Jesaja 10:4
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de skal falle under de drepte.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de skal falle under de drepte.
Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
uten å bøye seg for fangenes byrde, og uten å falle under de døde; på tross av alt dette vender ikke hans vrede tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
I frykt for at alle blir bøyd under fangene og faller blant de drepte? I alt dette vil ikke hans vrede vende tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele sammen med fangene, vil de falle blant de drepte. Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de vil falle blant de drept; for alt dette er ikke nok til å stilne hans vrede – hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele under fangenskap, og falle blant de drepte? Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
There will be nothing left but to bow down among prisoners or fall among the slain. Yet for all this, His anger has not turned away, and His hand is still stretched out.
Uten annet valg enn å bøye dere blant fangene eller falle blant de drepte. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
at Enhver ikke skulde blive bøiet under de Bundne og falde under de Ihjelslagne? i alt dette vender ikke hans Vrede tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Uten meg skal de bøye seg blant de fangne, og de skal falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Without me, they shall bow down among the prisoners, and they shall fall among the slain. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
De skal bare bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg vil de bøye seg i fangenskapens sted, og falle blant de drepte. Likevel har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
De vil bare bøye seg under fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
... For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
They shall{H1115} only bow down{H3766} under the prisoners,{H616} and shall fall{H5307} under the slain.{H2026} For all this his anger{H639} is not turned away,{H7725} but his hand{H3027} is stretched out still.{H5186}
Without me they shall{H1115} bow down{H3766}{(H8804)} under the prisoners{H616}, and they shall fall{H5307}{(H8799)} under the slain{H2026}{(H8803)}. For all this his anger{H639} is not turned away{H7725}{(H8804)}, but his hand{H3027} is stretched out still{H5186}{(H8803)}.
that ye come not amonge the presoners, or lye amonge the deed? After all this shal not the wrath of the LORDE ceasse, but yet shal his honde be stretched out still.
Without me euery one shall fall among them that are bound, and they shall fall downe among the slayne: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
That when I withdrawe my hand, ye come not among the prysoners, nor lye among the dead? After all this doth not the wrath of the Lorde ceasse, but yet is his hande stretched out styll.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without Me it hath bowed down In the place of a bound one, And in the place of the slain they fall. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
... For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
They will only bow down under the prisoners, and will fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
You will have no place to go, except to kneel with the prisoners, or to fall among those who have been killed. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Å, assyreren, han er min vredes stav, og staven i hans hånd er min harme.
6 Jeg vil sende ham mot en hyklerisk nasjon, og til folk som vekker min vrede, vil jeg gi ham ordre om å ta bytte, ta fanger, og tråkke dem ned som gjørme på gaten.
25 Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
26 Og han vil heve et banner for nasjonene fra langt borte, og vil kalle dem fra jordens ender; se, de skal komme raskt.
12 Syrerne foran, og filisterne bak; og de skal åpent fortære Israel. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13 For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
24 Derfor sier Herren GUD av hærer: O mitt folk som bor i Sion, vær ikke redd for assyreren: han skal slå deg med en stang, og skal løfte opp sin stav mot deg som i Egypt.
25 For enda en liten stund, så skal vreden opphøre, og min vrede i deres ødeleggelse.
26 Og Herren av hærer skal reise opp en pisk for ham i henhold til nedslaktingen av Midian ved Oreb-fjellet; og som hans stav var over havet, slik skal han løfte den opp etter Egypts vis.
8 Da skal assyreren falle for sverdet, ikke av en mektig manns hånd; sverdet, ikke av en svak manns hånd, skal fortære ham. Han skal flykte fra sverdet, mens hans unge menn vil bli forvirret.
9 Og han skal flykte til sin sterke festning av frykt; hans fyrster skal være redde for banneret, sier Herren, hvis ild brenner i Sion, og hvis ovn er i Jerusalem.
21 Manasse, Efraim; og Efraim, Manasse; og sammen skal de stå imot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
12 Derfor skal det skje at når Herren har fullført sitt verk på Sion og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av kongens fast hjerte og hans stolte prakt.
13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort dette, og ved min visdom; for jeg er klarsynt: Jeg har flyttet grensene, røvet deres skatter, og lagt dem under som en modig mann.
