11 Men mitt folk ønsket ikke å høre på meg; og Israel ville ikke ha meg.
4 Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de skal falle under de drepte.
5 Å, assyreren, han er min vredes stav, og staven i hans hånd er min harme.
25 Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
13 Dessuten talte Herren til meg og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivt sinn folk.
30 Likevel holdt du tålmodig ut med dem i mange år, og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter; likevel ville de ikke høre; derfor gav du dem i hendene på folkene i landene.
8 Som det står skrevet: Gud har gitt dem en søvnens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre; helt til i dag.
22 Men du har ikke ropt på meg, O Jakob; du har blitt trett av å henvende deg til meg, O Israel.
7 Mitt folk er tilbøyelig til å vende seg bort fra meg: selv om de kaller på den Høyeste, vil ingen ære ham.
21 Manasse, Efraim; og Efraim, Manasse; og sammen skal de stå imot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
1 Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han ber til Gud mot Israel og sier:
11 For som beltet sitter tett rundt livet på en mann, slik har jeg gjort hele Israels hus og hele Judas hus nære til meg, sier Herren, for at de skal være mitt folk, ett navn, en ros og en ære; men de ville ikke høre.
9 Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"
19 Og Israel gjorde opprør mot Davids hus inntil denne dag.
10 I førti år var jeg skuffet over denne generasjonen, og sa: Det er et folk som feiler i hjertet, og de har ikke kjent mine veier:
6 Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres urettferdigheter, som nektet å høre mine ord; de har gått etter andre guder for å tjene dem: huset Israel og huset Juda har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg; for de vil ikke lytte til meg, for hele Israels hus er sta og hardhjertet.
12 Syrerne foran, og filisterne bak; og de skal åpent fortære Israel. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13 For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
23 Jeg løftet også min hånd mot dem i ørkenen, så jeg ville spre dem blant hedningene og drive dem ut i landene;
30 For som dere tidligere ikke trodde på Gud, men nå har fått hans barmhjertighet gjennom deres vantro,
13 Å, om mitt folk hadde lyttet til meg, og Israel hadde gått i mine veier!
9 For dette er et opprørsk folk, barn som lyver, som ikke vil høre loven til Herren:
11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»
9 Mine øyne gråter av nød; Herre, jeg kaller på deg hver dag, jeg strekker ut hendene mine mot deg.
20 Han har strukket ut sine hender mot dem som er i fred med ham; han har brutt sin pakt.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet bort din lov, og drepte dine profeter som forkynte mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de provoserte deg sterkt.
21 De har gjort meg jaloux med det som ikke er Gud; de har provosert meg til vrede med sine tomme ting; jeg vil gjøre dem jaloux med de som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til vrede med en tåpelig nasjon.
23 Men dette folket har et opprørsk hjerte; de har revoltert og dratt bort.
25 Som han også sier i Hosea: Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og hennes elskede, som ikke var elsket.
26 Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt levende Guds barn.
27 Esaias roper også om Israel: Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
7 For jeg har ivrig sagt til deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, jeg har vært tidlig ute for å si: Adlyd min stemme.
10 Likevel skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan telles; og det skal skje at i det sted som ble sagt til dem: 'Dere er ikke mine folk', vil det bli sagt til dem: 'Dere er Guds levende sønner.'
31 O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, har stått opp tidlig og talt, men dere hørte ikke; og jeg kalte dere, men dere svarte ikke.
3 Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til en opprørsk nasjon som har gjort opprør mot meg; de og deres fedre har forbrutt seg mot meg, helt fram til denne dagen.
21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.
10 Derfor ble jeg opprørt over den generasjonen og sa: De feiler alltid i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.
10 La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se, og la deres rygg alltid bøye seg.
1 Israel er en tom vinranke som kun gir frukt til seg selv; etter sin egen frukt har han økt antallet altere; i takt med velstanden i landet har de laget vakre avguder.
10 Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.