4 Og om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet, og det skal felle dem; og jeg vil se til dem med harme, ikke med velvilje.
25 At jeg vil knuse assyreren i mitt land, og på mine fjell tråkke på ham: da skal hans åk bort fra dem, og hans byrde bort fra deres skuldre.
26 Dette er formålet som er bestemt over hele jorden: og dette er hånden som er strukket ut mot alle nasjoner.
2 Om de graver seg ned til dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; om de klatrer opp til himmelen, vil jeg hente dem ned derfra.
31 For ved stemmen til Herren skal assyreren bli nedslått, han som slo med en stang.
32 Og i hvert sted hvor staven går, som Herren skal legge på ham, skal det være med tamburiner og harper: og i striden skal han kjempe med det.
14 Og jeg vil føre deg bort med dine fiender inn i et ukjent land; for en ild er tent i min vrede, som skal brenne mot deg.
8 Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
15 Og jeg vil utføre hevn i vrede mot folkene, så de aldri før har opplevd.
13 Og han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han vil gjøre Ninive til en ødemark, som en ørken.
11 Og han skal gå gjennom havet med lidelser, og skal slå bølgene i havet, og alle dypene i elven skal tørke opp; og Assyrias stolthet skal bli nedbrakt, og Egypts scepter skal forsvinne.
5 Og jeg vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede og raseri, og med stor harme.
5 Han skal ikke vende tilbake til Egypt; assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å komme tilbake.
6 Sverdet skal hvile over hans byer og vil fortære hans avling, på grunn av deres egne planer.
3 Og hva vil dere gjøre på den dagen Herren besøker, og i ødeleggelsen som skal komme langt borte?
10 Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, som sier: Det onde skal ikke overvinne oss eller hindre oss.
6 Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
4 Han har strukket sin bue som en fiende; med sin høyre hånd står han som en motstander, han drepte alt som var vakkert i Sions telt; han utøste sin vrede som en brennende ild.
17 Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vise nåde mot deres foreldreløse og enker; for hver enkelt av dem er en hykler og onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
15 Selv om jeg har bundet og styrket armene deres, forestiller de seg fortsatt ondsinnede planer mot meg.
6 Han som slo folket i sinne med vedvarende angrep, han som regjerte over nasjonene i raseri, er forfulgt, og ingen hindrer ham.
13 Hvis Gud ikke trekker tilbake sin vrede, må de stolte bøye seg for ham.
11 Når greinene visner, skal de brytes av; kvinnene kommer og setter fyr på dem; for det er et folk uten forståelse: derfor vil han som skapte dem ikke føle medlidenhet med dem, og han som former dem, vil ikke vise dem nåde.
38 Jeg har såret dem så de ikke kunne reise seg: de er falt under mine føtter.
18 Sannelig, Herre, kongene av Assyria har lagt øde alle nasjoner og deres land,
11 Herre, når din hånd er løftet, vil de ikke se; men de skal se og bli skamfulle over sin misunnelse mot folket; ja, ild fra dine fiender skal fortære dem.
23 Men jeg vil gi den i hendene til dem som undertrykker deg; som har sagt til deg: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt kroppen din som bakken, og som gaten, for dem som gikk over.
10 Jeg har til hensikt å straffe dem; folket skal samles mot dem når de faller i ondskap.
8 Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
4 Ut fra ham kom hjørnesteinen, ut fra ham naglen, ut fra ham stridsbuen, ut fra ham kom alle undertrykkerne.
31 Jeg vil utgyte min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg i flammen av min harme, og overgi deg i hånden på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
14 Åket av mine synder er bundet av hans hånd; de er samlet og hviler på min nakke; han har latt min styrke svinne; Herren har overlatt meg til dem, fra hvem jeg ikke kan reise meg.
18 Dine hyrder sover, O konge av Assyria; dine edle ligger i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
12 Slik sier Herren: Selv om de er stille, og mange, vil de bli kuttes ned når han passerer gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
6 Og de skal ødelegge Assyriens land med sverd, og Nimrods land ved inngangene; slik skal han befri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land og trår inn i våre grenser.
4 De drepte skal falle i kaldeernes land, og de som blir drept i hennes gater.